Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Da er senga flyttet inn på soverommet vårt så inatt skal C få teste den ut. Tenker han bare kan ha babyrede oppi der så har han en fin trygg plass.

Kjenner jeg har helt angst for krybbedød eller lignende, føler meg som den hønemoren. Tenk at jeg vurderte å la han sove på eget rom fra dag 1, yeah right!

De anbefaler jo å sove på samme rom frem til babyen er 1 år. :)
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Lenge siden @Arielle har skrevet her inne - hvordan går det med dere? :)

Hvor mange er dere som har fått eller skal ha baby i 2015? Virker ut som om det er så mange av dere :P

Jeg har termin i slutten av juni :)
Skrevet

De anbefaler jo å sove på samme rom frem til babyen er 1 år. :)

Leste det også og da var jeg ikke i tvil. Men hadde uansett ikke klart å ha han på et annet rom, er jo gullegutten til mor :)

Og apropo gullegutter, midt på gulvet ligger en avslappet Tetris. Det går bare bedre og bedre, og vi tenkte å la han være her inne i natt i og med at C blir liggende høyt oppe i sprinkelsenga.

  • Like 2
Skrevet

Her sover frøkna i sleepy headen i senga vår, veldig greit i forhold til nattamminga, også kan jeg lett se til henne om hønemoren i meg våkner i løpet av natta :lol: tenker vi flytter hun over i mini sprinkelsenga som står inntil senga vår når hun er rundt 4 mnd. For da starter vi opp med litt grøt og sånn, kanskje hun ikke trenger så mye nattamming da :)

  • Like 1
Skrevet

Her sover frøkna i sleepy headen i senga vår, veldig greit i forhold til nattamminga, også kan jeg lett se til henne om hønemoren i meg våkner i løpet av natta :lol: tenker vi flytter hun over i mini sprinkelsenga som står inntil senga vår når hun er rundt 4 mnd. For da starter vi opp med litt grøt og sånn, kanskje hun ikke trenger så mye nattamming da :)

Hadde han i sleepyheaden i senga i natt, men det ble trangt og jeg fikk liksom ikke sove ordentlig. Så nå prøver vi dette, sprinkelsenga er rett ved siden av meg (bare teit det ikke er sprinkler på kortsiden) så jeg trenger bare reise meg litt så ser jeg ham. Men det gjenstår å se om dette fungerer da :P
  • Like 1
Skrevet

Hadde han i sleepyheaden i senga i natt, men det ble trangt og jeg fikk liksom ikke sove ordentlig. Så nå prøver vi dette, sprinkelsenga er rett ved siden av meg (bare teit det ikke er sprinkler på kortsiden) så jeg trenger bare reise meg litt så ser jeg ham. Men det gjenstår å se om dette fungerer da :P

Tenker det er godt å være hjemme igjen! :) Husker jeg bare ville fortest mulig hjem fra barselhotellet, syntes det var så mye mas med alle som kom på rommet hele tiden og alt vi skulle gjøre da vi var der.

M sov i redet mellom oss de første ukene, deretter i redet sitt i sprinkelsenga frem til hun var ca fire måneder. Nå sover hun på eget rom, men har fortsatt redet i senga si da, ellers turner hun bare rundt oppi der :P

  • Like 1
Skrevet

Hadde han i sleepyheaden i senga i natt, men det ble trangt og jeg fikk liksom ikke sove ordentlig. Så nå prøver vi dette, sprinkelsenga er rett ved siden av meg (bare teit det ikke er sprinkler på kortsiden) så jeg trenger bare reise meg litt så ser jeg ham. Men det gjenstår å se om dette fungerer da :P

Hadde hun i sprinkelsenga de første dagene men hun havnet oppi senga vår i løpet av natta, så fant ut at hun like gjerne kunne sove der så lenge hun må ha mat på natta. Pluss at jeg sov like dårlig da som når hun er i senga vår :lol: Men er trangt ja :P

Her må vi "stroppe" hun fast, hvis ikke er det armer og bein hit og dit og hun vekker seg selv :P så først pakkes hun inn i helseteppr og så strammer vi et fleeceteppe rundt/over headen og fester det på undersiden av den. Da ligger hun som "sild i tønne" , sover godt og vekker ikke seg selv :P spent på hvordan hun skal få til å sove når hun er for stor for headen. Hun er snart altfor lang for den :o:lol:

  • Like 1
Skrevet

Ikke bare bare med soving skjønner jeg nei. Første økt gikk ihvertfall veldig bra og første nattamming endte med at jeg faktisk fikk gitt begge bryst uten at han sovnet i det hele tatt (var bytte av bæsjebleie imellom da). Ting begynner å bli litt mer naturlig nå :)

  • Like 4
Skrevet

Hmm. Jeg trenger litt tips, og håper noen har vært borti det samme. Brage er veldig søt, men litt slitsom på natta. Han er så himla kosete. Han sover i senga vår, alt annet er uaktuelt fra sånn 1-2-3-4-tiden, hilsen Brage. Full protest, roer seg på sekundet han havner i vår seng. Men det er helt ok, det er ikke dét som er problemet. Problemet er kosingen. Han stryker, klemmer, dulter, stryker forsiktig, stryker voldsomt (nesten slår) i søvne. De "rolige" nettene hjelper det å legge seg utenfor rekkevidde. De urolige nettene begynner han å gråte, og kravler i ørska etter for å komme nær. Noen ganger hjelper det å legge seg i skje med han, og holde han fast, men ofte blir han sur, for han vil jo stryyykeee! Stryke masse, stryke lenge, stryke kraftig, stryke hardt. Og han kan holde på i timesvis. Jeg har ikke sjans til å sove. What to do?

Han ble ett år i mars.

Skrevet

De anbefaler jo å sove på samme rom frem til babyen er 1 år. :)

Gjør de? Det har jeg aldri hørt? Mine sov i senga mi mer eller mindre til de kom i puberteten, de :teehe: De hadde egne rom, altså :P Jesper barnebarn på straks 10 mndr flyttet rett inn på eget rom, da den lille familien kom tilbake til Oslo for et par måneder siden. Han sover mye bedre og stort sett sover han i strekk en 10 - 11 timer hver eneste natt. De har jo baby-call og hører jo med èn gang han lager lyd. Han er av den tålmodige sorten, så han leker gjerne med seg selv og bamsene sine, når han våkner. Lykken i livet er å gå inn til en liten tass som strekker armene mot deg og gliser med sine to riskorn :heart:

  • Like 1
Skrevet

Hmm. Jeg trenger litt tips, og håper noen har vært borti det samme. Brage er veldig søt, men litt slitsom på natta. Han er så himla kosete. Han sover i senga vår, alt annet er uaktuelt fra sånn 1-2-3-4-tiden, hilsen Brage. Full protest, roer seg på sekundet han havner i vår seng. Men det er helt ok, det er ikke dét som er problemet. Problemet er kosingen. Han stryker, klemmer, dulter, stryker forsiktig, stryker voldsomt (nesten slår) i søvne. De "rolige" nettene hjelper det å legge seg utenfor rekkevidde. De urolige nettene begynner han å gråte, og kravler i ørska etter for å komme nær. Noen ganger hjelper det å legge seg i skje med han, og holde han fast, men ofte blir han sur, for han vil jo stryyykeee! Stryke masse, stryke lenge, stryke kraftig, stryke hardt. Og han kan holde på i timesvis. Jeg har ikke sjans til å sove. What to do?

Han ble ett år i mars.

Jeg bare resignerte jeg.

A koste håret mitt hver eneste natt til han bikket 3. Med kose menes å trekke ut de tynne hårene i tinningen og bak ørene.

Men det ble faktisk mer søvn på den måten enn å prøve å få meg unna.

Nå har det snudd. Han klenger sjeldent lengre. Det er jeg som klenger :lol:

Sannsynligvis ikke det du ønsket å høre :P

Mulig det er mulig å få bukt med det hvis man er litt mindre bløthjertet enn meg, men jeg tenkte at han skulle få all tryggheten han trengte siden han flyttet i mellom 2 hjem. Da fikk jeg heller ofre litt nattesøvn.

@ida : det har noe med at mor har lavere terskel for å sjekke om babyen puster hvis de sover på samme rom. De mener at mange babyer reddes av morsinstinktet og barn våkner oftere hvis de deler rom med foreldrene. Å våkne oftere er en bra ting når de er under 1 år :)

Selv om det ikke føles sånn for de voksne :P

  • Like 4
Skrevet

Tiden går så fort, i dag er det 3 mnd. siden frøkna kom til verden :o:wub:

7DB7D95A-61FF-4310-BD63-384583D7BA86_zps

Merker hun utvikler seg masse og utrolig fort, og lærer seg nye ting stadig. Veldig morsomt å følge med på hun altså :ahappy:

  • Like 8
Skrevet

Jeg bare resignerte jeg.

A koste håret mitt hver eneste natt til han bikket 3. Med kose menes å trekke ut de tynne hårene i tinningen og bak ørene.

Men det ble faktisk mer søvn på den måten enn å prøve å få meg unna.

Nå har det snudd. Han klenger sjeldent lengre. Det er jeg som klenger :lol:

Sannsynligvis ikke det du ønsket å høre :P

Mulig det er mulig å få bukt med det hvis man er litt mindre bløthjertet enn meg, men jeg tenkte at han skulle få all tryggheten han trengte siden han flyttet i mellom 2 hjem. Da fikk jeg heller ofre litt nattesøvn.

Hehe, på en måte betryggende med slike "råd", det hjelper å godta det. Jeg vil gi han den nærheten han trenger. Han trenger åpenbart mye nærhet.

En venninne av meg sammenlignet han med en kattunge som er tatt for tidlig fra moren sin, og det er egentlig en veldig god sammenligning. For når han "koser" (les poker, slår og klyper) så lager han ofte trutmunn og smattelyder. Han savner nok ammingen, og han hadde sikkert vært fornøyd om han fikk tilbudt puppen. Men det er uaktuelt av diverse grunner...

Har vurdert å tilvenne han bamser. Men jeg har min tvil, for han søker veldig etter hud. Å ta en død gris(unge) i senga er heller ikke helt aktuelt :P

Skrevet

Tiden går så fort, i dag er det 3 mnd. siden frøkna kom til verden :o:wub:

Postet bilde

Merker hun utvikler seg masse og utrolig fort, og lærer seg nye ting stadig. Veldig morsomt å følge med på hun altså :ahappy:

Herlighet så nydelig! Stråler av glede :)
  • Like 1
Skrevet

Hehe, på en måte betryggende med slike "råd", det hjelper å godta det. Jeg vil gi han den nærheten han trenger. Han trenger åpenbart mye nærhet.

En venninne av meg sammenlignet han med en kattunge som er tatt for tidlig fra moren sin, og det er egentlig en veldig god sammenligning. For når han "koser" (les poker, slår og klyper) så lager han ofte trutmunn og smattelyder. Han savner nok ammingen, og han hadde sikkert vært fornøyd om han fikk tilbudt puppen. Men det er uaktuelt av diverse grunner...

Har vurdert å tilvenne han bamser. Men jeg har min tvil, for han søker veldig etter hud. Å ta en død gris(unge) i senga er heller ikke helt aktuelt :P

Jeg har prøvd alt av bamser og kosekluter på A. Fungerer ikke.

Han må ha meg. Eller bikkja :P

Hund fungerer *ler*

Skrevet

Herlighet så nydelig! Stråler av glede :)

Takk :D hun er stort sett veldig blid og skravler i ett sett. Kan nesten ikke se på henne når jeg ammer for da bare begynner hun å glise og skravler og ler og glemmer helt å spise :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har prøvd alt av bamser og kosekluter på A. Fungerer ikke.

Han må ha meg. Eller bikkja :P

Hund fungerer *ler*

Haha. Brage er veldig glad i å kose kattene. Hunden bryr han seg ikke om. Men katt kan nok funke. Spørs bare om katt er like enig :P den kosingen er jo ikke direkte koselig :P
Skrevet

Hehe, på en måte betryggende med slike "råd", det hjelper å godta det. Jeg vil gi han den nærheten han trenger. Han trenger åpenbart mye nærhet.

En venninne av meg sammenlignet han med en kattunge som er tatt for tidlig fra moren sin, og det er egentlig en veldig god sammenligning. For når han "koser" (les poker, slår og klyper) så lager han ofte trutmunn og smattelyder. Han savner nok ammingen, og han hadde sikkert vært fornøyd om han fikk tilbudt puppen. Men det er uaktuelt av diverse grunner...

Har vurdert å tilvenne han bamser. Men jeg har min tvil, for han søker veldig etter hud. Å ta en død gris(unge) i senga er heller ikke helt aktuelt :P

Ho mi er også klengete og sover enda i senga vår (15mnd).. Hun henger bokstavelig talt i bh'n titt og stadig i løpet av natta, ligger så tett inntil som mulig, holder i det hun får til og "ammer" i søvne.. Selv om hun fortsatt ammer..

Bare mi skal kose tæra samtidig, så det er bein litt overalt også.. Plutselig får man også en fot i trynet fordi da skal vi vistnok kose foten :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...