Gå til innhold
Hundesonen.no

Permanent - var det et forbigående fenomen?


Recommended Posts

Skrevet

Når tok du sist permanent? Eller har du overhodet tatt permanent? Hvorfor er det ingen som tar det lenger, eller er det forsatt noen som gjør det?

Vet dere som er født på 90-tallet og senere i det hele tatt hva permanent er? :P

Det er dette jeg snakker om ;)

476_02013030809542938946-42.jpg

Skrevet

Jeg er født på '90-tallet og det var flere jenter i min klasse på ungdomsskolen som tok permanent. Så derimot ikke slik ut. ;)

Skrevet

Jeg synes ikke det var et godt bilde av permanent. Det var heller et godt (dårlig) bilde av tupering. :P

Jeg er en av dem som er miljøskadet av å ha vokst opp på 80-tallet. Jeg elsker permanent, og tar perm ca annenhvert år selv. (Men det ser ikke ut som det over. :P )

På meg ser det da sånn ut:

25485_395245631720_3361006_n.jpg?oh=c14a

  • Like 5
Skrevet

Det var populært når jeg var ung på 80 tallet. Jeg fulgte aldri trenden da, men mange av mine venner/klassekamerater gjorde det :) Kreppet hår derimot..det synes jeg var så fint :P Så det hadde jeg et par ganger :)

Det finnes sikkert folk som gjør det enda, men det er nok ikke så populært lenger :)

Skrevet

Jeg avsluttet min permanentkarriere etter at jeg kom ut fra frisøren som en kloning av Dan Børge Akerø.... :aww:. Det var på 80-tallet en gang :lol:

  • Like 13
Skrevet

Jeg kjenner flere som har tatt permanent i løpet av, tja, de ti siste årene i alle fall. :P Virker ikke som om det er spesielt populært, mer noe folk prøver én gang og lar det bli med det.

Skrevet

Jeg avsluttet min permanentkarriere etter at jeg kom ut fra frisøren som en kloning av Dan Børge Akerø... :aww:. Det var på 80-tallet en gang :lol:

:D:D

MIn første perm ble gjort hjemme, såkalt hjemmepermanent. Og da visste man ikke om dette med ulike størrelser på rullene alt etter hvor på håret man rullet. Jeg hadde virkelig langt hår da, så jeg endte opp med vakre bølger i håret - og en dott med saueull i panna. :D

  • Like 6
Skrevet

Jeg avsluttet min permanentkarriere etter at jeg kom ut fra frisøren som en kloning av Dan Børge Akerø... :aww:. Det var på 80-tallet en gang :lol:

Et slikt utsagn burde være inkludert bildebevis :aww:

Jeg tok en del permanent i ungdommen, i håp om en helt annen type krøller enn det jeg alltid endte opp med. Kusina mi som var frisør tok hjemme på meg en gang og kom med et gullkorn etter at hun var ferdig: Jeg skal ikke si hva du ligner på, men sauene går rett utenfor :aww: (Burde vel også medfølge bilde, men det tror jeg ikke at jeg har :lol: )

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes ikke det var et godt bilde av permanent. Det var heller et godt (dårlig) bilde av tupering. :P

Jeg er en av dem som er miljøskadet av å ha vokst opp på 80-tallet. Jeg elsker permanent, og tar perm ca annenhvert år selv. (Men det ser ikke ut som det over. :P )

På meg ser det da sånn ut:

[..]

Hehe .. bildet er nok av permanentet hår .. been there, done that, og gråt da jeg kom ut fra frisøren :D Det var nok de minste spolene, ja... Din permanent er noe helt annet! Kanskje teknikken har blitt bedre?

Jeg har prøvd å fiske litt hos frisøren noen ganger, men de bare ler av meg ... håper liksom at de skal foreslå store, myke krøller :ahappy:

Skrevet

Et slikt utsagn burde være inkludert bildebevis :aww:

Jeg tok en del permanent i ungdommen, i håp om en helt annen type krøller enn det jeg alltid endte opp med. Kusina mi som var frisør tok hjemme på meg en gang og kom med et gullkorn etter at hun var ferdig: Jeg skal ikke si hva du ligner på, men sauene går rett utenfor :aww: (Burde vel også medfølge bilde, men det tror jeg ikke at jeg har :lol: )

Bilde skjer ikke. Ferddi snakka :lol:.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror teknikken har blitt bedre. :) Jeg har krøller selv, så har aldri hatt behov for å prøve. :P Men kjenner noen stykker som jeg trodde hadde naturlige krøller, hvor det etter hvert har vist seg at det egentlig er permanent.

Skrevet

Nei har aldri tatt det.

Men jeg har lyst til å prøve. Jeg har helt rett hår , med tynne hårstrå, men mange, så jeg ser ikke skalla ut heller. Usikker på om permanent sitter såpass på meg, at det er verdt pengene...

Skrevet

Jeg har hatt permanent et par ganger. Jeg hadde laangt lyst hår og når det i tillegg fikk korketrekkere i seg kan dere jo gjette hva kallenavnet ble. ^_^

Men det var da og kunne aldri gjort det igjen. (Ikke praktisk mulig heller egentlig)

Skrevet

Det selges home kit for permanent på butikkene, så det er åpenbart folk som tar permanent fremdeles :P

Jeg har overrasket mange når jeg må fortelle at mine krøller kommer fra boks, og ikke gener.

Jeg tar permanent to-tre ganger i året, og har gjort det siden konfirmasjonen. Det sitter ikke så godt i mitt hår, som er glatt, og fort blir tungt, livløst, fett og hengete om jeg ikke gjør noe. Permanenten gjør at det tørker litt ut, skaper litt mer liv og struktur, og jeg synes håret mitt er penere med krøller enn når det bare henger der.

Nå blir det ikke mange dagene det varer med åpenbare krøller, før det går over til noe som ser mer ut som fall, antar jeg. Det til tross for at jeg bruker dobbelt mengde permanentvæske, så det skal sitte lenger...

Her er permanenten min fremdeles rimelig ny:

10609569_10152608285595225_2225414730775

Jeg er ikke naturlig rødhåret heller, jeg! :shocked:

Skrevet

Det var i det herrens år i 1992 at det kom over en ung og lovende Sandy, at om en skulle telle med i manntallet og bli EyeCandy, så var permanent veien å gå. På den tida hadde jeg en meter langt hår i hel lengde så tjukt at jeg jevnlig hadde hodepine og blødde neseblod, så tenk DE korketrekkerne jeg ville få, tenkte jeg, 12 år gammel. Mamma ga etter av en eller annen grunn, og to damer rulla i mange, mange timer (senteret stengte og det rakk å bli mørkt. Dritflaut) med armene strukket helt ut, stakkars. Det kosta 600kr, noe som var helt insane på den tida.

Jeg hadde kjempefine krøller dagen etter, og så tok tyngdekraften over, og jeg hadde slappe, tørre bølger, omtrent som dem du får gratis ved å rulle håret inn i en strikk, resten av tida. Mamma var ikke imponert, kan jeg love. :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg har tatt det en gang, og syntes det ble helt nydelig (litt store bølger/krøller, ikke massevis av bittesmå krøller som ofte brukes som skrekkeksempler...). Hadde definitivt tatt det ofte om det hadde vart lenger, på meg gikk det ut nesten med en gang. Mulig det varer lengre om man bruker sterkere permanentvæske (?), men da blir vel håret mer slitt også. :P

Skrevet

Jeg tok permanent i tenårene, og vurderer og gjøre det igjen.

Men, se neste avsnitt:

Nei har aldri tatt det.

Men jeg har lyst til å prøve. Jeg har helt rett hår , med tynne hårstrå, men mange, så jeg ser ikke skalla ut heller. Usikker på om permanent sitter såpass på meg, at det er verdt pengene...

Jeg har også rett hår, og ba om store krøller. De skled ut etter en uke, så jeg gikk tilbake og klaget. De lagde da mindre krøller enn det jeg egentlig ville ha, men det ble da pga glatt hår og tyngdekraft fine bølger som varte i ca 4 mnd.

Skrevet

Jeg avsluttet min permanentkarriere etter at jeg kom ut fra frisøren som en kloning av Dan Børge Akerø... :aww:. Det var på 80-tallet en gang :lol:

Haha, du får det sagt! :afro: Jeg fikk akkurat samme sveisen på nittitallet. Jeg tok antipermanent dagen etterpå. Frisørskrekken sitter i fortsatt :lol:

Skrevet

Jeg hadde da jeg var 16. Elsker krøller! Har kjempe lyst på, men er litt redd for at håret skal bli veldig krisete når det begynner å gå ut :/

Jeg hadde sånn bølgekrøller da :) veldig fine. Synes selv jeg kler krøller mye bedre enn stritt hår. Bare synd det tar 2 timer å krølle håret med bølgetang :P hvis ikke hadde jeg hatt det mye oftere!

Skrevet

Haha, du får det sagt! :afro: Jeg fikk akkurat samme sveisen på nittitallet. Jeg tok antipermanent dagen etterpå. Frisørskrekken sitter i fortsatt :lol:

:lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...