Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en dyretragedie; 11 rottweilere avlivet...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

For å være helt ærlig, så kan de faktisk ha vært så underernærte og mangle såpass mye i miljøtreningen og sosialiseringen at de har det best i hundehimmelen... Dette er Rottweilere det er snakk om, ikke små hunder på 2-3 kg. Så om rehabelitering ikke går så kan det fort bli stygt med så store hunder som blir redde og kan ha kort vei før de snapper. Ikke alt kan fikses, når det har gått så langt...

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nemi

Etter bekymringsmeldingen og det første tilsynet ble det hastevedtatt at én av hundene måtte avlives på stedet. Eieren ble gitt en frist til å avvikle hundeholdet sitt, utbedre eller gi bort hundene. Da Mattilsynet kom tilbake, var hadde ikke forholdene forbedret seg. Mattilsynet vedtok derfor å avlive de ti siste hundene.

Det er alltid dyreeier som har ansvar for sitt dyrehold. Med tett oppfølging fra oss, så vi at denne dyreeier ikke evnet å komme med tilfredsstillende forståelse eller løsninger for å forbedre forholdene til hundene, sier Ullsfoss til VG.

Fra det første tilsynet til det endelige vedtaket om avlivning, tok det ti dager, får VG opplyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Kanskje derfor jeg skrev spørsmålstegn bak ?????

Står uansett ikke noe om det. Av 11 bikkjer, så er det ikke umulig at et par av de kan omplasseres. Fremkom ikke noe i saken om det ,annet enn at de var tynne og med sårskader. Mattilsynet har veldig lett for å avlive det meste i sånne saker. Bare det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skjønner godt at det har blitt avliving, mange av disse sakene setter for store spor hos hundene. Skulel vært noe som gjorde at personlige tragedier blir fanget lettere opp enn dem gjør i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sansen for rottweilere, men jeg skulle hatt godt betalt for å ta over en syk, underernært rottweiler som har bodd i et bur hele sitt liv og ikke vært utenfor hundegården på halvannet år, og som sannsynligvis ikke har vært spesielt sosialisert eller hatt positiv assosiasjon med mennesker. Det vil koste så mye ressurser å kanskje få noen av disse hundene til å en gang i framtiden bli friske, fungerende hunder, at jeg ser godt den vurderingen.

Men tragisk, ja.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Det gikk vel bare 10 dager før avliving, så det har neppe blitt gjort forsøk på rehabilitering og omplassering. Men helt ærlig, så tror jeg at det er det beste. Rotweilere som ikke har vært ute av hundegården på 1,5 år (for unghundene vil det si hele livet omtrent), ikke har fått mat hver dag og helt sikkert ikke blitt håndtert og sosialisert. Uansett hvor trist det er, så er det nok hunder som ikke bør ut i samfunnet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HAr vært borti en anne sak hvor det var vokter hunder og dem ble i grunnen omplassert men alle ble etter kort tid avlivd fordi dem taklet ikke sporene tragedien førte med seg. Så ja jeg skjønner det godt. Sanne saker burde vært fanget opp mye før. Så ja vi bør bry oss på en grei måte som gjør at en slipper å se disse tragediene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det gikk vel bare 10 dager før avliving, så det har neppe blitt gjort forsøk på rehabilitering og omplassering. Men helt ærlig, så tror jeg at det er det beste. Rotweilere som ikke har vært ute av hundegården på 1,5 år (for unghundene vil det si hele livet omtrent), ikke har fått mat hver dag og helt sikkert ikke blitt håndtert og sosialisert. Uansett hvor trist det er, så er det nok hunder som ikke bør ut i samfunnet :(

Ja, mitt poeng var mer at vedkommende ikke hadde hadde noen kunnskap om hvor vidt det var mulig å rehabilitere, at det ikke bare var snakk om penger og trening. Uttrykte meg uklart :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

men har vi senter som tar på seg såpass heftig rehab av hunder da?? :-/

så trist sak :-( gjør vondt langt inn i hjerterota å se bildene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det at mattilsynet VURDERER å anmelde eier til politiet er rett og slett helt høl i hodet. Stakkars hunder..

Saken viser jo bare at de gjør jobben sin og setter dyra først for så å vurdere tiltak.

Det motsatte ville vært høl i huet.

Vanvittig å mye pepper mattilsynet skal tåle for både gjøre jobben sin og ikke gjøre jobben sin.

Senest i går så jeg på RSPCA på kassa her, det er jo akkurat det samme de sliter med som mattilsynet gjør her. Eneste forskjellen er at noen går i "uniform", andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant hvordan man klarer å rehabilitere hunder verden over, etter enn så vonde liv de har levd. Bare ikke i Norge...

Men Emilie,har vi pr. idag noe sted/noen som tar på seg en sånn jobb? Før det er på plass er kanskje avliving beste alternativ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...