Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en dyretragedie; 11 rottweilere avlivet...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

For å være helt ærlig, så kan de faktisk ha vært så underernærte og mangle såpass mye i miljøtreningen og sosialiseringen at de har det best i hundehimmelen... Dette er Rottweilere det er snakk om, ikke små hunder på 2-3 kg. Så om rehabelitering ikke går så kan det fort bli stygt med så store hunder som blir redde og kan ha kort vei før de snapper. Ikke alt kan fikses, når det har gått så langt...

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nemi

Etter bekymringsmeldingen og det første tilsynet ble det hastevedtatt at én av hundene måtte avlives på stedet. Eieren ble gitt en frist til å avvikle hundeholdet sitt, utbedre eller gi bort hundene. Da Mattilsynet kom tilbake, var hadde ikke forholdene forbedret seg. Mattilsynet vedtok derfor å avlive de ti siste hundene.

Det er alltid dyreeier som har ansvar for sitt dyrehold. Med tett oppfølging fra oss, så vi at denne dyreeier ikke evnet å komme med tilfredsstillende forståelse eller løsninger for å forbedre forholdene til hundene, sier Ullsfoss til VG.

Fra det første tilsynet til det endelige vedtaket om avlivning, tok det ti dager, får VG opplyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Kanskje derfor jeg skrev spørsmålstegn bak ?????

Står uansett ikke noe om det. Av 11 bikkjer, så er det ikke umulig at et par av de kan omplasseres. Fremkom ikke noe i saken om det ,annet enn at de var tynne og med sårskader. Mattilsynet har veldig lett for å avlive det meste i sånne saker. Bare det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skjønner godt at det har blitt avliving, mange av disse sakene setter for store spor hos hundene. Skulel vært noe som gjorde at personlige tragedier blir fanget lettere opp enn dem gjør i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sansen for rottweilere, men jeg skulle hatt godt betalt for å ta over en syk, underernært rottweiler som har bodd i et bur hele sitt liv og ikke vært utenfor hundegården på halvannet år, og som sannsynligvis ikke har vært spesielt sosialisert eller hatt positiv assosiasjon med mennesker. Det vil koste så mye ressurser å kanskje få noen av disse hundene til å en gang i framtiden bli friske, fungerende hunder, at jeg ser godt den vurderingen.

Men tragisk, ja.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Det gikk vel bare 10 dager før avliving, så det har neppe blitt gjort forsøk på rehabilitering og omplassering. Men helt ærlig, så tror jeg at det er det beste. Rotweilere som ikke har vært ute av hundegården på 1,5 år (for unghundene vil det si hele livet omtrent), ikke har fått mat hver dag og helt sikkert ikke blitt håndtert og sosialisert. Uansett hvor trist det er, så er det nok hunder som ikke bør ut i samfunnet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HAr vært borti en anne sak hvor det var vokter hunder og dem ble i grunnen omplassert men alle ble etter kort tid avlivd fordi dem taklet ikke sporene tragedien førte med seg. Så ja jeg skjønner det godt. Sanne saker burde vært fanget opp mye før. Så ja vi bør bry oss på en grei måte som gjør at en slipper å se disse tragediene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det gikk vel bare 10 dager før avliving, så det har neppe blitt gjort forsøk på rehabilitering og omplassering. Men helt ærlig, så tror jeg at det er det beste. Rotweilere som ikke har vært ute av hundegården på 1,5 år (for unghundene vil det si hele livet omtrent), ikke har fått mat hver dag og helt sikkert ikke blitt håndtert og sosialisert. Uansett hvor trist det er, så er det nok hunder som ikke bør ut i samfunnet :(

Ja, mitt poeng var mer at vedkommende ikke hadde hadde noen kunnskap om hvor vidt det var mulig å rehabilitere, at det ikke bare var snakk om penger og trening. Uttrykte meg uklart :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

men har vi senter som tar på seg såpass heftig rehab av hunder da?? :-/

så trist sak :-( gjør vondt langt inn i hjerterota å se bildene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det at mattilsynet VURDERER å anmelde eier til politiet er rett og slett helt høl i hodet. Stakkars hunder..

Saken viser jo bare at de gjør jobben sin og setter dyra først for så å vurdere tiltak.

Det motsatte ville vært høl i huet.

Vanvittig å mye pepper mattilsynet skal tåle for både gjøre jobben sin og ikke gjøre jobben sin.

Senest i går så jeg på RSPCA på kassa her, det er jo akkurat det samme de sliter med som mattilsynet gjør her. Eneste forskjellen er at noen går i "uniform", andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant hvordan man klarer å rehabilitere hunder verden over, etter enn så vonde liv de har levd. Bare ikke i Norge...

Men Emilie,har vi pr. idag noe sted/noen som tar på seg en sånn jobb? Før det er på plass er kanskje avliving beste alternativ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...