Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye utstillingsregler


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Men alle dommere i hele verden som slenger ut cert behøver vel ikke dømme raser de ikke kan i lille Norge? De nye reglene er helt greie de

Siden klubbene ikke har noen særlig innflytelse på dommervalgene som gjøres, så er det systemet som må fange opp sånt.

Dronning Dina hadde 11 cert eller noe (jeg gidder ikke å telle over igjen) før hun ble champion, hun var neppe den eneste tispa som ble stilt det drøye året som var verdig et championat/cert. Jeg syns rett nok at hun var en vakker groenendael, men hun var ikke den eneste vakre groenendaelen. Så nei, jeg ser ikke helt at det skal forringe kvaliteten på de O'hellige championene at en hund blir fullcerta når den blir fullcerta, gitt. Denne diskusjonen her har ikke akkurat overbevist meg om at jeg burde forandre mening heller, de eneste argumentene i mot denne ordningen dreier seg ene og alene om muligheten til å skryte av X antall cert.

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Forresten - finnes det noen land rundt omkring som faktisk HAR en slik generell regel om fullcerting?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 414
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje man da kan innføre et fantom-cert, som går til hunden som med de gamle reglene skulle mottatt certet, men som nå ikke får det fordi den er fullcertet. Sløyfen kan kanskje være i gullfarge med

foto: Emelie Johansson

Det er da masse positive aspekter om litt av konkurranseelementet ved ustillingen blir borte. Det går an å snu på flisa her. Konkurransedelen er i min mening den størte fallgruven ved hele utstillings

Posted Images

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har skjønt den der cert-sankinga, det å "ødelegge" for konkurrenter og det å bruke alle helger i en utstillingshall. De gangene folk har skrytt av de 25 certene unghundens deres har sanka, så har det bare krympa seg i meg, det er MYE tid brukt i bur, på venting og vekk fra tur og friluft. :P Jeg fortsetter uansett å stille knertisen på NKK-utstillinger (hele to stk i år), og om hun får et cert som nr 5, så tar jeg det, ass. :teehe:

På min rase er det absolutt sånn at det har vært noen få hannhunder som tar "alle" certene i løpet av et år eller to, og de blir HYPPIG brukt i avl, som om de brått har blitt så mye finere bare fordi de har alle disse titlene eller certene.

Ja akkurat det har jeg tenkt på og, det er egentlig ikke noe å skryte av i det hele tatt, etter min mening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fordi VGhunden slipper å løpe så mange flere runder...

Men den VG-hunden ligger nok strengt tatt mer i bur, for den får jo ikke løpe i bhk/btk - evt får den heller ikke løpe i konkurranseklassen, så strengt tatt er det nok mye mer positivt å få det certet for da får bikkja løpe flere runder i ringen :D.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

Så det er poengløst i dag å stille championer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er poengløst i dag å stille championer?

Selvfølgelig er det ikke det, hvis man har en bra hund som fortjente sitt championat og kan kjempe om BIR/BIM.

I min rase, som er meget god standard på og godt representert, er certet en fullkommen seier for meg med min junior. Han er for ung og uferdig til å kunne kjempe om mestvinnerlisten og slå de beste gang på gang, men han er mer enn bra nok til at vi kunne feiret et par cert! Å feire en enslig rosa sløyfe er ikke samme greien som å ha vunnet (det er som sagt på ordentlig en seier for meg) et cert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Ser ikke poenget i å stille i det hele tatt når hunden er fullcertet nå lenger. Hurra - vi fikk samme plassering og sløyfe som alle vi slo - utenom han ene der bak som tok certet? Hurra!

Du kan jo feks samle BIR / BIM sløyfer i stedet? :D Du får jo ikke samme plassering som alle du slo om hunden blir BIR eller BIM? Og det er en sløyfe til hvert kjønn der også,hva er forskjellen? (det er mange utstillinger de deler ut BIR junior på også )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det ikke det, hvis man har en bra hund som fortjente sitt championat og kan kjempe om BIR/BIM.

I min rase, som er meget god standard på og godt representert, er certet en fullkommen seier for meg med min junior. Han er for ung og uferdig til å kunne kjempe om mestvinnerlisten og slå de beste gang på gang, men han er mer enn bra nok til at vi kunne feiret et par cert! Å feire en enslig rosa sløyfe er ikke samme greien som å ha vunnet (det er som sagt på ordentlig en seier for meg) et cert.

Jeg skjønner virkelig ikke tankegangen. For meg er det helt absurd at et cert skal ha så mye å si, så lenge hunden faktisk er fullcertet og har de certene den trenger. At det ikke er nok å få en god plassering, bli BIR/BIM, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har @Evelzz som meg en ung pen hund. Så unge hunder er som regel for uferdige til å hevde seg i BIR/BIM og på mestvinnerlister. For oss så er certet belønningen vi jakter på - ikke det å stå som nr 2, 3, 4 med ck mens certet går til hunder lenger bak i rekka.

Dere har jo fremdeles fått bedre plassering, og altså slått de andre? Så hva er problemet? Dette er et holdningsproblem rett og slett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo fremdeles fått bedre plassering, og altså slått de andre? Så hva er problemet? Dette er et holdningsproblem rett og slett.

Får jeg certet, vet jeg at min hund ble beste hund før championene - et vanvittig godt resultat for en ung hund man håper skal kjempe blant de store en gang. Det står på trykk i den forstand at alle som driver med hund også kan se dette på min hunds resultater på nettet, i tillegg til at de kan se alle sløyfene på skryteveggen. En stor vakker en i nasjonalfargene peker jeg på med stolthet. Man kommer hjem med en stor seier selv om man ikke vant hele greien, rett og slett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man da kan innføre et fantom-cert, som går til hunden som med de gamle reglene skulle mottatt certet, men som nå ikke får det fordi den er fullcertet. Sløyfen kan kanskje være i gullfarge med paljetter, så får man med seg stas hjem likevel :D Mot fantom-cert smerter!

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg certet, vet jeg at min hund ble beste hund før championene - et vanvittig godt resultat for en ung hund man håper skal kjempe blant de store en gang. Det står på trykk i den forstand at alle som driver med hund også kan se dette på min hunds resultater på nettet, i tillegg til at de kan se alle sløyfene på skryteveggen. En stor vakker en i nasjonalfargene peker jeg på med stolthet. Man kommer hjem med en stor seier selv om man ikke vant hele greien, rett og slett.

Hunden din får akkurat samme plassering og resultat selv om certet går til neste hund som ikke er fullcertet. Hunden din er fremdeles beste hund etter championhundene. Du får et cert mindre å skryte av, det blir uvant i en overgangsperiode, men det er en bagatell. Om skryt og anerkjennelse er så utrolig viktig så er det ikke verre enn at du legger ut at certet gikk videre fordi din hund er fullcertet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal det være så grusomt for en hund å være med på disse 25 utstillingene i det hele tatt hvis den er noenlunde greit skrudd sammen? I et hundehold der man bruker all sin fritid på bikkjen(e) med turer, trening og stell så er det vel ganske fair med en helg på utstilling nå og da også - med alt av pølser, dill, cert, vg'er, kos og lek det gjerne medfører det også. Vi har sjeldent med bur på utstilling i det hele tatt, vi trener, leker, vinner, taper og koser oss sammen med hunden vi har med.

Jeg personlig trur ikke det er det mest gunstige for en hund å tilbringe alle helger/halvparten av alle helger i løpet av året på utstilling, uten at jeg sier at det er grusomt. Det er ikke "en helg i ny og ne", det er veldig mye tid. Jeg stilte ut mer som student enn jeg gjør nå, og hadde jeg ikke jobba hadde jeg kanskje også stilt ut litt mer (i alle fall om jeg hadde en rik tante som betalte for moroa :P), fordi da hadde jeg jo hatt mer tid med bikkjene all over. Men det er nok av dem som har en hverdag som min og som likevel synes at certjakta er viktigere enn å gi bikkja langtur i helgene eller å gi den fysisk aktivitet eller andre opplevelser enn hallen mens de er på utstillingstur, og det synes jeg er fælt.

Så derfor har jeg ikke så mye sympati med dem som nå er opprørt over at en del raseklubber begrenser antall utstillinger (har feks vært ramaskrik blant noen aktive utstillere på Østlandet i shibamiljøet) eller det at NKK nå begrenser antallet cert en hund kan ta, sjøl om jeg er enig i at det et særnorsk påfunn. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Jeg burde sikkert minne deg på at Dina var 2 år gammel da jeg fikk henne, ferdig champion og hele pakka? Jeg har ikke hatt en hund enda jeg, som jeg har stilt 11 ganger eller mer i løpet av et år (Dina ble stilt 16 ganger før hun ble champion). Jeg tror ikke jeg har hatt noen hund jeg har stilt 11 ganger tilsammen i det hele tatt? Men joda, hun hadde en eier den gangen som likte å vinne - og det gjorde hun jo, den uferdige hunden som ikke kunne hevde seg blant championene hadde 10 BIR/BIM-plasseringer fra da hun tok cert hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Siden klubbene ikke har noen særlig innflytelse på dommervalgene som gjøres, så er det systemet som må fange opp sånt.

Hvorfor ble dronning Dina stilt så mange ganger da? 11 cert faktisk - da tok hun nok de fra andre som sikkert fortjente certene sine ja. Stakkars de... men altså - hvorfor ble hun stilt så mange ganger da? Kanskje fordi eieren syntes det var litt stas å ha en pen hund som kunne få cert? Eller? :whistle:

Forresten - finnes det noen land rundt omkring som faktisk HAR en slik generell regel om fullcerting?

Fordi når det starter bra så hiver man seg på for årskonkurransen.

Om jeg ikke husker feil så hadde hun i den perioden nesten like mange BIR/BIM.

Som deg - liker jeg å vinne. Og den gangen kunne man ta så mange cert man klarte.

Men selv om jeg liker å vinne så ser jeg ikke at det er noe krise å ikke kunne sanke cert.

Ser liksom ikke greia. Hva er forskjellen på å være uplassert med cert bak 4 champions og uplassert med cert bak 4 fullcerta hunder? Den er jo uansett ikke peneste bikkja på utstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 Du har så rett så rett, dette er et holdningsproblem, ikke et regelproblem! Jeg kan ikke fatte at man ikke unner andre å vinne noe man selv anser som verdifullt, og derfor ikke innser at dette er med på å føre utstilling tilbake til det det egentlig var ment som, en avlsvurdering av avkom, og ikke en konkurranse.

Det viser også hvor ensporet protesten mot fjerninga av storcertet var, når motsvaret til det utløser ennå høyere hylekor... Om klubbene hadde vært mer fremtentenkende kunne man ha lagt inn bruks-, helse (inkl innavlsgrad, feks) og/eller mentalitetskrav for å utløse championatet, uavhengig av certantallet. Men neeeeeida, vi vinner enklest ved å løpe rundt i en ring, da kan man ikke endre på det slik at andre kan slå oss...

Så for meg synes det som protestene går på at man selv taper/ikke kan vinne noe, og ikke det som er best for rasene totalt sett.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer liksom ikke å se argumentene i mot som annet enn sutring over uvesentlige ting jeg.

Utstilling er tydeligvis ikke viktig nok for meg.

Nico hadde all mulig utgangspunkt til å plassere seg i toppsjiktet på mestvinnerlista til KUR i 2015 hvis man kunne fortsette å samle cert.

Jeg hadde uansett ikke giddi å samle cert, for alle vet at det ikke nødvendigvis er de peneste hundene som har flest cert, men de som er stilt mest.

Det er enkel matematikk det og ikke noe jeg personlig hadde syntes det var viktig å kunne skryte av.

Det viktigste bør vel være avlen, og hva de nye reglene eventuelt kan gjøre med avlen.

Av alle ting som er viktig i raseavl bør vel utstilling være det minst viktige, og slik er det ikke nå.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...