Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Får ikke til å sitere av en eller annen grunn.

Men hvis mine tanker bare var sånn uten at jeg hadde et stort overvektsproblem så hadde jeg nok ikke følt at jeg behøvde å følge denne tråden. Da hadde gjerne middagstråden eller matinspirasjonstråden f. eks. vært et mer relevant alternativ. Ikke minst av hensyn til trådstarter,for jeg vet hvordan er å føle at andre må anse meg som smellfeit når de sitter med utstående kragebein og innhul mage og snakker om hvor tykke de er.

Jeg er heller ikke ute etter å overdramatisere osv. som Line sier. Men fordi jeg har sett hvor små marginene er har jeg enda større grunn til bekymring. Især når varsellampene våre blir neglisjert.

Aya hadde svart før jeg postet. Men det gjør ganske stor forskjell på å skrive at man skjønner vår bekymring og å neglisjere og ikke engang gi uttrykk for å skjønne at vi tenker sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Hva mener du en skal gjøre med det da?

Mine tanker er mer av typen hva skal jeg spise til neste måltid og når skal jeg spise det. At jeg har lyst på noe, er sulten osv.

Har man ett problematisk forhold til mat og kropp (i rettning spiseproblemer) er terapi, støttegrupper og annen behandling å anbefale.

Å få satt opp en skikkelig kostplan av ernæringsfysiolog kan hjelpe veldig,

Om man tenker på mat/kropp hele tiden så er ikke det sunt for den mentale helsen, man kan også ta mange valg man tror er gode for kroppen sin, men egentlig er skadelige på sikt.

F.eks er IKS en fin organisasjon å ta kontakt med for å starte å få hjelp. De dekker alle spiseforstyrrelser, fra overspising, anoreksi, uspesifiserte (den vanligste) og andre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er bekymringsverdig - men når jeg tenker på mat "hele tiden" så handler ikke det vanligvis ikke om negative tanker rundt mat og kropp faktisk. Stort sett handler det om at jeg har lyst på noe, hva jeg har lyst på, hva skal jeg lage etterpå - og akkurat nå, som jeg er såpass sukkeravhengig som jeg er, handler de også endel om hva jeg kan gjøre for å fortjene noe snop. Det er sånn sett ikke et sunt forhold til mat, fordi det ikke er et avslappet forhold til mat - men det er ikke spiseforstyrrelse heller. De tankene er helt annerledes og mye mye mer destruktive - for min del i alle fall. Men, jeg har et usunt forhold til mat ift. mat er litt for viktig for meg - jeg er litt for opptatt av det, tenker for mye på det, og har en avhengig personlighetstype når det kommer til mat. Så det er noe jeg må jobbe med alltid, nettopp for å holde meg sunn og glad. Men det handler ikke om et ønske om å bli tynn, eller om å aldri spise usunt (som begge deler jo kan klassifiseres innenfor spiseforstyrrelsespekteret), men om å ha et avslappet og sunt forhold til mat, hvor jeg spiser nok - men ikke for mye, hvor jeg gir kroppen det den trenger og mindre av det den ikke trenger. Så for min del trenger ingen bekymre seg, jeg har god selvinnsikt på området og vet hva det dreier seg om. Men jeg synes det er kjempeflott at folk blir bekymret, man trenger folk som blir bekymret og tør å si det.  

Sier bare - det du sa! Akkurat sånn jeg føler jeg har det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det faktisk sånn at de fleste som er spiseforstyrrede er normalvektige... Her er en link til som kan være nyttig :)

Kjenner meg faktisk ikke igjen i det meste som står her. Så det er jeg forsåvidt fornøyd med. For selv om enkelte her synes å mene både det ene og det andre på bakgrunn av noens små tanke-spinn rundt egne vaner, så kjenner jeg meg selv veldig godt og vet at jeg ikke er så gæærn som det kan høres ut for. Men at jeg er redd for å legge på meg, samtidig som jeg spiser mer enn jeg bør i perioder, er helt riktig. Og det har nok mye med min tidligere vekt å gjøre. Jeg var jo feit før fordi jeg hadde mange av symptomene som står beskrevet i lenken over. Nå er jeg ikke stor lengre, og benekter ikke egne tanker og vaner. Men prøver å bli mer bevisst på hvordan å kjempe i mot den delen av meg som alltid har vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis mine tanker bare var sånn uten at jeg hadde et stort overvektsproblem så hadde jeg nok ikke følt at jeg behøvde å følge denne tråden. Da hadde gjerne middagstråden eller matinspirasjonstråden f. eks. vært et mer relevant alternativ. Ikke minst av hensyn til trådstarter,for jeg vet hvordan er å føle at andre må anse meg som smellfeit når de sitter med utstående kragebein og innhul mage og snakker om hvor tykke de er.

Er det noen som har gjort eller gitt utrykk for noe slikt her i tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Er det noen som har gjort eller gitt utrykkf or noe slikt her i tråden?

Jeg spør meg det samme.. Og som jeg har nevnt allerede så var jeg mye større før. Og selv om jeg i dag ikke er like stor som jeg var, så har jeg jo fortsatt en del av de samme tingene å slite med. Vekt ER et problem selv om jeg ikke lenger har en BMI som sier at jeg er overvektig. Det kan jo ikke være sånn at normalvektige ikke kan delta i en tråd som handler om å gå ned i vekt når de faktisk også ønsker å gå ned i vekt? Skalaen innenfor normalvektig er faktisk ganske bred.. Selv om jeg er innenfor finnes jeg ikke TYNN. Har ikke vært tynn siden jeg var 8 år eller noe sånt jeg.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg faktisk ikke igjen i det meste som står her. Så det er jeg forsåvidt fornøyd med. For selv om enkelte her synes å mene både det ene og det andre på bakgrunn av noens små tanke-spinn rundt egne vaner, så kjenner jeg meg selv veldig godt og vet at jeg ikke er så gæærn som det kan høres ut for. Men at jeg er redd for å legge på meg, samtidig som jeg spiser mer enn jeg bør i perioder, er helt riktig. Og det har nok mye med min tidligere vekt å gjøre. Jeg var jo feit før fordi jeg hadde mange av symptomene som står beskrevet i lenken over. Nå er jeg ikke stor lengre, og benekter ikke egne tanker og vaner. Men prøver å bli mer bevisst på hvordan å kjempe i mot den delen av meg som alltid har vært der.

Det er jo kjempebra at du ikke kjenner deg igjen i det. Mitt innlegg var ikke rettet mot deg eller Julianne, men når det dukket opp så var det mitt innspill. :) Jeg vil fremdeles anbefale deg å lese den boken jeg nevnte litt tidligere, mest fordi den er rettet mot atferdsendringer og er basert på systematiske og empirisk vitenskap (atferdsanalyse). Jeg har prøvd og det funker fremdeles :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen her inne som har antydet det, nei. Men jeg synes nok at et tanke-på-mat problem og et overvektsproblem er så vidt forskjellige at det kunne vært to forskjellige tråder. Dette er ikke "min" tråd, kanskje TS ikke er enig med meg.

Ikke at noen skulle ha besøksforbud i noen av trådene. Men heller komme innom og heie og støtte hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen her inne som har antydet det, nei. Men jeg synes nok at et tanke-på-mat problem og et overvektsproblem er så vidt forskjellige at det kunne vært to forskjellige tråder. Dette er ikke "min" tråd, kanskje TS ikke er enig med meg.

Ikke at noen skulle ha besøksforbud i noen av trådene. Men heller komme innom og heie og støtte hverandre.

Jeg stusser egentlig bare over at det tilsynelatende er opp til noen, som tydelig vis bare er inne og leser i tråden, å bedømme hvem som kan relatere seg til en tråd som dette eller ei.

Jeg hadde en tilsvarende tråd i fjor som ble rimelig massiv etterhvert. Kan godt dra opp igjen den, og la TS ha en egen tråd om sin vektnedgang?

Nei.. Jeg lar dette ligge. Finnes ikke motiverende for meg i alle fall - at noen skal mene hva jeg bør følge av tråder her inne eller ei. Jeg diskuterer ikke mitt vedkommende mer i alle fall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten ting til alle dere som synes det er kjipt å ikke gå ned i vekt. Sånn ser "kurven" ut på min lifesum:

IMG_0504.PNG

Det går liksom i rykk og napp, og så er det om å gjøre å ikke freake ut når vekten viser noe den absolutt ikke burde med tanke på innsatsen man har lagt ned :)

Nå har jeg oppgradert til gull konto, men jeg får fremdeles ikke frem "vekt historikk"? Ser bare de grafene...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvordan går det med deg @ ?

Her er det gått rett vest... igjen. Hvorfor skal det være så vanskelig? For min del blir jeg veldig demotivert når det ikke går fort nok, selv om vekta går nedover. Må skjerpe meg, kan ikke gå rundt slik som nå. Altfor tung. Føler meg ekkel og stygg rett og slett, som følge av vekta. Men er vel ikke annet å gjøre enn å begynne påan igjen med friskt mot..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inspirert av denne tråden har vi nå begynt å handle inn mat for en uke av gangen, veldig koselig å sitte å tenke hva man kan lage til middag hele uka, hva som er sunt og ikke. Har ikke kutta ut godteri, men lager generelt sunnere mat enn når jeg bodde i Budapest.

Skal gå til innkjøp av en badevekt etterhvert så jeg kan se om det skjer noe litt oftere enn de to-tre gangene i året jeg er i Tromsø.

Også har jeg kjøpt en sånn fancy smancy klokke med sånn puls-greie man fester rundt brystet. Kjenner til og med tisseturene blir mer trening når jeg bruker den "jeg må få høyere puls enn forrige gang, jeg må komme meg igjennom runden fortere" osv.

Også danser jeg en del ufrivillig moderne dans nå som det er så glatt ute! Det må jo være bra vel. Denne gangen SKAL jeg klare det tenk!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med deg @ ?

Her er det gått rett vest... igjen. Hvorfor skal det være så vanskelig? For min del blir jeg veldig demotivert når det ikke går fort nok, selv om vekta går nedover. Må skjerpe meg, kan ikke gå rundt slik som nå. Altfor tung. Føler meg ekkel og stygg rett og slett, som følge av vekta. Men er vel ikke annet å gjøre enn å begynne påan igjen med friskt mot..

Forsøk å ikke veie deg, kanskje? Kjenner meg godt igjen i hvor demotiverende det føles å veie seg. Men tenk heller over hvordan det føles når du har vært flink noen dager. Magen føles gjerne mindre oppblåst, man føler seg lettere etc. Vekta kommer den, hvis man klarer mer enn bare noen dager før man skeier ut. :)

Jeg er ikke flink nok sjøl, og prøver igjen - nok en uke. Har tenkt litt over vanene mine, og skal prøve å spise mer og å bli mettere når jeg først spiser, og heller droppe like mange mellommåltider. Får se om det er veien å gå for meg, som aldri føler metthet sånn jeg har spist de siste årene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med deg @ ?

Her er det gått rett vest... igjen. Hvorfor skal det være så vanskelig? For min del blir jeg veldig demotivert når det ikke går fort nok, selv om vekta går nedover. Må skjerpe meg, kan ikke gå rundt slik som nå. Altfor tung. Føler meg ekkel og stygg rett og slett, som følge av vekta. Men er vel ikke annet å gjøre enn å begynne påan igjen med friskt mot..

Hvor ofte veier du deg? Det kan høres ut som det kan være bedre for deg med et mer langsiktig mål du kan jobbe mot, samtidig at det er realistisk selvfølgelig :) . Hva er målet ditt nå? Du trenger ikke skrive det her, men tenk litt gjennom om det er realistisk, tidsavgrenset og gjennomførbart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vekt lengre, den ble ødelagt under oversvømmelsen på badet. Men ellers veide jeg meg vel enten 1 gang i uka, eller annehver uke. Og der og da var jeg kjempefornøyd altså! Det er bare det at det er så mye å ta av, så da føles det treigt, selv om det går i OK tempo. Målet mitt er å ned 40kg... ingen tidsplan på det egentlig. Litt mer kortsiktig mål (noen mnd frem i tid likevel) er å se OK nok ut til å bade ute i sommer, selv om det er folk rundt.

Er vel faktisk mer det at jeg ikke SER endringen fort nok. Folk sier man må kikke seg i speilet for å se endringen. Vel, jeg har ikke sett noen endringer, selv om vekta har gått greit nedover.

Somregel er jeg flink en mnd eller to, og går gjerne ned noen kilo. Men så skeier jeg ut igjen. Ikke særlig snop og sånt,men mer usunne middager og store porsjoner. Og da føler jeg meg faktisk vel der og da, når jeg kan spise meg ordentlig mett. Føler meg stort sett ikke oppblåst osv heller. Bare føler meg stor og stygg. Så det sitter vel mest i hodet.

Ikke vært særlig flinke med middagsplanlegging i det siste heller, pga dårlig fantasi angående hva vi kan ha til middag. Tråler matprat, blogger osv men lite frister, eller så blir det for dyrt. Så det blir litt varierende hvor sunt det er. Somregel er det ikke så gale, om man bare kontrollerer mengden.

Nei, som sagt, er vel bare å begynne på nytt igjen.. tror jeg etterhvert, når jeg får råd og har gjort meg fortjent til det, skal kjøpe meg fitbit el. Tenker det kan hjelpe å motivere til mer fart og action på turer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som en liten kommentar til det å se at man går ned @Laikamor, så var jeg ganske så lubben hele oppveksten, men når jeg ble sånn 16/17/18 år ble jeg mye mer aktiv og ble stadig tynnere. Og selv om alle rundt meg så det og jeg kjøpte klær i mindre størrelser, gikk det flere år før jeg faktisk ikke så en lubben person når jeg så meg i speilet.

Så det ligger nok veldig mye psykisk der, og det er nok derfor det kan være så kjekt og faktisk måle i cm hvor mye man krymper, for målebåndet lyver ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med speilet kjenner jeg meg igjen i, og det er først nå jeg faktisk ser endringene sel (gått fra 105,5 til 72,5) - så for meg funka det ikke å bruke speilet. Jeg så jo like tjukk ut uansett. :aww: Vekta var for meg en god motivator, og jeg satte meg mange delmål med belønninger for oppnådd mål. Ny bok, garn til dyrt strikkeprosjekt, nye klær (ble jo etterhvert gøy å handle klær, jeg passa jo ting!). Man må finne noe som klarer å motivere en, og hos meg funka belønninger knall. Den beste belønninga var dog da jeg gikk fra TJ da vi var på topptur. :ahappy:

Har stoppet opp litt her. Jeg går ikke opp i vekt da, har holdt nøyaktig samme vekta i over en måned nå og det ved å leve helt vanlig uten å tenke så mye og uten å telle kalorier (det har jeg egentlig gjort lite av uansett, for jeg ble helt manisk på å alltid havne under underskuddet - skulle jeg spise 1600 kalorier så spiste jeg 13-1400 - helt feil tankegang!). Kjenner det er motiverende mtp å fortsette, at jeg holder vekten så stabilt. Jeg skal ned flere kilo, men fokuset utover våren og sommeren blir på å komme i bedre form. Kondisen er forsåvidt grei den, men jeg har blitt dritsvak. :P

Jeg begynte forresten med håndarbeid i den tiden jeg begynte å gå ned i vekt, genialt å ha noe i hendene når jeg ser på TV, eller kjenner jeg er fysen på noe.

Det som ikke er så motiverende kjenner jeg, er å måtte tenke så fryktelig mye økonomi på butikken - jeg får fnatt av å planlegge middager og enda verre er det å gå rundt i butikken og se på alt jeg ikke kan kjøpe. Neida, sunn mat må ikke være dyrt, men innkjøpene må planlegges nøye. Funka fint i ca to uker her, og så gikk jeg på en smell og har nada motivasjon på middagsfronten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den enkleste veien til motivasjon for sunt kosthold for meg er gjennom trening. Jeg var sykemeldt fra trening i en mnd her i vinter, og da klarte jeg i alle fall ikke å motivere meg til å spise sunt, for "det nytter ikke likevel". Når du har kjempet deg gjennom en joggetur, en intervalløkt eller en ekstra lang skogstur er det litt mindre fristende å "ødelegge" det med å spise usunt. Samtidig så er det jo dobbel bonus, for du KAN jo spise mer av slikt hvis du faktisk trener endel. Men ja, aktivitet altså - det er alfa og omega. Jeg elsker også pulsklokken min, veldig motiverende!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:drool:Jeg elsker pulveret mitt :drool: Selv om en pakke Allevo eller Noka er ganske dyr, så har jeg alltid pulver på lager nå. Har gått ned 7-8 kg.

I dag hadde vi raspeballer til middag, da kompenserer jeg med etpar pulvermåltid. Men jeg kjenner at jeg har spist for mye. Litt uvant å være såååå mett. I morgen skal resten av klanen ha restene fra i dag til middag. Da tar jeg en Noka middagsrett, Pasta Bolognese.

Kommer ikke til å kjøpe apotekets Allevo mer, de liker jeg ikke så godt, så jeg tvinger egentlig de måltidene i meg.

Andre marge måltid er God Morgen yoghurt, den kalorifattige typen. Og så spiser jeg to-tre frukter til dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:drool:Jeg elsker pulveret mitt :drool: Selv om en pakke Allevo eller Noka er ganske dyr, så har jeg alltid pulver på lager nå. Har gått ned 7-8 kg.

I dag hadde vi raspeballer til middag, da kompenserer jeg med etpar pulvermåltid. Men jeg kjenner at jeg har spist for mye. Litt uvant å være såååå mett. I morgen skal resten av klanen ha restene fra i dag til middag. Da tar jeg en Noka middagsrett, Pasta Bolognese.

Kommer ikke til å kjøpe apotekets Allevo mer, de liker jeg ikke så godt, så jeg tvinger egentlig de måltidene i meg.

Andre marge måltid er God Morgen yoghurt, den kalorifattige typen. Og så spiser jeg to-tre frukter til dagen.

Er det ikke bedre å spise ordentlig mat? For å holde vekten så må man jo legge om livvstilen sin, så da er det jo like greit å legge om den når man skal ned i vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...