Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en dyretragedie; 11 rottweilere avlivet...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

For å være helt ærlig, så kan de faktisk ha vært så underernærte og mangle såpass mye i miljøtreningen og sosialiseringen at de har det best i hundehimmelen... Dette er Rottweilere det er snakk om, ikke små hunder på 2-3 kg. Så om rehabelitering ikke går så kan det fort bli stygt med så store hunder som blir redde og kan ha kort vei før de snapper. Ikke alt kan fikses, når det har gått så langt...

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nemi

Etter bekymringsmeldingen og det første tilsynet ble det hastevedtatt at én av hundene måtte avlives på stedet. Eieren ble gitt en frist til å avvikle hundeholdet sitt, utbedre eller gi bort hundene. Da Mattilsynet kom tilbake, var hadde ikke forholdene forbedret seg. Mattilsynet vedtok derfor å avlive de ti siste hundene.

Det er alltid dyreeier som har ansvar for sitt dyrehold. Med tett oppfølging fra oss, så vi at denne dyreeier ikke evnet å komme med tilfredsstillende forståelse eller løsninger for å forbedre forholdene til hundene, sier Ullsfoss til VG.

Fra det første tilsynet til det endelige vedtaket om avlivning, tok det ti dager, får VG opplyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Kanskje derfor jeg skrev spørsmålstegn bak ?????

Står uansett ikke noe om det. Av 11 bikkjer, så er det ikke umulig at et par av de kan omplasseres. Fremkom ikke noe i saken om det ,annet enn at de var tynne og med sårskader. Mattilsynet har veldig lett for å avlive det meste i sånne saker. Bare det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skjønner godt at det har blitt avliving, mange av disse sakene setter for store spor hos hundene. Skulel vært noe som gjorde at personlige tragedier blir fanget lettere opp enn dem gjør i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sansen for rottweilere, men jeg skulle hatt godt betalt for å ta over en syk, underernært rottweiler som har bodd i et bur hele sitt liv og ikke vært utenfor hundegården på halvannet år, og som sannsynligvis ikke har vært spesielt sosialisert eller hatt positiv assosiasjon med mennesker. Det vil koste så mye ressurser å kanskje få noen av disse hundene til å en gang i framtiden bli friske, fungerende hunder, at jeg ser godt den vurderingen.

Men tragisk, ja.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Det gikk vel bare 10 dager før avliving, så det har neppe blitt gjort forsøk på rehabilitering og omplassering. Men helt ærlig, så tror jeg at det er det beste. Rotweilere som ikke har vært ute av hundegården på 1,5 år (for unghundene vil det si hele livet omtrent), ikke har fått mat hver dag og helt sikkert ikke blitt håndtert og sosialisert. Uansett hvor trist det er, så er det nok hunder som ikke bør ut i samfunnet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HAr vært borti en anne sak hvor det var vokter hunder og dem ble i grunnen omplassert men alle ble etter kort tid avlivd fordi dem taklet ikke sporene tragedien førte med seg. Så ja jeg skjønner det godt. Sanne saker burde vært fanget opp mye før. Så ja vi bør bry oss på en grei måte som gjør at en slipper å se disse tragediene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det gikk vel bare 10 dager før avliving, så det har neppe blitt gjort forsøk på rehabilitering og omplassering. Men helt ærlig, så tror jeg at det er det beste. Rotweilere som ikke har vært ute av hundegården på 1,5 år (for unghundene vil det si hele livet omtrent), ikke har fått mat hver dag og helt sikkert ikke blitt håndtert og sosialisert. Uansett hvor trist det er, så er det nok hunder som ikke bør ut i samfunnet :(

Ja, mitt poeng var mer at vedkommende ikke hadde hadde noen kunnskap om hvor vidt det var mulig å rehabilitere, at det ikke bare var snakk om penger og trening. Uttrykte meg uklart :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

men har vi senter som tar på seg såpass heftig rehab av hunder da?? :-/

så trist sak :-( gjør vondt langt inn i hjerterota å se bildene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det at mattilsynet VURDERER å anmelde eier til politiet er rett og slett helt høl i hodet. Stakkars hunder..

Saken viser jo bare at de gjør jobben sin og setter dyra først for så å vurdere tiltak.

Det motsatte ville vært høl i huet.

Vanvittig å mye pepper mattilsynet skal tåle for både gjøre jobben sin og ikke gjøre jobben sin.

Senest i går så jeg på RSPCA på kassa her, det er jo akkurat det samme de sliter med som mattilsynet gjør her. Eneste forskjellen er at noen går i "uniform", andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant hvordan man klarer å rehabilitere hunder verden over, etter enn så vonde liv de har levd. Bare ikke i Norge...

Men Emilie,har vi pr. idag noe sted/noen som tar på seg en sånn jobb? Før det er på plass er kanskje avliving beste alternativ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...