Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ganske mye, faktisk. Nå er jeg er i den situasjonen at jeg snart er student, ikke har min egen bolig men kanskje må leie en liten, trang hybel i tilegg til å måtte farte mye rundt med kollektiv transport. Det sier seg selv at en liten hund definitivt er mest praktisk, og jeg vurderte ikke engang raser som blir over 50cm høye denne gangen.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Skrevet

Det betyr en del i den forstand at for meg er miniatyrhunder og giganter helt utelukket uansett hvilke egenskaper de måtte ha. Den hendige størrelsen var en av grunnene til at jeg valgte japaner.

Skrevet

For meg betyr det mye. Rart synes kanskje mange, men jeg synes det er viktig.

  1. Praktisk. Lettere å drasse rundt med mindre bur på reiser o.l. Reiser gratis på toget under 40 cm, kan være med inn på fly under 8 kg (ingen av mine lengre dessverre), tar mindre plass hjemme og i bilen.
  2. Komfort. De tar mindre plass i senga og i fanget mitt.
  3. Estetisk. Estetisk liker jeg små hunder, synes de er kule. :wub:
  4. Sikkerhet. Hvis hunden min skader seg på fjellet eller andre steder vil jeg ha mulighet til å kunne bære de i sikkerhet. Opplevde nemlig å passe en hund på 30 kg som fikk klofraksjon og måtte bære den opp en 5 m lang strekkmetalltrapp 2 ganger daglig, 5 dager i uka. Det gikk ikke så veldig bra..
  5. Trygghet. Jeg er ikke så stor selv så vil ikke ha en hund som er sterkere enn meg. Jeg vil vite at den ikke kan dra meg avgårde om den finner det for godt. For eksempel spennende lukter, glattis o.l.
  6. Utgifter. En mindre hund koster mindre i for eksempel kost, medisiner, alle bur/senger/dekken o.l. er billigere.

Sånn kunne jeg fortsatt lenge. FOr meg er det hunder under 45 cm som gjelder. Helt mellom 35 og 40 cm. :drool: Så flaks at jeg har en på 35 cm og ei på 41 cm. :wub:

Skrevet

Den må være praktisk. Altså utgår miniatyrer og giganter. Imellom der har jeg ikke lengre noen klar størelsespreferanse egentlig, så jeg setter egenskaper jeg vil ha foran størrelse :)

Skrevet

Det kommer litt an på egentlig, hvorfor jeg kjøper akkurat den hunden og hva som er planen med den. Helst vil jeg ha hunder som er store nok til at det er gøy å snørekjøre osv, at de har både styrke og fart til å bidra en del med. Samtidig så ønsker jeg ikke at de blir for store og tunge all den tid jeg vil ha en brukshund så da havner jeg på at mellom 20 og 30 kg er fin str. Samtidig så er det flere andre raser jeg liker pga andre ting, så så lenge jeg har en stor en så kunne jeg sikkert ha kjøpt en mindre maskot hund, hvor da str hadde vært mindre viktig så lenge den greier å henge på på tur med sykkel og ski. Og samme oppover i str, skulle jeg hatt hund med annet bruksområde så hadde sikkert str krav/ønske forandret seg også.

Så ja, str er viktig i valg av rase, men hvilken str som passer vil variere ettersom hva jeg skal bruke hunden til. Men det er ikke alltid min preferanse som avgjør, jeg liker helst store hunder typ 40 kg, men siden de ofte ikke egner seg til det jeg vil drive med så må jeg da fire på det kravet og velge en rase som har mer passelig str.

Skrevet

Hunden må være praktisk. Rett og slett. Ekstremiteter utgår.

I tillegg liker jeg små til medium store hunder. Hunder med dvergpreg, korte bein eller dårlig konstruksjon utgår. Det er viktig at hundene mine kan være med på langturer, fjellturer, skogsturer og sykkelturer uten å henge etter. De skal ha en kropp som gjør at fysisk aktivitet kommer fullstendig uten anstrengelser.

Jeg har dvergpinscher og whippet :)

Jeg foretrekker: Høyde fra 26-50 cm, og vekt 4-15 kg.

Skrevet

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Skrevet

Endel.

Jeg vil ha en hund som er enkel å belønne så jeg slipper å bøye meg ned for å belønne den ("gammel", 39år, og gikt i kroppen :P )

Har funnet ut at størrelsene fra 45-63cm passer meg veldig bra.

Skrevet

Ja jeg tenker på størrelsen. Har alltid likt store hunder best. De er mer i øyenfallende rett og slett. Syns selv hunder under 65 er lite, jeg er vant til 70-80 cm og det blir liksom normalen for meg. Om det er så praktisk er jo en annen sak, men vil man ha så vil man ha :P Skal ikke se bort ifra at det kommer mindre hunder i hus etter hvert, pga de mer praktiske grunnene nevnt her tidligere :)

Guest Michellus
Skrevet

Jeg merker at jeg liker litt mindre hunder om dagen. Belgertispe størrelse er f.eks helt bra, men mindre enn en liten kelpietispe blir for lite for meg. Nå har jeg en høy og en lav, og ja, den store er "mer å ta i, mer å være glad i", men han er til tider litt upraktisk i forhold til størrelsen :P Glad i han for det da :heart:

Skrevet

Nja.

Jeg må ha noe å jobbe med, noe jeg fysisk kan håndtere i alle situasjoner med bare henda som verktøy, en kropp jeg tørr å ta i og som kan gjøre nytte av seg for meg. Stankelbein og langryggede utgår i tillegg. En lett og ledig kropp, uten å bli for tung (typ utstillings lab, molosser osv) eller alt for lett (fleste mynder). Men på den annen side så teller hundens energi veldig, jeg kunne feks aldri tenkt meg en ridgeback, om den eventuelt hadde passet min størrelsereferanse.

AK ligger vell akkurat i lendet for hva som blir for lite for min del, god schäferhann begynner å nærme seg for stort igjen. Blandinga på 12-13kg, 38cm ble for lita, kink i ryggen under trening, vanskelig å komme på hennes 'nivå', for lett å håndtere. 15-25kg og mellom 45-60cm, pluss minus litt her og der, er vell idealen min (proposjonal kropp), men mye avhenger av individet/rasen også.

Jeg kjenner at størrelse er litt sånn hips om haps for min del, på samme tid som den betyr noe. Jeg har jo i det siste sett på raser som jeg regner 'for små' eller 'for store', men likevel kunne tenkt meg :)

Skrevet

Nææ, spiller ikke så mye rolle - bare de er nyttige :) Så da utgår alt digert i framtiden... Og miniatyrer... Rådyrhunder fra 6-9 kg. Og Støvere på opp til 25 kg. Har ikke bruk for noe annet :P

Skrevet

Jeg foretrekker gigantiske hunder, sånn egentlig. Men siden jeg er 153 høy og bare veier 43 kg selv, så har jeg noen begrensninger i forhold til størrelse på hund. Jeg vil nemlig kunne holde igjen hunden og vite at den trenger å gi litt mer innsats enn et lite rykk før jeg går på trynet i asfalten.

Ellers kunne jeg aldri tenkt meg noe mindre enn en DP, og jeg synes egentlig DP er litt for lite. En av de viktige faktorene da jeg kjøpte Milo var at jeg leier leilighet, så jeg ville gjøre det enklest mulig for meg selv med en liten hund, når jeg først skulle gjøre det vanskelig med å ha hund i det hele tatt :)

Skrevet

Hvor mye betyr størrelsen på hunden (som voksen ) for valget deres på hvilken hunderase dere velger?

Mye! Jeg er glad i bikkjer med litt størrelse, og ville ikke hatt noe mindre enn en lapphund. Noen i familien har en finskespets, og den synes jeg er på grensa til å bli miniatyr ;) Sheltien er unntaket som bekrefter regelen for meg, den skulle jeg gjerne hatt hvis det ikke var for mengden lyd. Men de er så utroooolig søte og morsomme, så de er unntaket mitt.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Gjett om du kommer til å få spørsmål om sheltien er valpen til collien mange ganger, da ;)

Mer kropp og mer pels = Mer og bedre kos.

Dette.
  • Like 1
Skrevet

Alt mellom 6-25 kg anser jeg som en grei størrelse, og ser ikke for meg at det blir noen hund utenfor det på lang tid.

Skrevet

Jeg merker at jeg fokuserer på egenskaper framfor eksteriør når jeg vurderer andre raser enn shiba. Så sånn sett kan jeg godt ha større hunder, men jeg vil neppe ha noe mindre enn en shiba noengang, det må jo være litt hund å ta i. :)

Skrevet

Gjett om du kommer til å få spørsmål om sheltien er valpen til collien mange ganger, da ;)

Jeg fikk spørsmål om labradoren var moren til kelpien! :P

Skrevet

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Hvordan tenker du at veterærutgifter er høyere på store raser? Tenker du da på giganter, eller "vanlig" store?
Skrevet

Hvordan tenker du at veterærutgifter er høyere på store raser? Tenker du da på giganter, eller "vanlig" store?

De trenger høyere doser medisiner, høyere doser sedasjon osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...