Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Hvilke? Jeg bruker navnet mitt når jeg snakker om meg selv til hunden, men leter etter en "kose-tittel", som ikke er "mamma", "mor", el.lign. Jeg har en gutt, og er hans mamma. Jeg har aldri født noen hund :D

Jeg tenkte på andre uttrykk som ikke er i forbindelse med hund. F.eks når noen har dødd så sier man gjerne "beklagar sorgen". Det er bedre enn kondolerer.

Men tilbake til hund; lill-matte og lill-husse er også snasne uttrykk om ungene i huset sitt forhold til hunden :)

  • Like 2
  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Skrevet

Innser at typen min kaller seg hunden pappa konsekvent. Og er en veldig avslappa helgepappa...

Foreldrene mine kaller forøvrig hunden sin for ungen, og sier han er broren min... fordi de vet at jeg hater det. Sjarmerende.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan si f.eks. "ikke vær så sur mot mamma'n din daaaa"...! Men samboer sier "hvor er Maria" og jeg gjør det samme når jeg ber hundene finne ham.

Men mamma - det er min mor det. Og hun heter liksom mamma, så begge hundene vet at min mor er "Mamma". :) Synes man får gjøre som man vil. Det viktigste er at om man føler for å sette ord på de båndene man føler mellom deg og hunden, og man føler mamma/pappa er riktige måten å gjøre det på, så synes jeg virkelig man skal gjøre det :)

Skrevet

Jeg omtaler meg selv aldri som mamma til hunden nei.. Men reagerer ikke når noen andre kaller meg det og har forsåvidt ingenting mot det. Mine foreldre derimot er farmor og farfar (noe som er totalt ulogisk da de skulle vært mormor/morfar om de skulle vært noe), men sånn er det når alle andre barnebarna kaller de det :P

Skrevet

Jeg omtaler mannen min som "pappa" når jeg snakker til hundene om han som person. F.eks. "Nå kommer pappa hjem", og da styrter de elleville og glade til døra. Eller når gubben skal legge seg før meg, og hundene får beskjed om å følge etter han inn og legge seg: jeg peker på soveromsdøra og sier "Gå til pappa.". Da tasser de etter han inn på soverommet og legger seg.

I det store og det hele, når jeg vil de skal gå til han sier jeg "gå til pappa". Det lystrer de. Jeg har aldri øvd det inn på noen måte, det er visst noe de bare har skjønt underveis. De vet jo hvem "pappa" er, og når jeg peker på han og sier ordene "gå" (til) og "pappa", skjønner de tegningen og går bort til han.

Han sier ikke like mye "mamma" om meg da, men jeg tror de er klar over at jeg er "mamma" figuren :-) Men det er vel mest kjent motsatt vei, altså hvem "pappa" er, tror jeg.

Skrevet

Nei, jeg kaller meg ikke for mamma til hunden. Syntes egentlig det er litt rart.

Når jeg spør hunden om han vet hvor min mor er så sier jeg "hen er mamman din", men det er bare fordi jeg kaller min mor for mamma så blir mest naturlig på en måte...

Skrevet

Her er vi mamma og pappa til både hunden, katten og rottene, og alle sammen har gaver i form av leker og/eller godis under treet. Syntes det er en koselig og helt uskyldig greie. Skader jo ingen. :)

Skrevet

Jeg finner skille i det å presentere seg, gjenkjenner seg og liknende som mamma/pappa til dyrene, kontra å bruke uskyldige og fjasete fraser i hverdagstalen :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg finner skille i det å presentere seg, gjenkjenner seg og liknende som mamma/pappa til dyrene, kontra å bruke uskyldige og fjasete fraser i hverdagstalen :)

Det er jo skikkelig forskjell :P Ser for meg å møte på kurs og si "Hei, jeg er mammaen til Tetris", dog tror jeg få hadde tatt det seriøst :P
  • Like 2
Skrevet

Det er jo skikkelig forskjell :P Ser for meg å møte på kurs og si "Hei, jeg er mammaen til Tetris", dog tror jeg få hadde tatt det seriøst :P

Jeg går jo ikke rundt å tror jeg er mammaen dems altså, litt realitets begrep har jeg :lol:

Etter å ha vært instruktør på en del valpe- og nybegynnerkurs så kan jeg herved bekrefte at det er de som oppriktig ser på seg selv om mamma/pappa til udyret :aww::lol:

  • Like 2
Skrevet

Nja. Jeg kan bruke det i litt mer spøkfulle settinger. "Gå å finn pappa" og andre kan si " finne mamma". Jeg kan omtale meg selv som matmor, "ho mor", mutter'n og slikt kanskje, men jeg ser ikke på meg selv som en hardbanka mamma for hundene mine, på lik linje som jeg ville gjort hvis jeg hadde barn. Selv om jeg noen ganger trekke tråder mellom menneskebarn og hundene mine. Men som sagt går jeg ikke inn i mammarollen - det får nok skje den dagen jeg faktisk føder gitt :)

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg oppi ;) Men må innrømme at hvis jeg hører noen snakker overdrevent til hunden sin som om de skulle vært menneskebarn, tenker jeg mitt (og ja, jeg syns det da er merkelig), men jeg gjør ikke noe stort drama ut av det heller liksom.

  • Like 1
Skrevet

På dyrebutikken før jul; en hel familie var innom for å kjøpe kondomdress (heldress som var sykt trang) til puddelhunden sin og dyret nektet å gå. Far gikk med den i band mens mor prøvde å lokke på den, samtidig som de sa: "gå til mamma" og "hør på pappa". :D Der var bikkja en av barna ihvertfall :)

Skrevet

Jeg kunne ønske vi hadde utrykk som svenskenes "husse" og "matte". Matmor/far blir for fremmed, og er ikke helt komfortabel som mamma til hunden, men jeg syns det er veldig koselig når min mor kaller seg mormor og søster for tante. Det viser bare at hunden er en av familien :)

Edit: I en familie ser jeg jo at det fort blir mamma og pappa for hunden, ettersom det er det man kaller hverandre, og i grunnen er det jo bare uskyldig morro. Her i huset kom hunden lenge før barnet, så hun kjenner oss allerede med navn ("hvor er ____"?), men for neste hund blir det kanskje anderledes. Mitt navn lyder uansett ganske nærme mamma så det blir ikke så stor forskjell ;)

Skrevet

Jeg er mamma, samboer er pappa, og resten av familien er mormor, bestefar, tanter og onkler, fettere og kusiner, og alle ser på det som en selvfølgelighet :D høres sikkert klin gærn ut, men det bryr jeg meg fint lite om.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kommer aldri til å kalle meg "mamma" til hunden min, men jeg er "matmor", "matte" og "a mor" med jevne mellomrom... Samboern er "n far" eller "husse", men aller mest er vi navnene våre ;) "Mamma" blir liksom for intimt for meg, mens "mor" er mer useriøst... Gir det mening?

Skrevet

Jeg pleier ikke kalle meg selv direkte for mamma , men jeg sier ofte at hundene mine er barna mine :ahappy: For eks. lille babyen miiin, babyene mine, gutten og jenta mi, eller noe i den duren :)

Skrevet

Nei, jeg kan ikke si jeg gjør det :P

Det blir i så fall i hermetegn om det passer seg slik i setningen, men jeg ser ikke på dyrene mine som barn.

Skrevet

Nei, jeg kan ikke si jeg gjør det :P

Det blir i så fall i hermetegn om det passer seg slik i setningen, men jeg ser ikke på dyrene mine som barn.

Tror ingen andre her ser på dyrene som barn heller, selvom noen av oss bruker mamma og pappa. Det er jo bare kosenavn liksom.

Mulig det finnes folk som ikke er på sonen som bruker navnene seriøst, men betviler sterkt at noen her inne er av dem.

  • Like 1
Skrevet

Tror ingen andre her ser på dyrene som barn heller, selvom noen av oss bruker mamma og pappa. Det er jo bare kosenavn liksom.

Mulig det finnes folk som ikke er på sonen som bruker navnene seriøst, men betviler sterkt at noen her inne er av dem.

Nei, men det har jeg vel heller ikke sagt? :) Jeg sier bare at JEG ikke gjør det. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig ;)
Skrevet

Nei, men det har jeg vel heller ikke sagt? :) Jeg sier bare at JEG ikke gjør det. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig ;)

Nei det har du ikke, men måten du (og mange andre) fremstiller det på så virker det veldig slik og jeg får et behov for å spesifisere at det går an å bruke ordene uten å føle seg som en mor/mamma.
  • Like 2
Skrevet

Nei det har du ikke, men måten du (og mange andre) fremstiller det på så virker det veldig slik og jeg får et behov for å spesifisere at det går an å bruke ordene uten å føle seg som en mor/mamma.

Hvordan skulle jeg ordlagt meg om det ikke skulle mistolkes?

Red: endret setningsoppbyggingen

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...