Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Nå har junior funnet ut at det er helt uaktuelt å sove uten kroppskontakt. Legger jeg han ned er det ildskriking umiddelbart. Men er jeg rask og legger meg inntil roer han seg og sovner. Så nå ligger vi her da og sover lur...:P

 

Skrevet

Vi har vært i svømmehallen i dag, og ei lita frøekn digger det, og hylte av glede så og si nonstop fr vi kom i hallen til vi dro :lol: 

  • Like 4
Skrevet
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

IMG_3592_zpsz6kff3qf.jpg

IMG_3385_zpsndbe1zdy.jpg

Mine fine :) (Fotograf Elisabet Larsen)

Veldig fine! :wub: Lillemor ble helt betatt av "gutt og vovva!" her. :wub: 

 

  • Like 1
Skrevet

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Skrevet
Akkurat nå, Aya skrev:

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Her fikk vi i uke 19 beskjed om at de fra da av vurderte det fra uke til uke hvor lenge lillegutt hadde det bra i magen pga økt trykk i blodstrømmen til livmoren (altså en motstand et sted), pluss litt annet. Var derfor forberedt på å få en ekstrem prematur baby, men han fikk være der inne til uke 35 :) Krysser fingrene for at det går like bra hos dere! Syns det høres lurt med full sykemelding en periode (kommer det fra hun som SKULLE jobbe uansett, selv om både jobben og sykehuset maste om å få sykemelde meg 100% fra uke 8 :lol: Endte med først 100% fra uke 15-18 ca, deretter 50% sykemelding før jeg ble sykemeldt 75% og fikk jobbe 1 dag i uken et par uker. )

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Aya skrev:

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Kan avgjøre for deg jeg? Sykemelding! Du skriver jo selv at du ikke har mer å gi utover ruging :hug: 

  • Like 3
Skrevet
1 minutt siden, Aya skrev:

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Da skal jeg si det mamman min sier til meg; " Du gjør allerede verdens viktigste jobb, det er IKKE noe nederlag å gi det fullt fokus en periode" :) SF er ikke noe å spøke med, så det er bra du blir fulgt opp. Det går jo an å be om å få komme innom fastlegen for blodtrykksmåling feks en gang mellom de andre kontrollene også, hvis det gjør at man føler seg tryggere...

  • Like 4
Skrevet
5 minutter siden, Aya skrev:

Liten oppdatering herfra etter sykehusdag i dag. Kynnerne er vurdert som plagsomme, men ufarlige. Men snuppa er litt liten, det er litt lite fostervann og det er litt dårlig gjennomstrømning til morkaken, så jeg må følges veldig tett opp fremover med tanke på både akutt svangerskapsforgiftning og om hun får nok næring. Jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt på sykehuset, men det er klart at det ikke er noe gøy når ting ikke er helt som det skal. Særlig når man ikke kan gjøre noe til eller fra for å påvirke det. Skal på neste kontroll på sykehuset om to uker, og sjekke urinprøve+blodtrykk ukentlig fremover, og skal til fastlege i morgen for å vurdere om det er på tide med full sykmelding noen uker. Det sitter så uendelig langt inne, men jeg vet ikke om jeg har så mye å gi utover det å ruge akkurat nå ... Og jeg har jo fremdeles kynnere dagen lang. Åh, sukk. Jeg skulle ønske noen tok avgjørelsen for meg (legen sa at jeg rett og slett ble nødt til å vurdere det selv, i samråd med fastlegen). 

Jeg har luksusen av å ha barnet ut av magen og kjenner på den betingelsesløse kjærligheten som venter deg om noen måneder, så ha det med i tanken når jeg sier dette; valget ditt er fryktelig enkelt, om legen mener du bør sykemeldes så gjør du det. Du har en datter inne i magen som du kommer til å bli like glad i som jeg er i min sønn, du aner ikke hvor enkelt dette valget egentlig er. Jobben er der om 1 år, tiden med datteren din er lånt på innsiden så vel som på utsiden. 

Jeg forstår så godt følelsen og ønsket om å jobbe, så veldig, veldig godt! Men du kjenner på anelsen av det du har i vente, kjærligheten, det er lett å lese i innlegget ditt. Det er klart det er vanskelig. Så sett din lit til legene, de er ikke pliktbundet på samme måte som deg og de har kun dere to og deres beste å ta hensyn til.

Masse lykke til! :heart: 

  • Like 8
Skrevet

Signerer Mari sitt innlegg.  Det de fryktelig frustrerende og kan føles som et nederlag å bli sykemeldt i svangerskapet,  men du verden så mye viktigere barnet er enn alt annet når det kommer til stykket .  Det er mye bedre å være føre var.  

  • Like 1
Skrevet

@Aya  Først og fremst: :hug: Krysser fingre og tær for at alt er blir bra med lillefrøkna.  Så kan jeg jo si at jeg og stritta i mot sykemelding, det satt veldig langt inne. Men eneste jeg sitter igjen med i ettertid er "anger" på at jeg var så skrekkelig sta. Det var ikke verdt det for min del.

 

  • Like 1
Skrevet

Og ja @Aya, jeg syns ikke du skal tenke lenge overhodet ang sykmelding, dette er bare en avgrenset periode i livet ditt, jobbe får du gjøre seinere. Pass på deg selv og jenta di nå :) 

 

Merker det selv, til tross for at jeg egentlig har fin form, så er allerede jobben nedprioritert, mye lavere terskel for å være hjemme nå enn før jeg ble gravid (eneste plagen jeg har er egentlig hodepine, men er plagsomt nok og når jeg vet jeg ikke trengs på jobb akkurat den dagen tar jeg heller noen timer ekstra på senga enn å dytte i meg masse smertestillende, slik jeg gjorde før). Jobben er ikke verdt det, selv om jeg selvsagt liker jobben min innmari godt og gjerne vil jobbe frem til termin!

  • Like 1
Skrevet

Jeg stemmer med de andre @Aya.. Det er egentlig ikke verdt å sette helsa på spill for å være på jobb.. Hadde selv tatt sykemelding hvis jeg hadde mulighet til det.. 

Men sånt går det ikke når man ikke har noen særlig lang kontrakt og trenger å jobbe seg opp inntekt til permisjon.. 

  • Like 1
Skrevet

Dere er noen ordentlige godinger! Soniser er best i verden - man kan være mer eller mindre fullstendig fraværende i et halvt år, og likevel bli omsluttet av den kjente sonis-kjærligheten så fort man stikker snuten inn. Jeg har nok landet på sykmelding jeg også. Problemet mitt er jo egentlig mest at ikke det er noen leger som har sagt tydelig at "nå er det på tide med 100 %", for jeg liker best å høre det. Men jeg vet jo at fastlegen min har ønsket å sykmelde meg mer i hele høst på grunn av alle de andre tingene, så jeg vet jo det ikke blir noen motstand å få heller. Jeg får kjenne på og høre på magefølelsen. Og dere. 

 

(Og @Mari - jeg ble helt på grinærn av innlegget ditt. Du har så rett. Det er jo bare en som er viktig her - og det er ikke jobb). 

  • Like 9
Skrevet

Vi har begynt å legge L i 18-19tiden, og da sover han til 21-2130 før han skal ha mer mat. Han spiser litt, noen ganger sovner han igjen mens andre ganger må vi gå med han fordi alt er fælt. I dag var en sånn dag. Han spiste kl 21, og ville ikke roe seg igjen, så da gikk jeg med han. Lillegutt lo, og lo og lo litt til. Måtte bare gi meg med det etter en stund, for han hadde skikkelig latterkrampe og da går det ikke å sove. :wub: 

  • Like 1
Skrevet

Hvis blikk kunne drepe..... Når jeg leverte i barnehagen i dag kom en jente bort, pekte på meg og sa "min mamma". Tror den jenta skal være glad Tuva er fryktelig snill og veldig lite voldelig. ::D Men det blikket!

Skrevet
12 minutter siden, soelvd skrev:

Hvis blikk kunne drepe..... Når jeg leverte i barnehagen i dag kom en jente bort, pekte på meg og sa "min mamma". Tror den jenta skal være glad Tuva er fryktelig snill og veldig lite voldelig. ::D Men det blikket!

L har nok litt ressursforsvar når det gjelder meg også:P Hadde en periode hvor hun løp bort og sa "MIN mamma" hver gang noen andre pratet med meg. Nå bare brøyter hun seg imellom og er veeeldig kosete:P

Skrevet
14 timer siden, Wednesday skrev:

Kan avgjøre for deg jeg? Sykemelding! Du skriver jo selv at du ikke har mer å gi utover ruging :hug: 

Henger meg på den avgjørelsen. Absolutt!

Skrevet
28 minutter siden, *Marianne* skrev:

L har nok litt ressursforsvar når det gjelder meg også:P Hadde en periode hvor hun løp bort og sa "MIN mamma" hver gang noen andre pratet med meg. Nå bare brøyter hun seg imellom og er veeeldig kosete:P

 

Ja, i barnehagen til Tuva og. Alle er veldig opptatt av hvem som er hvem sine foreldre. Tror hun så litt svart et øyeblikk når noen sa at jeg var mammaen til en annen :P Blir spennende med en baby til, haha. 

  • Like 1
Skrevet

[syt]Yey da var man rammet av forkjølelse selv, og som vanlig blir jeg alltid skikkelig dårlig. Verk i ryggen/kroppen, og kald og varm om hverandre i tillegg til verk i bihulene.

Hjelper ikke med tilstoppede melkeganger som nå snart er over, som betyr gått over i melkeblemme så amming er driiitvondt... 

Det hjelper ikke at lillegutt også har forhøyet temperatur noe som nok forklarer at han er litt sutrete idag. Selvfølgelig jobber mannen langt inne i et fjell så det er umulig å få tak i ham.. [/syt]

 

Og til deg Aya så syntes jeg også det skinner igjennom at sykmelding nok er det beste for dere begge, også håper jeg alt går fint fremover :)

Skrevet

Når jeg hører om kollegaer som bruker opp til 5 timer på å få ungen til å sovne så skjønner jeg hvor lett jeg har hatt det.  Ja, vi våkner tidlig. Men han våkner blid og han sovner med et smil... 

Unger som gråter og gråter og nekter å sove må være mye mer utmattende. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...