Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Jeg gruer meg til å vinke sambo farvel til USA. Og til usikkerheten rundt stygg sykdom som truer med å ta fra oss både det ene og det andre.

Også gruer jeg meg til alt styret som følger med det å flytte, og til å si opp jobben.

Skal du flytte? :o

Til resten :hug: Håper sykdommen forsvinner fortere enn mannen gjør til USA!

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!

Uff, jeg føler med deg! Jeg og har tannlegeskrekk, ikke så ille som det der. Det finnes ikke noe tannlege som spesialiserer seg på tannlegeskrekk i området ditt da? Det finnes visst en i Bergen som jeg har tenkt lenge på å dra til. Ikke var det spesielt dyrere enn vanlig tannlege heller. Men jeg tror jeg skal klare å komme meg til studenttannelegen, det er sikkert mye billigere. Uansett :hug: til deg og lykke til! Du klarer det!

Nå er det 1,5 år siden jeg har vært, og jeg frykter at jeg har et par hull.. Jeg hater å borre.. Jeg håper jeg finner ut at visdomsjekslene mine ikke eksisterer da, for jeg orker ikke styr med de! Så jeg gruer meg også til tannlegen.

Ellers kan jeg faktisk ikke tenke meg noe jeg gruer meg til :) Jeg er optimist!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg gruer meg til eksamensperioden, da jeg ikke syns det er noe kult å stå foran noen å snakke, samt å svare på spørsmål. Det går helt sikkert fint, men gleder meg akkurat ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til

- å gå inn i det 11. året med dårlige knær. Siden jeg var 11/12 år har begge knærne fungert dårlig, jeg har vært gjennom 3 operasjoner, men lite bedring..

- utredning og med stor sannsynlighet for en bihuleoperasjon.

- om ørene til aron ikke bedrer seg snart, og vi må ha allergiutredning på han..

Gruer meg til en del av det jeg skrev i glede-tråden også. Litt grugleding til:

- å fullføre bacheloren

- flytte

- finne jobb. Føler meg ikke klar for jobbe innen utdanninga mi i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg ekstremt til en blodprøve. Det er teit, men har ekstremt sprøyteskrekk. Nå har jeg avventet blodprøven faktisk i nesten 10 år... Siden jeg har lagt om kostholdet har jeg fått enda en grunn til å ta en sjekk, og har bestemt meg for å gjøre det før studiestart..... Dvs jeg har 3 uker på meg... Og så skal jeg ta en ny en om et halvt år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor :hug: til alle som trenger det!

Til alle som gruer seg til å ta lappen: jeg grua meg også sykt til det. Øvelseskjøring var drit. Men jeg kom meg gjennom det, og da jeg endelig fikk lappen og fikk lov å øve meg på egenhånd uten noen som hele tiden vurderte kjøringa mi ble det myyye bedre. Så STÅ PÅ! Dere greier det! :cheerleader:

Og arbeidsledighet suger. Been there, done that too. Trøsta mi var at ingen er arbeidsledige til de blir pensjonister ;) Det går over, det også! Ikke gi opp! Du får napp til slutt! :happy1: <--- heia heia-banan

------

Selv gruer jeg meg til å være ny i jobben min dette året. Jeg gleder meg til å jobbe og gjøre noe meningsfylt, men jeg gruer meg til å føle meg bakpå og å ikke kunne alt.

Gruer meg også litt til å ikke spise like mye sjokolade og pottis. Nyttårsforsett :P Tror ikke det veier nok opp at jeg har hund som må tures hver dag ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Starte på nytt og bedre liv del.... ukjent :lol: Kommet ut av tellingen, forhåpentligvis litt mer varig denne gang. :aww: Skole og eksamner, og ikke minst - ordne huset og flytte en gang til... (dette går under gledesegtråden også - er tosidig - minst!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til all usikkerheten som jeg vet det blir mye av i 2015. Det er så mye som er uavklart rundt meg for tiden! Det gir meg klump i magen og søvnløse netter for tiden, og det gjør det litt vanskelig å glede seg over nytt år og nye muligheter. Men når ting faller litt mer på plass, og det vet jeg de vil gjøre i løpet av dette året, så tror jeg ting kommer til å føles bedre på generell basis også.

Dette kan jeg bare signere. Var som å lese ommg selv :) Klem!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal mest sannsynlig flytte i år og jeg gruer meg! Hvor oppbevarer man fire katter under visning? :P Et par av dem stikker også alltid av når vi flytter og pisser inne hvis jeg får tak i dem... Jeg må også male hele leiligheten, dørene og fikse fliser over benken... Sukk.

Jeg kan hjelpe deg med å male en dag hvertfall :) . At kattene tisser får jeg ikke gjort så mye med, men :P .

Ikke godt å si hvorfor blodtrykket (særlig undertrykket) er for høyt. Jeg drikker alkohol maks 2-3 ganger i året og sluttet å røyke for 3 år siden.

Jeg spiser fryktelig usunt, har lagt på meg og veier 85 kilo nå. I tillegg har jeg aldri taklet stress særlig godt. I perioder på jobb der det er mye på en gang så går det helt i ball for meg :o Jeg svetter, pulsen øker og jeg takler det dårlig.

Men bedre kosthold (søtsaker er den store synderen min) og slite meg litt mer ut når jeg er ute med hundene så må det bli bedre får jeg håpe. Men det er lettere sagt enn gjort.

Kosthold og fysisk aktivitet har jo veldig mye å si for høyt blodtrykk. Jeg er sikker på at du kan få gode resultater selv med små grep! Begynn med noe overkommelig, reduser på f. eks daglig saltinntak som hvertfall er viktig for å få blodtrykket ned. Hold et øye med "ferdigprodukter", altså f. eks tacokrydder og lignende og ikke bare tenk på saltet du selv fysisk putter i maten.

---------------

Jeg gruer meg til å måtte finn 30 stp selv og søke så jeg har noe å fylle inn i bachelorgraden min til høsten. Mitt verste mareritt er hvis jeg må pendle til Oslo flere ganger i uka :aww: .

Ellers er det godt å kjenne at jeg ikke gruer meg til noe særlig. Men ja, det med å finne de fagene er sånn "stor" greie som jeg sikkert kommer til å bruke alt for mye energi på. Nyttårsforsettet mitt er jo å bekymre meg mindre og ikke krisemaksimere i alle situasjoner, så jeg skal prøve å gjennomføre det :D .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg ikke til noen ting, jeg har stort sett evnen til å ikke tenke på negative ting som kan/skal skje.

Det er borte fra hodet mitt.

A skal over i 50/50 med pappaen og det er jo litt ubehagelig at vi får mindre tid sammen, men det er mye bedre enn slik det er nå hvor ungen har blitt dratt frem og tilbake opp til flere ganger i uka i perioder..

der har jeg satt ned foten, for det har stresset ungen.

50/50 tror jeg blir bedre for han :)

Også kan det jo hende N har hd eller Aa , men det er også noe jeg ikke gidder tenke så mye på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du flytte? :o

Til resten :hug: Håper sykdommen forsvinner fortere enn mannen gjør til USA!

Uff, jeg føler med deg! Jeg og har tannlegeskrekk, ikke så ille som det der. Det finnes ikke noe tannlege som spesialiserer seg på tannlegeskrekk i området ditt da? Det finnes visst en i Bergen som jeg har tenkt lenge på å dra til. Ikke var det spesielt dyrere enn vanlig tannlege heller. Men jeg tror jeg skal klare å komme meg til studenttannelegen, det er sikkert mye billigere. Uansett :hug: til deg og lykke til! Du klarer det!

Nå er det 1,5 år siden jeg har vært, og jeg frykter at jeg har et par hull.. Jeg hater å borre.. Jeg håper jeg finner ut at visdomsjekslene mine ikke eksisterer da, for jeg orker ikke styr med de! Så jeg gruer meg også til tannlegen.

Ellers kan jeg faktisk ikke tenke meg noe jeg gruer meg til :) Jeg er optimist!

Det skal jeg, har bare ikke ropt så høyt om det siden jeg ikke har fortalt det til sjefen enda :P Jeg skal hjem!

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...