Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva spiser dere på 1. juledag


Helianthus
 Share

Recommended Posts

1.juledag har vi en god frokost med masse godt pålegg, gode rundstykker og rester av pinnekjøtt. Til middag har vi som tradisjon å spise kveite.

Er vandt med kveite fra når jeg bodde i Trondheim, så har blitt noen år uten etter at vi flyttet til Bergen. De siste årene har jeg stått veldig på for å få kveite på første juledag. Syntes det er godt med fisk etter en tung julemiddag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Minst mulig Som regel blir det en julelunsj med godt brød og pålegg, ingen middag.

Vi har alltid hatt pinnekjøtt og ribbe på juledagene. Dvs at hvis vi har pinnekjøtt julaften, så har vi ribbe 1. juledag - eller omvendt. Men i år blir det ikke slik - det blir kjip julefrokost h

1 juledag er det lang og sen frokost hos naboen Som går over i fest og pokerlag. Og utpå kvelden forsvinner all restematen

NEEEI! Julefrokost er jo det beste med hele julen! Middagene er jo så feite og kjedelige. Vi skal ha and på julaften i år (og ribbe :icon_redface: ), og da trenger vi ikke noe annet enn en pinnekjøttmiddag i løpet av julen, så er alle fornøyde. Jeg synes julepålegget er best, og kan gjerne spise godt brød med edamerost og tunge (på hver sin brødskive, gjerne loff) , begge med god sennep!

Skjønner godt at du foretrekker det du er vant til da .. tradisjoner er koselige, og de finnes jo av en grunn (som at de som utøver dem faktisk liker maten :ahappy: )

Godt med julefrokost, men jeg er vant med at hvis vi har det så har vi begge deler. :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi hadde vært i vestfold og alt hadde vært som det skulle hadde det vært heiadundrendes fest fra rundt kl 10 til vel...2 juledag en gang :P det starter som en frokost, også blir det lunsj, middag og mye fyll :P

vi "unge" har som regel rømt en etasje opp og bare observert den værste fylla og spist mat og gamet.

ellers 0 tradisjoner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har en familie her og en der 1300km fra hverandre, så kommer det litt ann på. I år blir det god frokost, tur med pinnebrød og sikkert koldtbord til kvelds før pakking og avreise neste dag.

Vanligvis så er 1. juledag lutefiskaften, resteribbe til de som ikke er meget begeistret for slik. Koldtbord til sen frokost, ut på tur/teste julegaver og middag til seinkveld. Akevitt og juleøl spredd hele dagen mens man prøver å ikke spise seg ihjel siden det blir farmors kalkun neste dag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.Juledag er det inn til Tante og resten av familien i Oslo. Der er det frokost/lunch i tolv-tiden med røkelaks, eggerøre, roastbeef, rekecocktail, spekemat, ost, kjeks, medisterkaker osv. Noe for alle :) Er også kaker etterhvert, og hvert år er jeg så mett når jeg kommer hjem at jeg ikke orker noen ting. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier ha bestemor og kjæresten på besøk, og av og til en onkel. Vanligvis er vi på hytta i hele juletida, men pga oppussing er vi hjemme i år (og i fjor). Vi pleier å spise svinesteik, poteter, brun saus og kjøttkaker (og diverse tilbehør selvfølgelig). I år tror jeg det blir elgsteik istedet for svin.

Personlig liker jeg bedre lille julaften, for da har vi "julekvelds". Inviterer noe familie og spiser masse god mat. Brød med godt pålegg, karbonader og pølser. Min favoritt: spiralloff med fenalår! Og lefse lagd av besta med stekt fenalår :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. For å virkelig gi et bilde av vår 1. juledagstradisjon må jeg fortelle litt om førjulstiden og selve julaften også. I vår familie er desember en ganske "skrinn" mnd. Vi spiser ikke noe julepålegg eller noe særlig med julekaker før jul (kanskje litt julekaker en lørdag nå og da). Julaften har vi kjedelig frokost og lunsj, helt vanlig - for julen begynner egentlig ikke før den ringes inn på julaften ettermiddag. Da er det ribbe, medisterkaker, julepølser og alt tilbehør, riskrem til dessert.

1. juledag er det tradisjonelt frokost/brunsj/lunsj med rester fra julemiddagen og alt julepålegget som enda ikke er tatt frem. Det er ikke noen middag, vi spiser laang lunsj, og blir vi sultne senere på dagen er det bare å hente fram enda flere rester fra kjøleskapet. Mmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma mener at 1. juledag er den helligste dagen i året.
Hjemme hadde vi julefrokost, var ute og lekte og spiste rester fra dagen før. Like pyntet til middag som på julaften.

Etter vi fikk Johanne har det blitt litt annerledes. Vi feirer jul med annenhver familie så vi inviterer den familien vi ikke var med på julaften hjem til oss på middag og nesten en julaften nr to. I år skal vi ha kalkun. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt så mange sykluser med tradisjoner, alt etter familieforhold og alder, at det er egentlig en veldig tradisjonsfattig dag som jeg forbinder mest med stress.

Da jeg var barn, var det en litt stresset julefrokost med kjernefamilien, før alle søsken på pappas side møttes på gården til mine besteforeldre, samt alle søskenbarn, selvfølgelig. Alle hadde med et fat hver med "noe" - gjerne snitter og kaker. Min familie på pappas side elsker sine snitter... Når vi kom derfra, var det å lage i stand ribbemiddag før det ble for sent, så vi fikk spist middag.

Andre juledag var det lang frokost og ørret til middag, og tredje juledag var en mett og spiste ingenting.

Da besteforeldrene mine falt bort, gikk en over til å leie et forsamlingslokale, og utsatte oppmøtetiden til 1700, slik at det egentlig ikke ble naturlig å spise middag den dagen - men heller spise disse evinnelige snittene og kakene. Ikke noe som helst julete over maten den dagen, nei.

Jeg må legge til at pappa har seks søsken, og jeg har 147 søskenbarn (cirka), så det er ikke gjennomførbart å lage middag til alle de, fant vi ut.

Etter hvert har jo søskenbarn blitt eldre, fått egne barn, har svigerfamilier, så det er stor utbytting for hvert år av de som er der, og hvem som har annen familie den dagen det året.

Da jeg hadde samboer, ble første juledag ofte tilbragt med svigerfamilie, også var vi med min familie på julaften eller andre juledag, for å få sett DEM og ikke alskens søskenbarn jeg egentlig ikke kjenner og deres barn som jeg aldri husker hva heter.

Men i år skal jeg feire hele jula hos meg selv, så får vi se hva slags tradisjoner jeg pønsker ut på egenhånd Jeg tror jeg skal ta fram igjen ribbemiddagtradisjonen, i hvert fall, også fisk på andredag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. For å virkelig gi et bilde av vår 1. juledagstradisjon må jeg fortelle litt om førjulstiden og selve julaften også. I vår familie er desember en ganske "skrinn" mnd. Vi spiser ikke noe julepålegg eller noe særlig med julekaker før jul (kanskje litt julekaker en lørdag nå og da). Julaften har vi kjedelig frokost og lunsj, helt vanlig - for julen begynner egentlig ikke før den ringes inn på julaften ettermiddag. Da er det ribbe, medisterkaker, julepølser og alt tilbehør, riskrem til dessert.

1. juledag er det tradisjonelt frokost/brunsj/lunsj med rester fra julemiddagen og alt julepålegget som enda ikke er tatt frem. Det er ikke noen middag, vi spiser laang lunsj, og blir vi sultne senere på dagen er det bare å hente fram enda flere rester fra kjøleskapet. Mmm.

Nøyaktig sånn har jeg vært vant til hjemme :D Kan det være fordi min far kommer fra sørlandet? :D Akevit og øl er nok en tradisjon fra morssiden i Oslo, for bestemor i Arendal godtok ikke sånt før hun ble 90 år og litt "mildere". (Ikkeno fyll eller merkbar påvirkning, bare for kosens skyld, og syns skyld for de av oss som bare later som de drikker akevit.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må legge til at pappa har seks søsken, og jeg har 147 søskenbarn (cirka)

:shocked:

Det kan jeg tenke meg kunne blitt noen morsomme og folkefylte konfirmasjoner, bryllup og julefeiringer om alle skulle deltatt på alt alltid. Har ikke et eneste søskenbarn og bare én onkel, jeg, selv det syntes jeg blir for mye til tider :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig med alle tradisjonene. Vi har ingen tradisjoner for annet enn julaften. 1.dag drar foreldrene mine på julelunsj til noen venner og broren min var alltid hos kjæresten sin familie (det var han alltid på julaften også). Så jeg pleide å jobbe alle de røde dagene for å tjene penger, for det er ikke så gøy å sitte alene.

Nå har jeg jo min egen familie, så nå kan jeg starte egne tradisjoner :) Som i grunnen ikke er så lett det heller fordi jeg fortsatt må jobbe en del røde dager uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. For å virkelig gi et bilde av vår 1. juledagstradisjon må jeg fortelle litt om førjulstiden og selve julaften også. I vår familie er desember en ganske "skrinn" mnd. Vi spiser ikke noe julepålegg eller noe særlig med julekaker før jul (kanskje litt julekaker en lørdag nå og da). Julaften har vi kjedelig frokost og lunsj, helt vanlig - for julen begynner egentlig ikke før den ringes inn på julaften ettermiddag. Da er det ribbe, medisterkaker, julepølser og alt tilbehør, riskrem til dessert.

Nøyaktig sånn har jeg vært vant til hjemme :D Kan det være fordi min far kommer fra sørlandet? :D Akevit og øl er nok en tradisjon fra morssiden i Oslo, for bestemor i Arendal godtok ikke sånt før hun ble 90 år og litt "mildere". (Ikkeno fyll eller merkbar påvirkning, bare for kosens skyld, og syns skyld for de av oss som bare later som de drikker akevit.)

Omtrent sånn pleier vi å ha det også. :) Men mine juletradisjoner kommer fra Nord- Norge da, så det har nok lite med sørlandet å gjøre for min del. Og så har vi stekt kveite på julaften, så middagsrestene tas ikke fram til frokost dagen etter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent sånn pleier vi å ha det også. :) Men mine juletradisjoner kommer fra Nord- Norge da, så det har nok lite med sørlandet å gjøre for min del. Og så har vi stekt kveite på julaften, så middagsrestene tas ikke fram til frokost dagen etter. :P

Hehe .. men kveite på julaften vil nok aldri skje her, altså. Kanskje torsk (det har jeg hørt om), og lutefisk i Gudbrandsdalen, men aldri kveite. Svigermor (Salten) pleier å ha stekt kveite på 2. dag, så det er kanskje en nord-norsk greie? :)

Det er litt rart at det ikke er lagt inn et par obligatoriske suppedager, bare for komme seg litt før nyttårsaften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...