Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner det begynner å bli ganske tungt å være gravid nå, men etter en tur på føden i går kveld/natt pga regelmessige sammentrekninger ca hvert 5. minutt så har jeg fått ny energi. Det er alt for tidlig å komme ut nå, han får holde seg inne i 5 uker til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Snart avreise :) Venter bare på at de som skal ta føllingsprøven kommer, og det tar tydeligvis tid... Puppene har plutselig vokst (siste timene er jeg sikker på) så nå er det rett ut å skaffe en ny amme-BH! PS jeg vet det tar tid før det stabiliserer seg, men den ene jeg har er litt for trang rundt og var altfor liten i cupen igår, så den er ikke bedre idag. Også ser jeg nå hvor greit det kan være med en funksjonell amme-topp som også er comfy. Men veldig deilig å vite at vi snart er hjemme, holdt på å måtte bli en natt til pga gulsott, men blodprøven var mye bedre enn antatt :D Og får å være partypooper så syntes jeg det var koselig og trygt og gå gravid. Ble litt lei siste dagene, men det var mest fordi jeg kjedet meg. Men så har jeg hatt veldig bra form hele veien. Men fikk jo igjen med fødselen, samme som Krilo var det vel :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil lue er skikkelig krise. Så krise at tilogmed de i barnehagen bytter :lol:

@MorBilly jeg fikk fullstendig nok i uke 37. Helt og totalt, stod i dusjen og bare gråt fordi jeg ikke orket mer. Dette var en fredag, mandagen etter kom hun da, så slapp å gå i mange uker til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at jeg koste meg med å være gravid, selv om jeg sikkert har glemt (fortrengt) ubehag og frustrasjon. Jeg var en sånn en som strikket og sydde og gledet meg, og solte meg litt i omgivelsenes positive oppmerksomhet. Første barnebarn på begge sider (selv om broren min slo meg med tre uker på grunn av for tidlig fødsel, den sniken), og så hadde jeg liksom hatt lyst på baby helt siden jeg lekte med dukker. Men du verden så plutselig jeg var ferdig med graviditet og babyer etter nummer to! Tidligere hadde jeg tenkt at jeg kanskje skulle ha både tre og fire, men etter nummer to var det plutselig så veldig nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart avreise :)Venter bare på at de som skal ta føllingsprøven kommer, og det tar tydeligvis tid...Puppene har plutselig vokst (siste timene er jeg sikker på) så nå er det rett ut å skaffe en ny amme-BH!PS jeg vet det tar tid før det stabiliserer seg, men den ene jeg har er litt for trang rundt og var altfor liten i cupen igår, så den er ikke bedre idag.Også ser jeg nå hvor greit det kan være med en funksjonell amme-topp som også er comfy.Men veldig deilig å vite at vi snart er hjemme, holdt på å måtte bli en natt til pga gulsott, men blodprøven var mye bedre enn antatt :DOg får å være partypooper så syntes jeg det var koselig og trygt og gå gravid. Ble litt lei siste dagene, men det var mest fordi jeg kjedet meg. Men så har jeg hatt veldig bra form hele veien.Men fikk jo igjen med fødselen, samme som Krilo var det vel :P

Å, ble du litt mørbanka under fødsel du å? :P

Så deilig å skulle komme hjen i dag da. Husker så godt turen hjen og den første tiden hjemme og alle følelsene som bare veltet frem i det vi var på vei hjem. Sippa jevnt og trutt i 3-4 uker :lol:

Et par gode amme bh og ammetopper er gull verdt. Jeg hat kjøpt 2-pakningene med t-skjorter på hm og er fornøyde med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, ble du litt mørbanka under fødsel du å? :P

Så deilig å skulle komme hjen i dag da. Husker så godt turen hjen og den første tiden hjemme og alle følelsene som bare veltet frem i det vi var på vei hjem. Sippa jevnt og trutt i 3-4 uker :lol:

Et par gode amme bh og ammetopper er gull verdt. Jeg hat kjøpt 2-pakningene med t-skjorter på hm og er fornøyde med de :)

Det ble litt medfart ja, vannet gikk 20.00 lørdag, så bygget det seg opp noen murringer som aldri rakk å komme oftere enn 5-6min før vi skulle inn igjen 20.00 søndag. Da besluttet de igangsetting, og ettersom jeg var moden men kun 1cm ble valget riestimulerende drypp. Holdt på med det og tens smertestillende frem til 3-4 på natta (tror det var klokkeslettet) da var jeg oppe i 4cm og riene var så smertefulle at epidural ble neste skritt. Etter epiduralen ble satt inn fikk jeg hentet meg litt inn med mye mindre smertefulle rier, men allerede ved 5cm kjente jeg er skikkelig pressebehov og måtte jobbe aktivt for å puste meg igjennom riene uten å presse. Dette ble bare verre og verre, og nådde ikke full åpning før 10.30ish og da fikk jeg endelig lov å gi etter for pressebehovet litt forsiktig. Men innen 12.30ish var jeg helt utslitt og ingen baby, så da ble sugekopp løsning og 12.34 var han endelig ute. Veldig nære sjanse for hastekeisersnitt noe jeg er så takknemlig for at jeg slapp, og som også hjalp meg med litt ekstra krefter på slutten, ikke pokker om jeg skulle ha jobbet så hardt og så lenge, for så å ende opp med keisersnitt.

Vet ikke hvordan fødselen kategoriseres i den store sammenheng, men for meg var det ihvertfall langt og tungt. Hadde jo knapt sovet siden vannet gikk pga svært ubehagelige murringer. Og jeg undervurderte virkelig behovet for hvile da, jeg burde tvunget meg selv til å slappe av/sove mye mer. Men vi kom oss helskinnet igjennom alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykken over å bli forstått :wub: Lillemor stod over lekassa og begynte å bli skikkelig frustrert fordi hun ikke fikk ut den leka hun skulle ha. Så jeg spør "Hva skal du ha da?" "bibi!" Bibi er kortversjon av bebi, som da er dukka. Såååå glad da jeg plukket dokka rett ut og gav til henne :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykken over å bli forstått :wub: Lillemor stod over lekassa og begynte å bli skikkelig frustrert fordi hun ikke fikk ut den leka hun skulle ha. Så jeg spør "Hva skal du ha da?" "bibi!" Bibi er kortversjon av bebi, som da er dukka. Såååå glad da jeg plukket dokka rett ut og gav til henne :ahappy:

Her i huset snakker vi ikke, men hun tar hendene til oss og legger hånda vår på det hun vil ha.. eller så peker hun :P

Vi er veldig god på tegnspråk og fysisk kommunikasjon :lol:

#duvetduerhundemenneskenår..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at jeg koste meg med å være gravid, selv om jeg sikkert har glemt (fortrengt) ubehag og frustrasjon. Jeg var en sånn en som strikket og sydde og gledet meg, og solte meg litt i omgivelsenes positive oppmerksomhet. Første barnebarn på begge sider (selv om broren min slo meg med tre uker på grunn av for tidlig fødsel, den sniken), og så hadde jeg liksom hatt lyst på baby siden jeg lekte med dukker. Men du verden så plutselig jeg var ferdig med graviditet og babyer etter nummer to! Tidligere hadde jeg tenkt at jeg kanskje skulle ha både tre og fire, men etter nummer to var det plutselig så veldig nok.

Jeg håper jeg får en sånn visshet om noen måneder. Jeg har på en måte lyst på tre barn, men egentlig synes jeg to er nok. Foreløpig er planen å se om vi overlever nr 2 :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselen din var nesten som å lese om min @SiriEveline . Tok laaaang tid for hver cm. Alt tok egentlig lang tid. Hos meg måtte de ta vannet da, ikke at det hjalp stort :P fikk også rie drypp ting uten at det hjalp heller :P

Slapp sugekoppen da, men de hadde den og tang klar samt kontaktet ang hastesnitt. Men de fikk dyttet og lirket hun litt oppi der så de fikk justert den armen som stoppet det :P

Hvordan er formen din nå da?

Edit: jeg ser også i ettertid at jeg ikke burde vært så sta og ikke ta imot epidural, hadde nok fått hentet meg litt mer inn da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset snakker vi ikke, men hun tar hendene til oss og legger hånda vår på det hun vil ha.. eller så peker hun :P

Vi er veldig god på tegnspråk og fysisk kommunikasjon :lol:

#duvetduerhundemenneskenår.... :lol:

:lol: Herlig! Pekes her og, og tar på tingene hun vil ha, men hun prøver alltid å snakke først, sier en hel haug på kaudervelsk eller hva det nå er hun snakker. Så da er lykken desto større når hun får det hun vil ha med bare ord. :D

Driver å planlegger barnerom, så om noen har noen gode tips å komme med så er det bare å hyle ut. Bittelite rom da, skal ha inn sprinkelsenga og en vanlig seng som vi skal ha som kosesofa/seng med masse gode puter og kosedyr. Og en tallerkenhylle som skal være til bøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselen din var nesten som å lese om min @SiriEveline . Tok laaaang tid for hver cm. Alt tok egentlig lang tid. Hos meg måtte de ta vannet da, ikke at det hjalp stort :P fikk også rie drypp ting uten at det hjalp heller :P

Slapp sugekoppen da, men de hadde den og tang klar samt kontaktet ang hastesnitt. Men de fikk dyttet og lirket hun litt oppi der så de fikk justert den armen som stoppet det :P

Hvordan er formen din nå da?

Edit: jeg ser også i ettertid at jeg ikke burde vært så sta og ikke ta imot epidural, hadde nok fått hentet meg litt mer inn da.

Fortsatt en slags sliten, men allikevel ganske god form. Men fy søren så sulten! Også spiser jeg 3 brødskiver og er jaggu sulten igjen kort tid etter :P

De siste timene etter epiduralbytte så pep maskinen om en trykkfeil. Men dette skjedde visst av og til og var bare å trykke vekk. Etter fødsel og under fjerning av epiduralen så ser Pål at slangen ut har ligget i klem. Så man kan jo lure på om den hindret tilførsel for det føltes ikke ut som jeg hadde noe smertestillende etter det, tvertimot var det vondere enn de verste riene før epiduralen. Men vi får jo aldri vite det sikkert.

Men imponert over effekten av disse tens greiene, rett og slett elektroder eller noe sånt som gir små støtt i ryggen for å fjerne fokus fra riesmertene. Funket utrolig bra til å begynne med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontroll hos jordmor i dag og alt var som det skulle :) Han har hodet ned og godt nede i bekkenet, men hun turde ikke fastslå om han har festet seg enda siden jeg kjenner omtrent like mye bevegelse og spark over hele magen og det føles om om han snurrer rundt der inne :P God tid fortsatt da, bare uke 32 foreløpig.

Fikk spurt om "menssmertene" jeg våknet av natt til i forgårs. Hun syntes det hørtes ut som modning, og ikke var noe å bekymre seg over så lenge det ikke ble veldig kraftig og regelmessig. Noen som har opplevd modningssmerter/modningsrier såpass tidlig? Hvordan kjentes det ut for dere som har hatt slike? For meg var det som menssmerter lavt nede foran på magen, som kom og gikk i styrke men ikke helt forsvant før det ga seg helt etter ca en halvtime. Neste dag var det litt ømt og svake, svake mensmurringer nesten hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt en slags sliten, men allikevel ganske god form. Men fy søren så sulten! Også spiser jeg 3 brødskiver og er jaggu sulten igjen kort tid etter :P

De siste timene etter epiduralbytte så pep maskinen om en trykkfeil. Men dette skjedde visst av og til og var bare å trykke vekk. Etter fødsel og under fjerning av epiduralen så ser Pål at slangen ut har ligget i klem. Så man kan jo lure på om den hindret tilførsel for det føltes ikke ut som jeg hadde noe smertestillende etter det, tvertimot var det vondere enn de verste riene før epiduralen. Men vi får jo aldri vite det sikkert.

Men imponert over effekten av disse tens greiene, rett og slett elektroder eller noe sånt som gir små støtt i ryggen for å fjerne fokus fra riesmertene. Funket utrolig bra til å begynne med :)

Jeg husker også at jeg var ekstremt sulten i dagene etter fødsel. Følte jeg aldri ble mett!

De epiduralpumpene klikker i vinkel om det er noe fysisk som hindrer flow i slangen, det går ikke an å ignorere det varselet. Om den er misfornøyd med trykket, så går det an å ignorere det når den varsler om det. Jeg har brukt mye tid med overfølsomme pumper :aww:

Epiduralen hjalp ikke meg noe særlig heller. Den tok bare smertene i magen, men det var jo ryggsmerten jeg syntes var ekstremt vonde. Jeg skulle ønske man kunne sette fødslen på pause så man kunne få sovet og hentet seg litt inn igjen så man hadde krefter til slutten.

Noen som har tips til gode amme-bher? Sist hadde jeg to veldig gode fra change. De kunne jeg jo få til mine mål. De sportsBH typene var jo komfertable men ble jo alt for store i omkrets og krøp langt oppover ryggen. I mindre størrelser ble jo puppene bare mos. AmmeBHene fra HM var ubrukelige. Noen som vet om andre steder man kan kjøpe BH i ordentlige størrelser og ikke bare S, M og L?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker også at jeg var ekstremt sulten i dagene etter fødsel. Følte jeg aldri ble mett!

 

De epiduralpumpene klikker i vinkel om det er noe fysisk som hindrer flow i slangen, det går ikke an å ignorere det varselet. Om den er misfornøyd med trykket, så går det an å ignorere det når den varsler om det. Jeg har brukt mye tid med overfølsomme pumper :aww:

 

Epiduralen hjalp ikke meg noe særlig heller. Den tok bare smertene i magen, men det var jo ryggsmerten jeg syntes var ekstremt vonde. Jeg skulle ønske man kunne sette fødslen på pause så man kunne få sovet og hentet seg litt inn igjen så man hadde krefter til slutten.

Tro meg den pep HELE tiden, men jordmor fikk beskjed når hun sjekket opp med noen andre at de kunne klikke av og til og at det var bare å ignorere.

På slutten var jeg faktisk så sliten og kroppen lot meg endelig være "smertefri" mellom riene (hadde noen intervaller der jeg ikke fikk pause) og i de pausene så kjente jeg at jeg sløra bort, før neste bølge kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva brukte dere av tilskudd og lignende under prøvingen? Og noen med erfaring med metformin? :) Skal til legen på tirsdag for å høre litt angående PCOS, medisiner og graviditet. Begynner jo trolig ikke med prøvingen før i august/september, men ønsker å gjøre det jeg kan i mellomtiden :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva brukte dere av tilskudd og lignende under prøvingen? Og noen med erfaring med metformin? :) Skal til legen på tirsdag for å høre litt angående PCOS, medisiner og graviditet. Begynner jo trolig ikke med prøvingen før i august/september, men ønsker å gjøre det jeg kan i mellomtiden :innocent:

Folat. Skal helst tas fra før en planlegger å bli gravid. Jeg tok fra juni, og ble gravid i september. De har det på apoteket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folat. Skal helst tas fra før en planlegger å bli gravid. Jeg tok fra juni, og ble gravid i september. De har det på apoteket :)

Har du noen erfaring med de ferdig pakkene (for eksempel Lifeline Gravid)? Eller er det bare tull, og like greit å bare kjøpe folat? :ahappy:

Håper spiren sitter raskt, men har PCOS og sjeldent (les: sykluser på rundt 300-400 dager) eggløsning, så er både oppmerksom og forberedt på at det vil ta litt tid :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen erfaring med de ferdig pakkene (for eksempel Lifeline Gravid)? Eller er det bare tull, og like greit å bare kjøpe folat? :ahappy:

Håper spiren sitter raskt, men har PCOS og sjeldent (les: sykluser på rundt 300-400 dager) eggløsning, så er både oppmerksom og forberedt på at det vil ta litt tid :icon_redface:

Etter at jeg ble gravid startet jeg med den rosa boksen fra Nycomed. Den første boksen heter "Nycoplus Gravid" tror jeg og er beregnet til ut første trimester. Etter det gikk jeg over til den neste (som heter " Nycoplus Mamma" som er for resten av svangerskapet pluss ammeperioden. Jeg syns de er veldig greie, for da vet jeg at jeg får de tilskuddene jeg bør ta.

Før positiv test tok jeg bare folat. Tror det er litt hip som hap egentlig før en blir gravid, det viktige er at en tar folat i anbefalt dose. I hvert fall så lenge en spiser normalt sundt og variert :)

Selv om det tar tid gjør det ikke noe å ta folat. B - vitaminer er vannløselige og det skal en del til for å få for mye. De anbefalte dosene er vel nettopp blitt økt for både gravide og generelt for alle (kvinner) i reproduktiv alder uansett tror jeg. Det er fordi mange starter å ta i seneste laget. Ofte oppdager en jo ikke at en er gravid før det har gått noen uker og det er jo de første 12 ukene det er viktigst :)

PCOS kan jo gi noen ekstra utfordringer ja, men håper ting ordner seg raskt for dere likevel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å være obs på vitaminer og slikt under amming i alle fall..

Da slipper man å gå på en smell etter noen Mnd og ha både vitaminmangel og jernmangel til tross for variert kost.. *host* nå var det sikkert litt mer som gjorde det til meg, men man blir veldig fysisk sliten av slikt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...