Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra...

Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

  • Like 1
  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Skrevet

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra...

Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Jeg har faktisk godteristopp frem til 1. juli. Det var den første uken uten godteri som var verst, men nå har jeg ikke spist godteri på 41 dager og synes rosiner og frukt er bedre enn noensinne. Jeg sliter nemlig med måtehold når det gjelder godteri og det var derfor jeg ville utfordre meg selv på det. Sleng deg med! En annen ting jeg har gjort er å slutte å spise foran tv, data, mobil eller bøker, det har faktisk ført til at jeg spiser mindre og ikke savner godteri :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er også desverre sukkeravhengig, så vinninga i uka går som oftest opp i spinninga i helgene.... Igår stappa jeg en halv form med brownies, litt is og litt potetgull liksom. Jeg var stappmett, men bare måtte ha siste biten.... Det kan gå bra lenge og jeg har absolutt ikke lyst på noe søtt, før det plutselig bare smeller og jeg dytter alt jeg kan i kjeften. Og den uken som har vært nå har jeg spist sunt, nok og trent, så det er ikke fordi jeg spiser lite eller feil.

  • Like 1
Skrevet

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra... Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra... Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Jeg er også egentlig snopoholiker. Men da jeg bestemte meg for at nå MÅ jeg ned i vekt, så har det gått greit. Setter små mål og gir meg selv anledning til en liten utskeielse innimellom. Som marsipankakestykke i dag.

Vil det ikke være et mer tilfredsstillende mål å holde den vekten du har, enn å slanke seg noen få kg. for så å legge på seg igjen, kanskje til og med mer enn det du tok av?

Jeg var opp mot det dobbelte av det som var min normalvekt for 22 år og 4 barn siden. Kommer jeg ned i 80 skal jeg være kjempefornøyd.

Hvordan går det med BareLinn forresten?

Skrevet

Jeg er også egentlig snopoholiker. Men da jeg bestemte meg for at nå MÅ jeg ned i vekt, så har det gått greit. Setter små mål og gir meg selv anledning til en liten utskeielse innimellom. Som marsipankakestykke i dag.

Vil det ikke være et mer tilfredsstillende mål å holde den vekten du har, enn å slanke seg noen få kg. for så å legge på seg igjen, kanskje til og med mer enn det du tok av?

Jeg var opp mot det dobbelte av det som var min normalvekt for 22 år og 4 barn siden. Kommer jeg ned i 80 skal jeg være kjempefornøyd.

Hvordan går det med BareLinn forresten?

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.
  • Like 1
Skrevet

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Anbefaler deg å lese self-directed behavior (Watson & Tharp), den har hjulpet meg masse med lignende problematikk :)

  • Like 1
Skrevet

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige :)

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg :P også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen :P

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett :)

Skrevet

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg :P også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen :P

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett :)

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel :) send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner :)
  • Like 2
Skrevet

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel :) send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner :)

Det skal jeg jammen gjøre i løpet av kvelden :)
Skrevet

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet :P Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Kjenner meg så igjen i det du skriver her!

Jeg tenker på mat hele tida, fra jeg våkner til jeg legger meg. Kan ikke være sunt og normalt.

Men jeg er glad i alt da, mat - godis - drikke..

Er 173 cm høy, og har ikke veid meg på en stund, men har noen kg mer enn jeg setter pris på nå (kanskje 65, 66, 67 kg?)

  • Like 1
Skrevet

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

  • Like 5
Skrevet

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

Skrevet

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

Sunt er sjelden feil, med unntak av når det blir en besettelse. Det virker for meg som at noen av dere heller må fokusere på å normalisere forholdet til mat enn å fokusere på sunt og at man "ikke har vondt av å gå ned noen kilo" (som du selv sa det).

Skrevet

Men en må jo også selv få føle på hva en trives med selv. Om jeg føler meg mer vel med å spise sunnere, være mer i aktivitet og kanskje gå ned noen kg, så må jo det være mitt valg :)

  • Like 1
Skrevet

Men en må jo også selv få føle på hva en trives med selv. Om jeg føler meg mer vel med å spise sunnere, være mer i aktivitet og kanskje gå ned noen kg, så må jo det være mitt valg :)

Selvfølgelig, men alle varselklokkene ringer i hodet mitt.

  • Like 2
Skrevet

Selvfølgelig, men alle varselklokkene ringer i hodet mitt.

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal, noe hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

  • Like 3
Skrevet

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

  • Like 1
Skrevet

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da :P Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv :D Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

Skrevet

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da :P Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv :D Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

Nei, for all del - men så sier ikke du selv at du har et usunt forhold til mat heller :)

Skrevet

Men jeg sier jo at jeg har et usunt forhold til mat men at jeg jobber med det, i forhold til å spise sunnere.

Hva mer kan en arme kvinne gjøre? ;)

Å slutte å tenke på mat ville jeg sett på som umulig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har veldig mye kunnskap om mat etterhvert. Vet hva jeg bør spise og spiser mest av det. Men jeg blir ofte sliten av å tenke så mye på mat. Det er en evig kamp, rett og slett. Mellom to måltider planlegger jeg og tenker på neste, og jeg er redd for å føle sult. Men jeg er ikke syk i form av spiseforstyrrelse. Det er mest det at jeg skulle ønske jeg ikke var så opptatt av mat som jeg er. Skulle ønske jeg kunne spise når jeg faktisk BLE sulten. Har masse venninner som bare "nei, takk. Jeg er ikke så sulten". Sånn sier sjelden jeg. Så jeg er klar over at jeg har et problem, men det er ikke så ille at varsellamper er nødvendig altså :) Og grunnen til at jeg vil ned i vekt er at det er der jeg trives best. Jeg har jo gått ned 20kg på et tidspunkt, og vil gjerne tilbake på den laveste vekta fordi det var der jeg trivdes. Men det er ikke målet i seg selv, men en positiv effektv av å ta seg sammen og endre tankesettet. :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...