Ned i vekt..

[Maria]

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra...

Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

[puddellover]

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra...

Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Jeg har faktisk godteristopp frem til 1. juli. Det var den første uken uten godteri som var verst, men nå har jeg ikke spist godteri på 41 dager og synes rosiner og frukt er bedre enn noensinne. Jeg sliter nemlig med måtehold når det gjelder godteri og det var derfor jeg ville utfordre meg selv på det. Sleng deg med! En annen ting jeg har gjort er å slutte å spise foran tv, data, mobil eller bøker, det har faktisk ført til at jeg spiser mindre og ikke savner godteri

[Stine]

Jeg er også desverre sukkeravhengig, så vinninga i uka går som oftest opp i spinninga i helgene.... Igår stappa jeg en halv form med brownies, litt is og litt potetgull liksom. Jeg var stappmett, men bare måtte ha siste biten.... Det kan gå bra lenge og jeg har absolutt ikke lyst på noe søtt, før det plutselig bare smeller og jeg dytter alt jeg kan i kjeften. Og den uken som har vært nå har jeg spist sunt, nok og trent, så det er ikke fordi jeg spiser lite eller feil.

[Tricolor]

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra... Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra... Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Jeg er også egentlig snopoholiker. Men da jeg bestemte meg for at nå MÅ jeg ned i vekt, så har det gått greit. Setter små mål og gir meg selv anledning til en liten utskeielse innimellom. Som marsipankakestykke i dag.

Vil det ikke være et mer tilfredsstillende mål å holde den vekten du har, enn å slanke seg noen få kg. for så å legge på seg igjen, kanskje til og med mer enn det du tok av?

Jeg var opp mot det dobbelte av det som var min normalvekt for 22 år og 4 barn siden. Kommer jeg ned i 80 skal jeg være kjempefornøyd.

Hvordan går det med BareLinn forresten?

[Maria]

Jeg er også egentlig snopoholiker. Men da jeg bestemte meg for at nå MÅ jeg ned i vekt, så har det gått greit. Setter små mål og gir meg selv anledning til en liten utskeielse innimellom. Som marsipankakestykke i dag.

Vil det ikke være et mer tilfredsstillende mål å holde den vekten du har, enn å slanke seg noen få kg. for så å legge på seg igjen, kanskje til og med mer enn det du tok av?

Jeg var opp mot det dobbelte av det som var min normalvekt for 22 år og 4 barn siden. Kommer jeg ned i 80 skal jeg være kjempefornøyd.

Hvordan går det med BareLinn forresten?

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

[puddellover]

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Anbefaler deg å lese self-directed behavior (Watson & Tharp), den har hjulpet meg masse med lignende problematikk

[Aya]

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige

[Maria]

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett

[Aya]

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner

[Maria]

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner

Det skal jeg jammen gjøre i løpet av kvelden

[Lillekrapyl]

Må få tilbakemelding på den kylllinggryten du skal ha, den er jeg litt spent på.

Veldig god! Kan anbefale den

[Lillekrapyl]

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Kjenner meg så igjen i det du skriver her!

Jeg tenker på mat hele tida, fra jeg våkner til jeg legger meg. Kan ikke være sunt og normalt.

Men jeg er glad i alt da, mat - godis - drikke..

Er 173 cm høy, og har ikke veid meg på en stund, men har noen kg mer enn jeg setter pris på nå (kanskje 65, 66, 67 kg?)

[xxx12345]

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

[Lillekrapyl]

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

[xxx12345]

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

Sunt er sjelden feil, med unntak av når det blir en besettelse. Det virker for meg som at noen av dere heller må fokusere på å normalisere forholdet til mat enn å fokusere på sunt og at man "ikke har vondt av å gå ned noen kilo" (som du selv sa det).

[Lillekrapyl]

Men en må jo også selv få føle på hva en trives med selv. Om jeg føler meg mer vel med å spise sunnere, være mer i aktivitet og kanskje gå ned noen kg, så må jo det være mitt valg

[xxx12345]

Men en må jo også selv få føle på hva en trives med selv. Om jeg føler meg mer vel med å spise sunnere, være mer i aktivitet og kanskje gå ned noen kg, så må jo det være mitt valg

Selvfølgelig, men alle varselklokkene ringer i hodet mitt.

[Lillekrapyl]

Kan ikke helt si at jeg skjønner det men. Det er på ingen måte snakk om noe voldsomme greier. Bare sunnere mat stort sett.

[xxx12345]

Jeg sier det basert på hva dere skriver her, som en utenforstående.

[Elisabeth00]

Selvfølgelig, men alle varselklokkene ringer i hodet mitt.

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal, noe hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

[xxx12345]

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

[Pringlen]

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

[xxx12345]

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

Nei, for all del - men så sier ikke du selv at du har et usunt forhold til mat heller

[Lillekrapyl]

Men jeg sier jo at jeg har et usunt forhold til mat men at jeg jobber med det, i forhold til å spise sunnere.

Hva mer kan en arme kvinne gjøre?

Å slutte å tenke på mat ville jeg sett på som umulig.

[Maria]

Jeg har veldig mye kunnskap om mat etterhvert. Vet hva jeg bør spise og spiser mest av det. Men jeg blir ofte sliten av å tenke så mye på mat. Det er en evig kamp, rett og slett. Mellom to måltider planlegger jeg og tenker på neste, og jeg er redd for å føle sult. Men jeg er ikke syk i form av spiseforstyrrelse. Det er mest det at jeg skulle ønske jeg ikke var så opptatt av mat som jeg er. Skulle ønske jeg kunne spise når jeg faktisk BLE sulten. Har masse venninner som bare "nei, takk. Jeg er ikke så sulten". Sånn sier sjelden jeg. Så jeg er klar over at jeg har et problem, men det er ikke så ille at varsellamper er nødvendig altså Og grunnen til at jeg vil ned i vekt er at det er der jeg trives best. Jeg har jo gått ned 20kg på et tidspunkt, og vil gjerne tilbake på den laveste vekta fordi det var der jeg trivdes. Men det er ikke målet i seg selv, men en positiv effektv av å ta seg sammen og endre tankesettet.