Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelsen


Evelina
 Share

Recommended Posts

Ganske mye, faktisk. Nå er jeg er i den situasjonen at jeg snart er student, ikke har min egen bolig men kanskje må leie en liten, trang hybel i tilegg til å måtte farte mye rundt med kollektiv transport. Det sier seg selv at en liten hund definitivt er mest praktisk, og jeg vurderte ikke engang raser som blir over 50cm høye denne gangen.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr det mye. Rart synes kanskje mange, men jeg synes det er viktig.

  1. Praktisk. Lettere å drasse rundt med mindre bur på reiser o.l. Reiser gratis på toget under 40 cm, kan være med inn på fly under 8 kg (ingen av mine lengre dessverre), tar mindre plass hjemme og i bilen.
  2. Komfort. De tar mindre plass i senga og i fanget mitt.
  3. Estetisk. Estetisk liker jeg små hunder, synes de er kule. :wub:
  4. Sikkerhet. Hvis hunden min skader seg på fjellet eller andre steder vil jeg ha mulighet til å kunne bære de i sikkerhet. Opplevde nemlig å passe en hund på 30 kg som fikk klofraksjon og måtte bære den opp en 5 m lang strekkmetalltrapp 2 ganger daglig, 5 dager i uka. Det gikk ikke så veldig bra..
  5. Trygghet. Jeg er ikke så stor selv så vil ikke ha en hund som er sterkere enn meg. Jeg vil vite at den ikke kan dra meg avgårde om den finner det for godt. For eksempel spennende lukter, glattis o.l.
  6. Utgifter. En mindre hund koster mindre i for eksempel kost, medisiner, alle bur/senger/dekken o.l. er billigere.

Sånn kunne jeg fortsatt lenge. FOr meg er det hunder under 45 cm som gjelder. Helt mellom 35 og 40 cm. :drool: Så flaks at jeg har en på 35 cm og ei på 41 cm. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på egentlig, hvorfor jeg kjøper akkurat den hunden og hva som er planen med den. Helst vil jeg ha hunder som er store nok til at det er gøy å snørekjøre osv, at de har både styrke og fart til å bidra en del med. Samtidig så ønsker jeg ikke at de blir for store og tunge all den tid jeg vil ha en brukshund så da havner jeg på at mellom 20 og 30 kg er fin str. Samtidig så er det flere andre raser jeg liker pga andre ting, så så lenge jeg har en stor en så kunne jeg sikkert ha kjøpt en mindre maskot hund, hvor da str hadde vært mindre viktig så lenge den greier å henge på på tur med sykkel og ski. Og samme oppover i str, skulle jeg hatt hund med annet bruksområde så hadde sikkert str krav/ønske forandret seg også.

Så ja, str er viktig i valg av rase, men hvilken str som passer vil variere ettersom hva jeg skal bruke hunden til. Men det er ikke alltid min preferanse som avgjør, jeg liker helst store hunder typ 40 kg, men siden de ofte ikke egner seg til det jeg vil drive med så må jeg da fire på det kravet og velge en rase som har mer passelig str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må være praktisk. Rett og slett. Ekstremiteter utgår.

I tillegg liker jeg små til medium store hunder. Hunder med dvergpreg, korte bein eller dårlig konstruksjon utgår. Det er viktig at hundene mine kan være med på langturer, fjellturer, skogsturer og sykkelturer uten å henge etter. De skal ha en kropp som gjør at fysisk aktivitet kommer fullstendig uten anstrengelser.

Jeg har dvergpinscher og whippet :)

Jeg foretrekker: Høyde fra 26-50 cm, og vekt 4-15 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tenker på størrelsen. Har alltid likt store hunder best. De er mer i øyenfallende rett og slett. Syns selv hunder under 65 er lite, jeg er vant til 70-80 cm og det blir liksom normalen for meg. Om det er så praktisk er jo en annen sak, men vil man ha så vil man ha :P Skal ikke se bort ifra at det kommer mindre hunder i hus etter hvert, pga de mer praktiske grunnene nevnt her tidligere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg merker at jeg liker litt mindre hunder om dagen. Belgertispe størrelse er f.eks helt bra, men mindre enn en liten kelpietispe blir for lite for meg. Nå har jeg en høy og en lav, og ja, den store er "mer å ta i, mer å være glad i", men han er til tider litt upraktisk i forhold til størrelsen :P Glad i han for det da :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.

Jeg må ha noe å jobbe med, noe jeg fysisk kan håndtere i alle situasjoner med bare henda som verktøy, en kropp jeg tørr å ta i og som kan gjøre nytte av seg for meg. Stankelbein og langryggede utgår i tillegg. En lett og ledig kropp, uten å bli for tung (typ utstillings lab, molosser osv) eller alt for lett (fleste mynder). Men på den annen side så teller hundens energi veldig, jeg kunne feks aldri tenkt meg en ridgeback, om den eventuelt hadde passet min størrelsereferanse.

AK ligger vell akkurat i lendet for hva som blir for lite for min del, god schäferhann begynner å nærme seg for stort igjen. Blandinga på 12-13kg, 38cm ble for lita, kink i ryggen under trening, vanskelig å komme på hennes 'nivå', for lett å håndtere. 15-25kg og mellom 45-60cm, pluss minus litt her og der, er vell idealen min (proposjonal kropp), men mye avhenger av individet/rasen også.

Jeg kjenner at størrelse er litt sånn hips om haps for min del, på samme tid som den betyr noe. Jeg har jo i det siste sett på raser som jeg regner 'for små' eller 'for store', men likevel kunne tenkt meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker gigantiske hunder, sånn egentlig. Men siden jeg er 153 høy og bare veier 43 kg selv, så har jeg noen begrensninger i forhold til størrelse på hund. Jeg vil nemlig kunne holde igjen hunden og vite at den trenger å gi litt mer innsats enn et lite rykk før jeg går på trynet i asfalten.

Ellers kunne jeg aldri tenkt meg noe mindre enn en DP, og jeg synes egentlig DP er litt for lite. En av de viktige faktorene da jeg kjøpte Milo var at jeg leier leilighet, så jeg ville gjøre det enklest mulig for meg selv med en liten hund, når jeg først skulle gjøre det vanskelig med å ha hund i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye betyr størrelsen på hunden (som voksen ) for valget deres på hvilken hunderase dere velger?

Mye! Jeg er glad i bikkjer med litt størrelse, og ville ikke hatt noe mindre enn en lapphund. Noen i familien har en finskespets, og den synes jeg er på grensa til å bli miniatyr ;) Sheltien er unntaket som bekrefter regelen for meg, den skulle jeg gjerne hatt hvis det ikke var for mengden lyd. Men de er så utroooolig søte og morsomme, så de er unntaket mitt.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Gjett om du kommer til å få spørsmål om sheltien er valpen til collien mange ganger, da ;)

Mer kropp og mer pels = Mer og bedre kos.

Dette.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Hvordan tenker du at veterærutgifter er høyere på store raser? Tenker du da på giganter, eller "vanlig" store?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
    • Hei, er det noen som vet hva reglene er for å stille kirurgisk kastrert hannhund i utlandet er, eller hvor man kan finne slik informasjon? Jeg vet at NKK tillater å stille kastrert hannhund dersom det er gjort av medisinske årsaker og hvis man kan fremvise attest for at hunden hadde to normale testikler før kastrering. Men gjelder dette også hvis man ønsker å stille hunden for eksempel i Sverige, Finland, Frankrike etc? Eller har alle land ulike regler? Noen som eventuelt vet hvilke land som godkjenner det eller land som ikke tillater å stille kastrert hund (uansett om det er gjort av medisinske årsaker?😊
    • Hvis hun fortsatt bruker samme metodene er det jo "bare" å anmelde igjen. Ellers ville jeg sendt formelle henvendelser til klubben og NKK.
    • Jeg klagde på dette hos NKK inne på FB da det kom opp at de lot henne holde på. Det ble slettet og jeg fikk "mute" for en tid. Skremmende holdning. jeg kjenner personen fra hestemiljøet helt tilbake til 1988  da jeg kommer fra og har bodd 3 il fra hennes hjemsted. Kjenner og tilk henne fra hund selv om jeg har hatt nada med henne å gjøre.. jeg anbefaler at dere går inn og leser de grusomme sms som ble sendt mellom henne som eier og driver av kennelen - og de to ansatte..saken er mye verre enn det virker i media. Mangelen på respekt og empati er hårreisende.  Hun skal og ha blitt dømt for vold mot menneske og er kjent i området for å være "feisty". hvis man kan si det sånn.. sier ikke mer om  saken.. men rapporter og boikott.. Den som blir direkte berørt må være flink å si i fra.. Kanskje det er på tide at NOAH kommer på banen??
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...