Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer mot hundefolk


charlotte
 Share

Recommended Posts

hihi men altså dere, kursplagere er jo sanne. Det virker som om det alltid er en plager på kursene! Jeg har ingen fordommer, jeg hater dem!

Ikke sant! Akkurat som "Nei, det virker ikke på hunden min, for den er ikke som alle andre" .. det er heller ingen fordom, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg skriver det her? :P

(Men egentlig plager ikke kursplagerne meg så veldig .. dvs de finnes faktisk ikke på alle kurs :D )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan jo bare ta alt med en gang kan vi ikke det? Utstillingsfolk Sære, uføretrygdede kvinnfolk som er bitre på menn fordi de endte opp alene, uten å ha selvinnsikt nok til å innse at man er et mis

Jeg har forskjellige grader av fordommer mot de fleste som er i overkant opptatt av et eller annet innen hund jeg Har vi ikke alle fordommer mot andre? Oppdrettere = stort sett uføre. De kan ikke

Kursplageren: Er kun opptatt av seg og sin egen bikkje - og sin egen stemme, og kan ikke navnet på de andre i gruppa etter ei uke på kurs - og aner ikke hvilke hunder de andre på gruppa har. Benytter

(Men egentlig plager ikke kursplagerne meg så veldig .. dvs de finnes faktisk ikke på alle kurs :D )

Fordommen er at hver gang jeg melder meg på kurs/holder kurs så mener jeg at det kommer til å dukke opp en slik :lol:

nei det gjør faktisk ikke det, men det er "marerittet" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordommen er at hver gang jeg melder meg på kurs/holder kurs så mener jeg at det kommer til å dukke opp en slik :lol:

nei det gjør faktisk ikke det, men det er "marerittet" :lol:

Jeg tror ikke jeg kan komme på ett eneste kurs jeg har vært på der det IKKE har vært slike kursplagere, jeg :lol:. Kanskje det bare er jeg som har litt lav terskel for å kalle folk kursplager :aww:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg kan komme på ett eneste kurs jeg har vært på der det IKKE har vært slike kursplagere, jeg :lol:. Kanskje det bare er jeg som har litt lav terskel for å kalle folk kursplager :aww:.

Eller jeg er flinkere til å sotere info jeg tar til meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg kan komme på ett eneste kurs jeg har vært på der det IKKE har vært slike kursplagere, jeg :lol:. Kanskje det bare er jeg som har litt lav terskel for å kalle folk kursplager :aww:.

Da er du ikke alene om det. Det i helgen var det ingen kursplagere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndeeiere:

Mynder passer til alle, fordi de er så snille og enkle. Det er lobotomerte hunder som bare vil ha kos, så hvem som helst kan ha en sånn. Og det er bare tull at de fryser så lett, for de er jo i aktivitet ute! Ikke minst oppdrar de seg selv, og de er SYKT lydige fra de er små valper. Hilsen myndeeieren som henger som et slips i kobbelet etter mynden sin, som røsker av seg dekkenet der den forsøker å legge på sprang innover skogen for å ta livet av alt som kan ligne på en katt mens den fornøyd tygger på snackbaren den røsket ut av hånda på en stakkar som passerte dere på tur.

Staffeeiere:

"Han er så snill så!" :twisted:

Mastiffeiere:

Disse hundefolka har jeg fordommer mot uten at mine fordommer egentlig har rot i virkeligheten. Jeg forventer dritsinte hunder som skal drepe alt og eiere med tribal-sleeves, hår som en Hitlerjugend, ei kjerring med BH-størrelse 60Q og en treningsfilosofi som går ut på at godbiter er kødd og slag er bra. Men så er alle eierne jeg møter skikkelig hyggelige, de har kanskje en tribal-tatovering eller to, men er vanvittig snille med hundene sine, og hundene er veloppdragne, menneskekjære og skikkelig ålreite. Så det er en dum fordom å ha siden jeg alltid opplever det totalt motsatte :lol:

Oppdrettere:

Alle går på NAV.

Brukshundfolk:

Alle er feite.

Klikkertrenere:

Trangsynte mennesker som best sammenlignes med ekstreme religiøse. Å være klikkertrener er som å være med i en sekt. "Excuse me, do you have a moment to talk about our lord and saviour click and reward?" Alle andre er dyremishandlere og ALT kan løses med klikk og godbit. Når bikkja biter en unge venter klikkertreneren på at hunden slipper, for så å gi den en godbit fordi den var så flink å slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kursplageren:

Er kun opptatt av seg og sin egen bikkje - og sin egen stemme, og kan ikke navnet på de andre i gruppa etter ei uke på kurs - og aner ikke hvilke hunder de andre på gruppa har. Benytter 90% av tida til å stille spørsmål om sammenhengen mellom bikkjas sovestilling og prestasjonen på banen, eller om fôringstidspunktet kan ha noe å si på hvor kjapt bikkja lærer å gå pent i bånd. Bruker opp tida til de andre på gruppa fordi man må jo diskutere og dissekere og analysere ALT egen hund gjør.

Åh, åh, åh!!! Sånne irriterer meg grenseløst! Spesielt når de f. eks under gjennomgang av en annens hund drar inn sin egen hund og klarer å få det til å handle om sin egen hund i stedet for den det egentlig omhandler.

De verste jeg har møtt på var et par på caniskurs, som lurte på om de kunne ta demonstrasjonen etterpå, for de de drev ikke med "klikk-trening". :gaah: :gaah: :gaah: Bikkja deres var i tillegg ikke interessert i noe som helst, så instruktøren brukte nesten hele helgen på dem.

Og folk på kurs som absolutt bare MÅÅÅ slippe sin hund bort til min, selv om jeg spesifikt sa under introduksjonen at han ikke skal hilse på noen. :sint_01:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffe- og bullehundeiere: Hun/han er bare snill altså, den angriper bare hvis hunden din: Er sur/er glad/er stor/er liten samme kjønn/kjønnsmoden svart/grønn langhåret/korthåret, men han/hun er verdens snilleste, altså :shocked:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffe- og bullehundeiere: Hun/han er bare snill altså, den angriper bare hvis hunden din: Er sur/er glad/er stor/er liten samme kjønn/kjønnsmoden svart/grønn langhåret/korthåret, men han/hun er verdens snilleste, altså :shocked:

Akkurat som min akita jo!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthundmiljøet

Fuglehundjakt; penger, penger, penger. Bor i Åååååsen eller Trøndelag og har engelsk setter eller irsk setter. Eldre, overvektig mann som røyker, bikkja går på tur 40 min om dagen (til sammen), og da ved at eier har på seg et magebelte. Jo større mannen er jo flere bikkjer har man. Kleskode; grønn og XO på lomma. Cigar direkte fra Cuba nytes etter på kveldstid.

Haha! I boligfeltet hos oss har type 4 av 5 hus settere, engelske og irske. Så er det et hus med to små rotter av noe slag og vi med drever. Det spesielle er vel at de eneste setterne vi ser ute på tur er gordon settere, men de har vi aldri sett i gare eller løpestreng i feltet.. Engelske og irske er utafor huset hele dagen, aldri sett noen på tur...?

Utstillingsfolket: eldre damer på NAV i alt for korte skjørt. Dommern er korrupt hvis ikke bikkja får ck.

Jakthundfolk: banker bikkjer. Bikkja må da lære seg å høre etter! Men samtidig har jeg et helt annet inntrykk av dreverfolket. Det er så klart en del "la valpen hyle til den holder kjeft, slik lærer den å være alene" og "hvis bikkja jager feil dyr må den få vite at det er feil! (Les: lett juling). Men ellers virker de som mer hundevennlige mennesker enn hva slags fordommer jeg har mot jegere generelt :P

Råfôringsfolket (stuper vel i salaten her..): tror bikkja er en kjøtteter.. Og dermed skal den kun ha kjøtt, bein og innvoller. Når folk påstår at hunder er kjøttetere mister jeg lysten til å lese mere. Hvorfor skulle jeg da tro på noe av det de skriver?

Chihuahua og Pomeranian-folk: folk som skaffer seg en liten søt ting. De vil ikke ha hund, har ingen interesse av hund og kan ikke en dritt.

Edit: ble kanskje litt feil å kalle det en fordom på råfôrerne? Det stemmer vel..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kursplageren:

Er kun opptatt av seg og sin egen bikkje - og sin egen stemme, og kan ikke navnet på de andre i gruppa etter ei uke på kurs - og aner ikke hvilke hunder de andre på gruppa har. Benytter 90% av tida til å stille spørsmål om sammenhengen mellom bikkjas sovestilling og prestasjonen på banen, eller om fôringstidspunktet kan ha noe å si på hvor kjapt bikkja lærer å gå pent i bånd. Bruker opp tida til de andre på gruppa fordi man må jo diskutere og dissekere og analysere ALT egen hund gjør.

:lol: Alltid en sånn! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tror jeg ikke vi har tatt:

Hundeklubber: Fysj! Her er det en aldri så liten kjerne av kjerringer som ikke slipper inn NOEN med mindre du jobber hardt, intenst og ekstremt smiskete med dem. Du bør gjør som de sier, slikke dem oppetter ryggen og trygle på dine knær om å få være med å leke. Dette er gjerne en gjeng som har vært i klubben siden tidenes morgen og de skuler, de snakker bak ryggen på deg og viser med hele seg at de ikke liker deg, spesielt ikke om gutta i klubben er det de kan best: gutter som ikke skjønner det intrikate jentespillet og synes du er helt ok. De gjør hva de kan for å få deg til å føle deg usikker i din trening av din hund "Hvorfor i all verden gjør du slik??" Sagt i gruppa av kjerringer som drikker kaffe og sikkert har sludret om treningen din. Ååå en føler seg så fin da, så høy på seg selv liksom, en få så lyst til å komme tilbake! Det beste er at de gjerne finner på andre treninger som ellers er på fastsatte dager på faste steder, så står du der da, mutt putt alene og lurer på hva som egentlig skjedde. Gutta skjønner fortsatt ikke noe og gjør heller ikke noe med det.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tror jeg ikke vi har tatt:

Hundeklubber: Fysj! Her er det en aldri så liten kjerne av kjerringer som ikke slipper inn NOEN med mindre du jobber hardt, intenst og ekstremt smiskete med dem. Du bør gjør som de sier, slikke dem oppetter ryggen og trygle på dine knær om å få være med å leke. Dette er gjerne en gjeng som har vært i klubben siden tidenes morgen og de skuler, de snakker bak ryggen på deg og viser med hele seg at de ikke liker deg, spesielt ikke om gutta i klubben er det de kan best: gutter som ikke skjønner det intrikate jentespillet og synes du er helt ok. De gjør hva de kan for å få deg til å føle deg usikker i din trening av din hund "Hvorfor i all verden gjør du slik??" Sagt i gruppa av kjerringer som drikker kaffe og sikkert har sludret om treningen din. Ååå en føler seg så fin da, så høy på seg selv liksom, en få så lyst til å komme tilbake! Det beste er at de gjerne finner på andre treninger som ellers er på fastsatte dager på faste steder, så står du der da, mutt putt alene og lurer på hva som egentlig skjedde. Gutta skjønner fortsatt ikke noe og gjør heller ikke noe med det.

Det her er jo fakta :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastiffeiere:

Disse hundefolka har jeg fordommer mot uten at mine fordommer egentlig har rot i virkeligheten. Jeg forventer dritsinte hunder som skal drepe alt og eiere med tribal-sleeves, hår som en Hitlerjugend, ei kjerring med BH-størrelse 60Q og en treningsfilosofi som går ut på at godbiter er kødd og slag er bra. Men så er alle eierne jeg møter skikkelig hyggelige, de har kanskje en tribal-tatovering eller to, men er vanvittig snille med hundene sine, og hundene er veloppdragne, menneskekjære og skikkelig ålreite. Så det er en dum fordom å ha siden jeg alltid opplever det totalt motsatte :lol:

:icon_redface::wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter av og til en eldre, pen og pyntlig dame på tur i skogen. Hun ser diskret nysminket ut og bestandig pen på håret og ser veldig "damete" ut. Går gjerne i boblekåpe med et pent skjerf i halsen - OG hun går tur med en gråschæfer :| Det blir helt feil i mitt hode. Hun brude ha skikkelig turklær, gjerne fjellräven e.l. og en svær turjakke med masse lommer, fjellstøvler og sett litt bustete og usminket ut :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fordommer mot mastiff/molosser-hunder/eiere. Husker en gang jeg traff en mann med en slik hund i skogen. Både Ozu og hans hund (tror det var en Dogo Canario eller tilsvarende) var løs. De labber mot hverandre for å hilse, og jeg sier mentalt farvel til Ozu og regner med at han nå blir spist og at jeg aldri ser ham igjen.

... og etter to sekunder hilse-snusing gikk hundene hver til sitt og var ferdige med det. Jeg holdt på å svime av. :|

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffe- og bullehundeiere: Hun/han er bare snill altså, den angriper bare hvis hunden din: Er sur/er glad/er stor/er liten samme kjønn/kjønnsmoden svart/grønn langhåret/korthåret, men han/hun er verdens snilleste, altså  :shocked:

:lol: ! Hahaha, spot on! For min del har lista blitt så lang at jeg likegodt starter med "han er ikke noe særlig snill altså" :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre, så har jeg vel også en del fordommer mot enkelte hundefolk...

Her er noen av de:

Tenkerne:

Dette er ofte ferske hundeeiere.

De tenker i hjel hundeholdet, og planlegger det ned til minste detalj.

Alt analyseres både i forkant og etterkant, og de er ofte bekymret for om de strekker til eller om de gjør absolutt alt feil.

Dårlig samvittighet er ofte en del av dagliglivet da de har lest på en blogg at alt de gjør er galt...

De kan overhodet ikke skjønne at andre har et mer avslappet hundehold, det må jo nesten være uansvarlig?

Utstillingshaterne:

Disse kan i all hovedsak deles inn i 2 grupper.

Gruppe 1: Disse har vært på utstilling med verdens peneste hund, og fått blått eller enda verre.

Basert på dette at dommern faktisk ikke var enig med dem, bestemmer de seg for at hele systemet er korrupt, og at det langt på vei går ut over dyrevelferden.

Gruppe 2: Denne gjengen har kun vært på utstilling som tilskuer en gang eller to.

De har hørt kommentarer slengt av dårlige tapere, som det faktisk er mange av på hundeutstilling, rundt ringen.

De mener også å ha oppfanget skittent spill mellom dommer og utstillere som gjør det bra.

Basert på dette så har de bestemt seg for at utstilling er noe ordentlig dritt.

Felles for gruppe 1 og 2 er at de ser ned på folk som driver med utstilling, da disse oftest er overvektige "navere" uten et eget liv, og med dårlig klessmak.

De mener også at NKK, og utstillingssystemet er roten til det meste som er galt i verdenen.

Og de bruker hver eneste anledning til å lufte sine synspunkter på utstilling.

Fuglehundeierne:

Også disse er en todelt gruppe.

Gruppe 1 består av den eldre garden, alltid menn.

De kan og vet ALT og alle andre oppdrar hundene sine helt feil, da de får alt for lite daglig deng.

Ofte blir disse sett marsjerende på tur med hunden krypende ved sin side.

Eventuelt så lufter de hundene løse og mener at de har full rett til det uavhengig av når på året det er fordi de har jakthund.

Gruppe 2 består av den yngre garden.

Disse er møkk lei av å bli stemplet som dyremisshandlere, da miljøet har endret seg drastisk de siste årene, og daglig deng er gammeldags og ut.

Men de forsvarer fortsatt at så lenge de har jakthund, så er det akseptabelt at hunden har en enorm radius på tur.

Både gruppe 1 og 2 blir sure om andre hundeeiere på tur tar kontakt med hunden deres som forsvant for 3 timer siden, da denne er på jakt!

Tvangshilserne:

Dette er de som tvinger hundene sine på alle andre.

Enten de møter folk eller hunder, så SKAL alle andre hilse på bikkja deres.

Ofte har disse enorme hunder, som bare er sååå snille og greie.

At andre viser tydelig at de ikke vil hilse betyr ingenting, fordi hunden deres må få hilse på tur for å ha et bra liv...

De finner ofte den smaleste delen av turveien der de tar oppstilling for å kaste seg over andre skyldige folk, både med og uten hund, på tur.

I enkelte tilfeller så har de også hundene løse.

da går de selv 40 meter lengre bak og kauker : "ingen fare, den er snill" når de møter andre.

Men de gjør ingenting for å kalle inn hunden.

Mange tvangshilsere må i tillegg fortelle ALT om hunden sin, mens de sperrer turveien så man ikke kommer forbi før man har hørt alt.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som voksen fått litt smålige fordommer mot rottweiler hannhunder, de som virkelig er svæææære.. Får liksom et støkk i hele kroppen når jeg ser en, spesielt om de kommer brått på :P Mest fordi min mor var livredd både dobermenn og rottweilere. (Takk media :rolleyes: )
Jeg vet jo at de egentlig er noen store kosegriser stort sett, men er prega av oppvekst med redd mor gitt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...