Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men alle dommere i hele verden som slenger ut cert behøver vel ikke dømme raser de ikke kan i lille Norge? De nye reglene er helt greie de

Siden klubbene ikke har noen særlig innflytelse på dommervalgene som gjøres, så er det systemet som må fange opp sånt.

Dronning Dina hadde 11 cert eller noe (jeg gidder ikke å telle over igjen) før hun ble champion, hun var neppe den eneste tispa som ble stilt det drøye året som var verdig et championat/cert. Jeg syns rett nok at hun var en vakker groenendael, men hun var ikke den eneste vakre groenendaelen. Så nei, jeg ser ikke helt at det skal forringe kvaliteten på de O'hellige championene at en hund blir fullcerta når den blir fullcerta, gitt. Denne diskusjonen her har ikke akkurat overbevist meg om at jeg burde forandre mening heller, de eneste argumentene i mot denne ordningen dreier seg ene og alene om muligheten til å skryte av X antall cert.

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Forresten - finnes det noen land rundt omkring som faktisk HAR en slik generell regel om fullcerting?

  • Like 2
  • Svar 414
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje man da kan innføre et fantom-cert, som går til hunden som med de gamle reglene skulle mottatt certet, men som nå ikke får det fordi den er fullcertet. Sløyfen kan kanskje være i gullfarge med

foto: Emelie Johansson

Det er da masse positive aspekter om litt av konkurranseelementet ved ustillingen blir borte. Det går an å snu på flisa her. Konkurransedelen er i min mening den størte fallgruven ved hele utstillings

Posted Images

Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har skjønt den der cert-sankinga, det å "ødelegge" for konkurrenter og det å bruke alle helger i en utstillingshall. De gangene folk har skrytt av de 25 certene unghundens deres har sanka, så har det bare krympa seg i meg, det er MYE tid brukt i bur, på venting og vekk fra tur og friluft. :P Jeg fortsetter uansett å stille knertisen på NKK-utstillinger (hele to stk i år), og om hun får et cert som nr 5, så tar jeg det, ass. :teehe:

På min rase er det absolutt sånn at det har vært noen få hannhunder som tar "alle" certene i løpet av et år eller to, og de blir HYPPIG brukt i avl, som om de brått har blitt så mye finere bare fordi de har alle disse titlene eller certene.

Ja akkurat det har jeg tenkt på og, det er egentlig ikke noe å skryte av i det hele tatt, etter min mening.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje fordi VGhunden slipper å løpe så mange flere runder...

Men den VG-hunden ligger nok strengt tatt mer i bur, for den får jo ikke løpe i bhk/btk - evt får den heller ikke løpe i konkurranseklassen, så strengt tatt er det nok mye mer positivt å få det certet for da får bikkja løpe flere runder i ringen :D.

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

  • Like 5
Skrevet

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

Så det er poengløst i dag å stille championer?

Skrevet

Så det er poengløst i dag å stille championer?

Selvfølgelig er det ikke det, hvis man har en bra hund som fortjente sitt championat og kan kjempe om BIR/BIM.

I min rase, som er meget god standard på og godt representert, er certet en fullkommen seier for meg med min junior. Han er for ung og uferdig til å kunne kjempe om mestvinnerlisten og slå de beste gang på gang, men han er mer enn bra nok til at vi kunne feiret et par cert! Å feire en enslig rosa sløyfe er ikke samme greien som å ha vunnet (det er som sagt på ordentlig en seier for meg) et cert.

Skrevet

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

Du kan jo feks samle BIR / BIM sløyfer i stedet? :D Du får jo ikke samme plassering som alle du slo om hunden blir BIR eller BIM? Og det er en sløyfe til hvert kjønn der også,hva er forskjellen? (det er mange utstillinger de deler ut BIR junior på også )

Skrevet

Selvfølgelig er det ikke det, hvis man har en bra hund som fortjente sitt championat og kan kjempe om BIR/BIM.

I min rase, som er meget god standard på og godt representert, er certet en fullkommen seier for meg med min junior. Han er for ung og uferdig til å kunne kjempe om mestvinnerlisten og slå de beste gang på gang, men han er mer enn bra nok til at vi kunne feiret et par cert! Å feire en enslig rosa sløyfe er ikke samme greien som å ha vunnet (det er som sagt på ordentlig en seier for meg) et cert.

Jeg skjønner virkelig ikke tankegangen. For meg er det helt absurd at et cert skal ha så mye å si, så lenge hunden faktisk er fullcertet og har de certene den trenger. At det ikke er nok å få en god plassering, bli BIR/BIM, osv.

Skrevet

Nå har @Evelzz som meg en ung pen hund. Så unge hunder er som regel for uferdige til å hevde seg i BIR/BIM og på mestvinnerlister. For oss så er certet belønningen vi jakter på - ikke det å stå som nr 2, 3, 4 med ck mens certet går til hunder lenger bak i rekka.

  • Like 2
Skrevet

Nå har @Evelzz som meg en ung pen hund. Så unge hunder er som regel for uferdige til å hevde seg i BIR/BIM og på mestvinnerlister. For oss så er certet belønningen vi jakter på - ikke det å stå som nr 2, 3, 4 med ck mens certet går til hunder lenger bak i rekka.

Dere har jo fremdeles fått bedre plassering, og altså slått de andre? Så hva er problemet? Dette er et holdningsproblem rett og slett.

  • Like 3
Skrevet

Dere har jo fremdeles fått bedre plassering, og altså slått de andre? Så hva er problemet? Dette er et holdningsproblem rett og slett.

Får jeg certet, vet jeg at min hund ble beste hund før championene - et vanvittig godt resultat for en ung hund man håper skal kjempe blant de store en gang. Det står på trykk i den forstand at alle som driver med hund også kan se dette på min hunds resultater på nettet, i tillegg til at de kan se alle sløyfene på skryteveggen. En stor vakker en i nasjonalfargene peker jeg på med stolthet. Man kommer hjem med en stor seier selv om man ikke vant hele greien, rett og slett.

  • Like 3
Skrevet

Kanskje man da kan innføre et fantom-cert, som går til hunden som med de gamle reglene skulle mottatt certet, men som nå ikke får det fordi den er fullcertet. Sløyfen kan kanskje være i gullfarge med paljetter, så får man med seg stas hjem likevel :D Mot fantom-cert smerter!

  • Like 16
Skrevet

Får jeg certet, vet jeg at min hund ble beste hund før championene - et vanvittig godt resultat for en ung hund man håper skal kjempe blant de store en gang. Det står på trykk i den forstand at alle som driver med hund også kan se dette på min hunds resultater på nettet, i tillegg til at de kan se alle sløyfene på skryteveggen. En stor vakker en i nasjonalfargene peker jeg på med stolthet. Man kommer hjem med en stor seier selv om man ikke vant hele greien, rett og slett.

Hunden din får akkurat samme plassering og resultat selv om certet går til neste hund som ikke er fullcertet. Hunden din er fremdeles beste hund etter championhundene. Du får et cert mindre å skryte av, det blir uvant i en overgangsperiode, men det er en bagatell. Om skryt og anerkjennelse er så utrolig viktig så er det ikke verre enn at du legger ut at certet gikk videre fordi din hund er fullcertet.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel stort sett sløyfer, seire, skryt og anerkjennelse - samt det sosiale - som gjør at de fleste drar på utstilling? Som mange allerede har påpekt, så klarer jo oppdrettere og de som kan dette seg utmerket uten både CK, cert og utstillinger.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Jeg personlig trur ikke det er det mest gunstige for en hund å tilbringe alle helger/halvparten av alle helger i løpet av året på utstilling, uten at jeg sier at det er grusomt. Det er ikke "en helg i ny og ne", det er veldig mye tid. Jeg stilte ut mer som student enn jeg gjør nå, og hadde jeg ikke jobba hadde jeg kanskje også stilt ut litt mer (i alle fall om jeg hadde en rik tante som betalte for moroa :P), fordi da hadde jeg jo hatt mer tid med bikkjene all over. Men det er nok av dem som har en hverdag som min og som likevel synes at certjakta er viktigere enn å gi bikkja langtur i helgene eller å gi den fysisk aktivitet eller andre opplevelser enn hallen mens de er på utstillingstur, og det synes jeg er fælt.

Så derfor har jeg ikke så mye sympati med dem som nå er opprørt over at en del raseklubber begrenser antall utstillinger (har feks vært ramaskrik blant noen aktive utstillere på Østlandet i shibamiljøet) eller det at NKK nå begrenser antallet cert en hund kan ta, sjøl om jeg er enig i at det et særnorsk påfunn. :P

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Jeg burde sikkert minne deg på at Dina var 2 år gammel da jeg fikk henne, ferdig champion og hele pakka? Jeg har ikke hatt en hund enda jeg, som jeg har stilt 11 ganger eller mer i løpet av et år (Dina ble stilt 16 ganger før hun ble champion). Jeg tror ikke jeg har hatt noen hund jeg har stilt 11 ganger tilsammen i det hele tatt? Men joda, hun hadde en eier den gangen som likte å vinne - og det gjorde hun jo, den uferdige hunden som ikke kunne hevde seg blant championene hadde 10 BIR/BIM-plasseringer fra da hun tok cert hun :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Siden klubbene ikke har noen særlig innflytelse på dommervalgene som gjøres, så er det systemet som må fange opp sånt.

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Forresten - finnes det noen land rundt omkring som faktisk HAR en slik generell regel om fullcerting?

Fordi når det starter bra så hiver man seg på for årskonkurransen.

Om jeg ikke husker feil så hadde hun i den perioden nesten like mange BIR/BIM.

Som deg - liker jeg å vinne. Og den gangen kunne man ta så mange cert man klarte.

Men selv om jeg liker å vinne så ser jeg ikke at det er noe krise å ikke kunne sanke cert.

Ser liksom ikke greia. Hva er forskjellen på å være uplassert med cert bak 4 champions og uplassert med cert bak 4 fullcerta hunder? Den er jo uansett ikke peneste bikkja på utstillingen.

Skrevet

@Elisabeth00 Du har så rett så rett, dette er et holdningsproblem, ikke et regelproblem! Jeg kan ikke fatte at man ikke unner andre å vinne noe man selv anser som verdifullt, og derfor ikke innser at dette er med på å føre utstilling tilbake til det det egentlig var ment som, en avlsvurdering av avkom, og ikke en konkurranse.

Det viser også hvor ensporet protesten mot fjerninga av storcertet var, når motsvaret til det utløser ennå høyere hylekor... Om klubbene hadde vært mer fremtentenkende kunne man ha lagt inn bruks-, helse (inkl innavlsgrad, feks) og/eller mentalitetskrav for å utløse championatet, uavhengig av certantallet. Men neeeeeida, vi vinner enklest ved å løpe rundt i en ring, da kan man ikke endre på det slik at andre kan slå oss...

Så for meg synes det som protestene går på at man selv taper/ikke kan vinne noe, og ikke det som er best for rasene totalt sett.

  • Like 5
Skrevet

Jeg klarer liksom ikke å se argumentene i mot som annet enn sutring over uvesentlige ting jeg.

Utstilling er tydeligvis ikke viktig nok for meg.

Nico hadde all mulig utgangspunkt til å plassere seg i toppsjiktet på mestvinnerlista til KUR i 2015 hvis man kunne fortsette å samle cert.

Jeg hadde uansett ikke giddi å samle cert, for alle vet at det ikke nødvendigvis er de peneste hundene som har flest cert, men de som er stilt mest.

Det er enkel matematikk det og ikke noe jeg personlig hadde syntes det var viktig å kunne skryte av.

Det viktigste bør vel være avlen, og hva de nye reglene eventuelt kan gjøre med avlen.

Av alle ting som er viktig i raseavl bør vel utstilling være det minst viktige, og slik er det ikke nå.

  • Like 5
Skrevet

Den tanken slo meg også gitt! Eller gi Cert til alle så alle blir fornøyd og ingen går hjem skuffa og vonbråten fordi de NOK en gang ikke var den beste hunden :aww:. Alle skal få, alle skal få :whistle:

Jajaja! Alle skal få. Det blir mest "rettferdig" :blink:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...