Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Men det gjør jo ikke far til noe mindre interessert fordi han ikke gidder å sette seg inn i hver minste lille ting på samme måte som vi gjør? For det første så drives vi jo av hormoner. Jeg hadde en TRANG til å snakke med andre gravide om alt mulig som handlet om baby, som han ikke hadde. Det betyr ikke at han var mindre interessert i barnet, han hadde bare ikke samme behovene.

Han er ikke en dårligere pappa fordi han ikke ser behov for å sette seg inn i tingene på samme måte som jeg gjør, på samme måte som jeg ikke er en dårligere mamma enn de som leser diverse oppdragelsespedagogikkartikler. Det er jo også personlighetstyrt. Jeg tar barneoppdragelsen litt go-with-the-flow og gjør det som faller naturlig, akkurat som han ikke ser behovet for å utforske ned til detalje hva vi trengte til en baby fordi det finnes butikker etter ungen er født om man ser behovet for ting.

Enig i det sjø. Poenget mitt er bare at det så absolutt finnes kjønnsrollemønster i forhold til det å vente eller ha baby. Om det er hormonelt eller skyldes samfunnsmessige rolleforventninger er en interessant diskusjon. Er det et problem? Jeg drømmer om en verden med like rolleforventninger for begge kjønn jeg, jeg tror nemlig det kunne ført til en del positive ting. Vi er på vei, men det er langt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som derimot irriterer meg og som jeg syns viser mangel på likestilling er pappaer som "er barnevakt" for egne barn. :gaah:

Ja, eller som er "flinke til å hjelpe til"!

Vi har noen jevnlige diskusjoner på sånt noe her i heimen. Det er jo ikke sånn at jeg er gravid enda, eller vi har noen konkrete planer, men jeg er livredd for det fraværet av likestilling jeg stort sett ser blant våre venner. Vi bor på bygda og det merkes. Barna er først og fremst mors ansvar, særlig i begynnelsen. Og klart, det fysiske rundt det gjør jo at det fort blir sånn, men jeg orker ikke å sitte hjemme alene helg etter helg fordi jeg jo "uansett må være der, så han kan jo finne på noe med venner" eller at det bare er jeg som vet hvor bleiene er. Nå er jeg litt krisemaksimerende på forskudd, men den greia der funker ikke for meg. Jeg har ikke gått på skole i 900 år bare for at det alltid skal være jeg som må prioritere å være hjemme med syke barn, redusere stillingsprosent for å rekke å både levere og hente eller lignende. Som jeg ser skjer hver dag ...

Det er kanskje litt ekstra vanskelig for meg å svelge fordi jeg har hatt både pappa og stefar som har vært usedvanlig nærværende i livet mitt, som blant annet har hatt forlenget pappaperm uten lønn og lignende.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser allerede fordelingen av "arbeidsoppgaver" under svangeskapet. For min del vet jeg allerede hvilken vogn, bilsete, innredning, klær og lignende jeg vil ha når vi får barn. Slikt bruker han ikke nevneverdig mye tid på å tenke på, men jeg vet at han kommer til å spørre meg om mye, følge nøye med på fødselkurs og hos JM, være støtte for meg og hjelpe til med ting jeg ikke kan (lufte hunden, praktiske gjøremål). Han kommer aldri til å sitte på noe forum, og jeg forventer det heller ikke, men jeg både tror og håper at han vil sette seg inn i rollen - lese bøker, følge med hos JM, google det han kan.

Mitt ønske om barn har vært tilstede i mange år. Og jeg føler meg klar psykisk til det ansvaret. Her føler begge seg klare, men mannen ønsker å vente til vi har trygghet og stabilitet (vi er begge studenter). Så det er jo opplagt at jeg da har lest mer, planlagt mer og alt når ventetiden før første prøving er mange år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett det problemet selv. Jeg følte et behov for å oppsøke et miljø med totalt likesinnede, hormonelle gravide damer når jeg selv var det :P For meg var det ting som var viktige, materialistiske ting blandt annet og jeg var kjempe opptatt av farger, utstyr, hvilket merket som var best og sette meg inn i all verdens mulige situasjoner som kunne oppstå.

Hvis det hadde vært slik at jeg ikke ville gjøre disse tingene, og han hadde fått ansvaret for alt dette materialistiske så hadde han gjennomført det uten problemer. På en helt annen måte. Han hadde sikkert googlet "Førstegangspakker baby" og kjøpt alt i ferdige pakker levert på døren uten å bry seg om verken farger, mønster, stoff eller lignende :lol:

Derimot så har vi aldri hatt problemet med å "passe barnet sitt" her hjemme. Fra babyen var født har det vært like mye hans barn som mitt barn. Han har sikkert stått opp mer om natten enn meg, og skiftet flere bleier. Han velger naturlig barna fremfor pc/tv/andre aktiviteter og det er aldri så jeg må spørre om å finne på noe nårjeg har hundetreninger el om han er hjemme. Det er våre barn, og han har også like mye rett på barna som jeg har. Noe annet hadde vært totalt uaktuelt her hjemme. Jeg er for tiden mye alene pga jobben men når tar det igjen når han er her heldigvis :P Jeg får angst av tanken på de som "passer på barnet sitt" :P Han er ikke "bare pappaen", men en fullverdig forelder, men alt som innebærer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et veldig fornuftig reflektert innlegg, @Aya. Dårlig magefølelse kommer ikke helt utav det blå. :)

Ups, jeg ser jeg glemte å få det med, men! Her er ikke samboeren min imot meg, heldigvis. Han er nok mye mer klar for å være engasjert og aktivt deltakende enn majoriteten av våre mannlige venner i området. Men, det er ting det er kjempeviktig for meg å snakke mye om før det blir en realitet, hvis vi aldri hadde klart å bli enige nå er det jo lite som tilsier at vi hadde blitt enige etter barnet var født. Særlig fordi det ikke akkurat kryr av gode forbilder (etter mitt syn) i omgangskretsen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det sjø. Poenget mitt er bare at det så absolutt finnes kjønnsrollemønster i forhold til det å vente eller ha baby. Om det er hormonelt eller skyldes samfunnsmessige rolleforventninger er en interessant diskusjon. Er det et problem? Jeg drømmer om en verden med like rolleforventninger for begge kjønn jeg, jeg tror nemlig det kunne ført til en del positive ting. Vi er på vei, men det er langt igjen.

Det er vel stor forskjell på likestilling og like rolleforventninger.

Jeg syntes det å forvente det samme av to personer blir HELT feil. Likestilling for meg er at valgene er like for begge kjønn, at man selv velger. Om det forventes at jeg og samboer er like interessert i alle aspekter av det å ha barn så mener jeg utviklingen har blitt feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kjære er forresten veldig god på å finne tester om ting. Så om vi skal ha noe utstyr så sjekkes det opp på alle mulige måter, for vi må jo ha det som har kommet best i test.

Der har jeg kanskje en annen framgangsmåte ved å heller spørre om erfaringer på forum, for om feks to babycaller har fått likt testresultat er det gjerne praktiske egenskaper som kan gjøre stor forskjell i hverdagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller som er "flinke til å hjelpe til"!

Vi har noen jevnlige diskusjoner på sånt noe her i heimen. Det er jo ikke sånn at jeg er gravid enda, eller vi har noen konkrete planer, men jeg er livredd for det fraværet av likestilling jeg stort sett ser blant våre venner. Vi bor på bygda og det merkes. Barna er først og fremst mors ansvar, særlig i begynnelsen. Og klart, det fysiske rundt det gjør jo at det fort blir sånn, men jeg orker ikke å sitte hjemme alene helg etter helg fordi jeg jo "uansett må være der, så han kan jo finne på noe med venner" eller at det bare er jeg som vet hvor bleiene er. Nå er jeg litt krisemaksimerende på forskudd, men den greia der funker ikke for meg. Jeg har ikke gått på skole i 900 år bare for at det alltid skal være jeg som må prioritere å være hjemme med syke barn, redusere stillingsprosent for å rekke å både levere og hente eller lignende. Som jeg ser skjer hver dag ...

Det er kanskje litt ekstra vanskelig for meg å svelge fordi jeg har hatt både pappa og stefar som har vært usedvanlig nærværende i livet mitt, som blant annet har hatt forlenget pappaperm uten lønn og lignende.

Ikke sant? Er endel sånn her og, både hos oss og resten av bygda. Uten at jeg skal henge ut Bonden, for han er veldig flink med henne, skifter på henne, henter og leverer osv. Men er endel andre ting som det liksom bare er "mor" som må fikse og sånn er det. Så jeg syns det er veldig viktig at du tar de diskusjonene FØR dere får barn, før det blir et problem. Kan hende dere sklir inn i spor som du ikke liker så er det lettere å rette på det om dere har snakket om det før.

Jeg sliter mest med at det for "alle" er åpenbart MIN jobb at barnet har kontakt med besteforeldre på farsiden. Den nekter jeg faktisk å godta. :aww: (Bonden har skjønt greia :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjokolade har jeg måtter kutte ut, men må også kutte ut melkeprodukter, en skive med ost går greit men ikke mer enn det.. Urolig frøken som endelig sovnet på meg. Så da får hun sove på meg også får lunsjen vente..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'n ønsket seg barn, jeg så på det nesten som en skjebne verre enn døden :lol:

Barnet kom og var stort sett bare mitt plutselig, unntatt når det skulle vises frem.

Samlivsbruddet gjorde underverker for papparollen da. Når jeg ikke var der måtte ting takles helt selv og man kunne ikke ta med seg barnet til bestemor hver eneste gang.

Jeg undersøkte ikke en dritt under svangerskapet omtrent. Bare hva jeg kunne spise ol.

Vi kjøpte en god vogn og et bra bilsete og jeg kjøpte inn litt klær etc jeg syntes var søtt, resten var arv.

Jeg hadde ikke den trangen til å planlegge så mye rett og slett..

Jeg merker at jeg er litt slik enda. Dette er det eneste forumet jeg prater barn og baby på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel stor forskjell på likestilling og like rolleforventninger.

Jeg syntes det å forvente det samme av to personer blir HELT feil. Likestilling for meg er at valgene er like for begge kjønn, at man selv velger. Om det forventes at jeg og samboer er like interessert i alle aspekter av det å ha barn så mener jeg utviklingen har blitt feil.

Jeg synes heller ikke man skal forvente det samme av to personer, jeg snakker om to kjønn. Og det jeg altså er litt usikker på er om man faktisk velger selv, eller om det skyldes kjønnsroller som vi blir tillært fra vi jenter får vår første dukke. Men det kan godt være at denne diskusjonen har tatt stor nok plass i denne tråden nå, og jeg har absolutt ikke ment å kritisere dere for redebyggingen. Klart mødre skal bygge rede og kose seg med det!

(Og det burde kanskje fedre kost seg litt mer med også?) :teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag kom beskjeden om at det blir vikingprosjekt i barnehagen neste år og at det lokale vikinglauget vil samarbeide med barnehagen.

Vårens prosjekt er fisk og undervannsliv.

Gjett 3 ganger hvilket barn som har dratt i gang hele greia...

Ingen skal si at min sønn ikke har et smittende engasjement i hvertfall :lol:

Når han gikk i småbarnsavdeling skremte han først opp de andre barna med å tvinge dem til å gå planken og hoppe i havet før han gjorde de alle til små sjørøvere og det ble arrangert kaptein sabeltann - dag.

For ikke å snakke om ABBA-disco fordi han sang Mamma Mia 24/7 når han var 1..

Jupp jupp. . Jeg burde kanskje beklage til noen foreldre :lol:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips til kommende foreldre er å kjøpe seg ei svak nattlampe som kan stå på om natta uten å forstyrre søvnen..

For å slå på vanlig lampe kan vekke lille nurk, og det er veldig greit å ha litt lys slik at man kan se hvordan babyen ligger, mtp dyne og alt, og særlig ved samsoving og amming..

Å bruke det gjorde i alle fall nettene mine veldig mye lettere, bruker det enda faktisk, og gjør at nettene blir mer "hel" for babyen også til tross for amming.. For ho mi våknet veldig av at jeg slo på min vanlige nattlampe, og jeg følte jeg ikke hadde nok kontroll i starten til å holde på i bekmørket :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har på lys i gangen og døra på gløtt :) Blir mørkt nok på rommet, samtidig som vi ser konturer og greier å finne frem til det som trengs :) Har ofte snakket om å kjøpe nattlampe/svakere pære til de vi har, men vi har visst begge to hukommelsen til en demenspasient :icon_redface: Ungen er jo bare 7 mnd, liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har barnehagene deres noe opplegg rundt solformørkelsen?

Det har ikke A sin.

Blir det sett stygt på hvis jeg tar han ut av barnehagen noen minutter for at han skal få det med seg?

Ikke at jeg har kjøpt briller enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...