Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere hund til katt?


Margrete
 Share

Recommended Posts

Randolf har sagt ja til katt, etter mange års smisk og mas :P Da dukket det brått opp en del spørsmål gitt.

Vi har så godt som bestemt oss for ett kull. Slik går det når man ikke har peil på katt og katteavl :P  Og ja, jeg går for rasekatt, vi vil ha en katt som er er født og oppvokst i ett hundehjem og i dette hjemmet myldrer det av mynder og folk jeg kjenner, kjenner denne damen også. Jeg vet hva jeg får med andre ord. Dyrebeskyttelsen har helt sikkert masse fine unger, men siden vi har hund så vil jeg ikke ta sjansen på å ta inn noe som er vettaskremt for hund.

Så det blir en main coon. Aner fortsatt ikke farge og kjønn, siden de ble født i går og jeg står sist på listen, da jeg ikke skal stille den ut.

Så spørsmål:
Asti vet jeg er snill med katter, det er verre med Nix gitt. Hvordan løser man det?
Hva slags utstyr trenger jeg? Vet jeg trenger tissekasse, litt leker og ett klorebrett, noe mer? (børster og kam har jeg)
Kan katter spise den vanlige v&h, eller noe annet? Kan de i det hele tatt spise v&h ?

Det dukker sikkert opp mer, men akkurat nå bobler det i hele meg og jeg har lyst til å hoppe opp og ned i glede :D
10866941_10152436742361537_682189141_n.j
Far til kullet og sønn

10893761_10152436813051537_931305807_n.j
Mor
10859506_10152436744856537_1876343896_n.

Mor med sine søte små :wub:



Jeg vet det er sterke meninger ang det å kjøpe seg rasekatt, når det er så mange katter hos DB som trenger ett hjem. Jeg har bestemt meg, og ber pent om å ta den diskusjonen i en egen tråd.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@Margrete mannen har lagt ut sin side av kattesaken :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

Randolf har sagt ja til katt, etter mange års smisk og mas Da dukket det brått opp en del spørsmål gitt. Vi har så godt som bestemt oss for ett kull. Slik går det når man ikke har peil på katt og k

Har ingen anelse Men altså, nå har jeg ligget våken i natt og tærne mine er iskalde. Jeg har laget så mange katastrofetanker i hodet mitt at jeg blir sprø, så nå må dere roe meg litt. De små ska

Posted Images

Gratulerer! :D

Når jeg hadde hunder som fungerte med katt så bare slapp jeg kattungen inn men passet på så den hadde fluktmuligheter, opp i høyden eller bak en grind. Det har aldri tatt lang tid med de to kattungene jeg har tatt inn sammen med bikkjene ihvertfall, det gikk et par dager så var dem kompiser. Dette var helt til Tuva kom i hus, hun var stygg med katten fra første dag (jaktet på den og dro den bortover etter skinnet) det gikk seg aldri til og tilslutt så forsvant katten (den ble nok enten påkjørt eller tatt av reven, død er den nok uansett siden hverken vi eller naboer har sett spor etter henne)

Vi fikk en omplasseringskatt 1 år etterpå. Hun bodde inne i 1 år, men Tuva vendte seg aldri til henne heller så hun bor nå ute i boden. Så mens Tuva lever så kommer det aldri en ny katt hit desverre, men Fia er frisk og fin og kommer nok til å bli gammel selv om hun bor ute :)

Jeg har ikke hatt så mye utstyr til dem egentlig, min erfaring er at de er som hunder. Det enkle og billigste er ofte det beste, som tomme doruller f.eks. Jeg har hatt klatrestativ, men det ble brukt minimalt. Men ei venninne av meg drev oppdrett av Main Coon, og de elsket klatrestativet. De lå på toppen og speidet utover "riket" dems :) Kam og børste er lurt, men det har du jo :) Fia får v&h ofte, det skal være nok taurin i det til at det holder for katter, men jeg gir henne tørrför itilegg for å være på den sikre siden.

I kattekassa kan det være lurt å ha klumpesand, mye enklere å fjerne enn vanlig kattesand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi pusen så mange flyktmuligheter som mulig, gjerne opp i høyden, under sofaer osv.
Iom det er hundevante katter, så regner jeg med den kommer til å være relativt frempå ift hundene, så da er det i hovedsak dem du må kontrollere så de ikke gir kattungen negative opplevelser i starten med å jage/bjeffe voldsomt på den. Og ikke selvforsterker seg selv ift jaging, for det er jo gjerne kjempemorro. :P

Jeg ville gitt kattungene en time eller så på å utforske huset/hovedrommene før du introduserer hundene, slik at den har litt peiling på hvor den kan gjemme seg om den vil det. Ha gjerne kattungen litt i høyden når du slipper til hundene sånn at den føler den har kontroll/oversikt på situasjonen. (f.eks kattunge i sofaen, hundene på gulvet) :)

Du kan også gjerne gi litt bløtfôr/V&H (om den liker det) til pus i høyden under/litt uti introduskjon, sånn at hundene kan få sniffe litt mens pus spiser.

Sånt går jo stort sett helt fint. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du vet gikk det jo aldri med Jaro, han hadde fra han var valp masse jakt, og skulle ta katta, og katta var i tillegg livredd for Jaro (hun elsket gamlebikkja, men ble livredd da vi fikk valp), og det trigget han bare enda mer. Dessverre fikk han takket være mamma og pappa jaget katta alt for mange ganger, og det gjorde ikke saken bedre. Uansett hva jeg prøvde så var katta livredd og Jaro gærn, og de går overhodet ikke overens. Katta bor i kjelleren, og Jaro bor i resten av huset. Ser han katt ute så er han steindøv og jager den opp i nærmeste tre og sitter under og bevokter til jeg får tak i ham. :no:

Gamlehunden ville også drepe katta i begynnelsen, men hun var så matvrak at etter et par mnds motbetinging så var hun bestevenn med katta. Jaro driter i mat når han ser katt, og er rimelig blokkert i hodet når han får ferten av katt, så jeg har egentlig gitt opp. :icon_confused:

Slekta hans er jo kjent for å være noen "jævler" når det gjelder jaktinstinkt, så jeg trøster meg egentlig med at katter er det eneste han jager. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg vent hundene mine til små kattunger, men voksne, greie katter som har vært hundevante. Det har gått veldig smertefritt, unntatt med sheltien, den har et helsikes jaktinnstinkt og MÅ bare jage de så fort de rører seg (gjelder alt av fugler osv. også). Aussiene kan fortsatt prøve å jage katter ute om de løper, men er tilsnakkendes. Inne bryr de seg ikke om katter lenger. Jeg gjorde ikke noe spesielt, annet enn å si nei når de prøvde å jage dem. Stallkattene våre er fantastiske, så det er litt koselig at alle dyra kan gå løse sammen. :)
14356_10155006161210221_4275249977724181

Ja, det sitter en katt i hønematen :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først ville jeg gitt kattungen lov å utforske huset(eller rom som dere har bestemt) uten hunder til stede. Da får den sett seg litt rundt, og funnet fluktmuligheter.

For nøyaktig ett år siden hentet jeg selv hjem ei Norsk Skogkatt frøken oppvokst med hund, og gjorde en tabbe med å bare slippe hunden bort til. Resultatet var en livredd kattunge og en hund som løp etter kattungen. Han var ikke vandt med katter fra før av, og jeg ser jo at det var ikke så lurt i etter tid. Etterpå tok jeg det gradvis med hund i bånd i starten, så kunne kattungen komme så langt bort til som den selv ville, og jeg hadde kontroll på hunden. Jeg var veldig usikker på om han ville ta den eller bare leke ( har husky).

Hun hadde klatrestativ, men det har ikke vært i bruk nå - ett år etter at hun flyttet inn. Hun var en gulvsliter av rang, og gjemte seg bak/under sofaen.

Angående v&h vet jeg at noen har gitt puppy fòret til katt, selv har jeg bare erfaringer med at de kaster det opp igjen etterpå. Nå har jo v&h laget egen kattmat, men den har jeg ikke testet ennå. Bur vil du også trenge til katten.

10387304_10152559987942861_3565525410462Her er i de i dag, så det har heldigvis endt godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Transportbur er lurt å ha, men ikke nødvendig om man kjenner andre som har. I svigerfamilien min som bor i området, så går buret mitt på rundgang når det trengs. :P Alle vet hvor det står og henter det om de trenger det. :)
Mitt er kjøpt på europris for en billig penge. Hardplast bur anbefaler jeg, tøybur er det fort gjort at de lager hull i og kommer seg utav.

Med mindre du skal stille ut da, da er det nok greit å ha eget bur. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå får jeg jo kalde føtter når dere forteller om ting som ikke gikk så bra!

Dette er jeg sikker på at dere får til. Bare ha i tankene at det nødvendigvis ikke er gjort på en dag, og alle dyr er jo forskjellige. Du kan jo ikke gå glipp av rasekatt magien, spesielt ikke når det er en fra forestcat-familien :P Hvilken oppdretter skal du ha katt fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært mer bekymra for å introdusere valp til voksne ikke hundevante katter, det er det mest brutale jeg har hvert borti. En grunn til at bikkja mi har en enorm respekt for katter for å si det sånn. :P (Katte som sprang på bakbena og daska han i ræva mens han hylte, gjennom hele stua og inn på kjøkkenet. Snudde rumpa inn i et hjørne og der satt lille valpen, med illsint katte foran seg) Hun ble fulgt med haukeblikk av oss i månedene etterpå, alltid skilt om nettene første åra og de ble da noenlunde venner tilslutt. :) )


Så lenge du klarer å holde hundene dine noenlunde rolige så går det nok helt ypperlig. :):flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det ofte går greiere med kattunger fordi de er dumme.

Når de er hundevante i tilegg så ville jeg ikke vært stresset. Bruk bånd på bikkjedyra inne første tiden så du kan stoppe jakt, men hunder jager sjelden katter som ikke løper.

Jeg har "alltid" hatt hund og katt og selv de to Groenendael - omplasseringshundene jeg hadde gikk veldig greit med kattene til tross for at de var notoriske kattejagere fra før.

Bånd inne, gjøre klinkende klart for bikkja at pus er en del av flokken, så går det greit...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten kan fint spise hundemat, men pass på at den ikke kun får hundemat. Katter kan ikke produsere taurin selv (en essensiell aminosiyre, dvs. de kan ikke produsere den selv), og det er ikke alltid det er taurin i hundemat eller i tilstrekkelig mengde.

Hvis du ser bort fra det med vegetarkost så er denne artikkelen fin: http://forskning.no/dyreverden/2012/05/hvorfor-blir-katter-blinde-av-vegetarmat

En smak av V&H i ny og ne skader såklart ikke, og jeg er sikker på at det går fint hvis dere får dere kattunge :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tok kattungen rett inn, opp i sofan på fanget, og lot dyra hilse. Det gikk så fint atte, hunden snuste i noen minutter og kattungen var litt skeptisk, men det gikk seg til etter en ukes tid (denne kattungen hadde aldri sett hund før). Gjorde ingenting spesielt, bortsett fra å be hunden drite i å følge etter den så mye. Etter noen uker så koste katten med hunden, de lekte med hverandre, og iblant vasket de hverandre. Katten ble like rask til ytterdøra som hunden når jeg tok frem hundekobbelet, og ble med på tur :wub: Og denne hunden jager ukjente katter utendørs. Det kan altså gå helt fint uten så mye tilrettelegging.. :)

Jeg synes det er greit å ha en plass høyt oppe til kattematskålen. Så kan katten få spise når den vil (fungerer ikke for alle, noen blir feite, men de det fungerer for er det knallbra), og hundene kan ikke knabbe. Er veldig praktisk å bare fylle på skålen når den blir tom altså! :P Mine katter har ikke likt rått kjøtt. Men kanskje VOH i kattevarianten fungerer bra hvis man begynner med det fra de er små :)

Lykke til, maine coon er nydelige :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi hatt voksen katt, fått valp - valpen ble voksen schæferpels - gamlepus døde - ny kattunge inn i huset til schæferpels - enda en ny pus (maine coon faktisk ;)) kom inn i huset til schæferpels - colliedott flyttet så inn i hus til schæferpels og to katter. Aldri vært noe problem :)

Vi har aldri latt Hero (sch) storme bort for å hilse, vi har kommandert han ned i dekk og latt kattene lukte på han uten at han ålstret. Deretter har vi hatt dem avgrenset, pus oppe og schæferpels nede. Det gikk ikke mange dagene før de ble venner, gooode venner. :)!

Jeg ville bare gitt det litt tid. Lykke til, maine coon er en helt fantastisk rase! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det også i omvendt rekkefølge - voksen katt, deretter valp.

Mamma har katt, og når jeg reiser dit er så klart bikkja med :) første gangen han møtte katta var han 10 uker, og det gikk kjempefint :) katta er delvis hundevandt (venninna til mamma har hund som de passer en del). Katta la seg under sofaen, valpen la seg med snuten under sofaen for å lukte - katta slår.. Men hun slår aldri med klørne ute.

Neste gang jeg var hos mamma var Aron blitt 8 måneder. I og med at jaktinstinktet var kommet helt på plass regna jeg med det kom til å bli et styr.. Men det gikk fint! :) hvis katta løper, løper aron etter, men hvis hun stopper så bråstopper han et par meter bak. Kommer han for tett så slår hun (alltid uten klør). Men dette er inne, ute så jakter han på alle katter..

Det skal vel kanskje sies at katta nesten er like stor som bikkja :P (men 15-16 kg lettere).

Jeg tror det vil gå ganske fint for katten sin del så lenge den får utforska litt før hundene slippes inn. Siden du er usikker på den ene hunden ville jeg hatt den i bånd de første gangene den er i samme rom som katten. Helt til du er ganske så sikker på at det ikke blir stor ståhei :) lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig morsomt når kattene skjønner at farten de beveger seg i har noe å si om hunden kommer eller ikke - når de lister seg supersakte bortover stuegulvet og stopper opp hver gang hunden kikker bort :shifty:

*ler* Ja må si jeg gleder meg til alt hysset det blir når hundene har godtatt den!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...