Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en dyretragedie; 11 rottweilere avlivet...


Recommended Posts

Skrevet

Tragisk.... :(

"– Dette er helt klart en sak hvor politianmeldelse blir vurdert. Vi har ikke landet på en avgjørelse ennå, sier distriktssjefen. "

Synes ikke akkurat det er så mye å lure på??

  • Like 8
Skrevet

Skrekk og gru. :(

«Mattilsynet stiller seg tvilende til at dyreholder innser hvilken lidelse skadene har påført hunden», står det i rapporten.

Jeg blir så rasende av sånt.

Greit nok at vedkommende må ha store personlige problemer, men noen andre må ha visst om noe!

Skrevet

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

  • Like 2
Skrevet

For å være helt ærlig, så kan de faktisk ha vært så underernærte og mangle såpass mye i miljøtreningen og sosialiseringen at de har det best i hundehimmelen... Dette er Rottweilere det er snakk om, ikke små hunder på 2-3 kg. Så om rehabelitering ikke går så kan det fort bli stygt med så store hunder som blir redde og kan ha kort vei før de snapper. Ikke alt kan fikses, når det har gått så langt...

  • Like 17
Skrevet

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Skrevet (endret)

Mildt sagt forferdelig.... Det samme med de stakkars kuene!

Personlige problemer eller ikke!!

Endret av Toril
Skrevet

@Nemi

Etter bekymringsmeldingen og det første tilsynet ble det hastevedtatt at én av hundene måtte avlives på stedet. Eieren ble gitt en frist til å avvikle hundeholdet sitt, utbedre eller gi bort hundene. Da Mattilsynet kom tilbake, var hadde ikke forholdene forbedret seg. Mattilsynet vedtok derfor å avlive de ti siste hundene.

Det er alltid dyreeier som har ansvar for sitt dyrehold. Med tett oppfølging fra oss, så vi at denne dyreeier ikke evnet å komme med tilfredsstillende forståelse eller løsninger for å forbedre forholdene til hundene, sier Ullsfoss til VG.

Fra det første tilsynet til det endelige vedtaket om avlivning, tok det ti dager, får VG opplyst.

Skrevet

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Kanskje derfor jeg skrev spørsmålstegn bak ?????

Står uansett ikke noe om det. Av 11 bikkjer, så er det ikke umulig at et par av de kan omplasseres. Fremkom ikke noe i saken om det ,annet enn at de var tynne og med sårskader. Mattilsynet har veldig lett for å avlive det meste i sånne saker. Bare det.

  • Like 3
Guest lijenta
Skrevet

Skjønner godt at det har blitt avliving, mange av disse sakene setter for store spor hos hundene. Skulel vært noe som gjorde at personlige tragedier blir fanget lettere opp enn dem gjør i dag.

Skrevet

Jeg har sansen for rottweilere, men jeg skulle hatt godt betalt for å ta over en syk, underernært rottweiler som har bodd i et bur hele sitt liv og ikke vært utenfor hundegården på halvannet år, og som sannsynligvis ikke har vært spesielt sosialisert eller hatt positiv assosiasjon med mennesker. Det vil koste så mye ressurser å kanskje få noen av disse hundene til å en gang i framtiden bli friske, fungerende hunder, at jeg ser godt den vurderingen.

Men tragisk, ja.

  • Like 8
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det aner du da vitterlig ingenting om?

Det gikk vel bare 10 dager før avliving, så det har neppe blitt gjort forsøk på rehabilitering og omplassering. Men helt ærlig, så tror jeg at det er det beste. Rotweilere som ikke har vært ute av hundegården på 1,5 år (for unghundene vil det si hele livet omtrent), ikke har fått mat hver dag og helt sikkert ikke blitt håndtert og sosialisert. Uansett hvor trist det er, så er det nok hunder som ikke bør ut i samfunnet :(

Guest lijenta
Skrevet

HAr vært borti en anne sak hvor det var vokter hunder og dem ble i grunnen omplassert men alle ble etter kort tid avlivd fordi dem taklet ikke sporene tragedien førte med seg. Så ja jeg skjønner det godt. Sanne saker burde vært fanget opp mye før. Så ja vi bør bry oss på en grei måte som gjør at en slipper å se disse tragediene.

Skrevet

Uansett hvor kjapt det har gått så er det ikke mattilsynet som er den store, stygge ulven her.

Det er helt utrolig hva mennesker får seg til å gjøre.

Skrevet

 

Det gikk vel bare 10 dager før avliving, så det har neppe blitt gjort forsøk på rehabilitering og omplassering. Men helt ærlig, så tror jeg at det er det beste. Rotweilere som ikke har vært ute av hundegården på 1,5 år (for unghundene vil det si hele livet omtrent), ikke har fått mat hver dag og helt sikkert ikke blitt håndtert og sosialisert. Uansett hvor trist det er, så er det nok hunder som ikke bør ut i samfunnet :(

Ja, mitt poeng var mer at vedkommende ikke hadde hadde noen kunnskap om hvor vidt det var mulig å rehabilitere, at det ikke bare var snakk om penger og trening. Uttrykte meg uklart :)
Skrevet

Helt utrolig at det må gå så langt før noen griper inn :( På den andre siden var det jo nylig en guttunge som sultet (!!) i hjel, her i vårt land... Så man skal vel ikke la seg forundre over noe...

Skrevet

Det var ikke snakk om prøve å rehabilitere dem, for så å omplassere dem engang.. ?

Sårskader kan behandles, hunder kan fòres opp gradvis over tid, sosialiseres og trenes. Det koster bare tid, og penger.

Skammelig av mattilsynet, flaut å være Norsk når slikt skjer !

men har vi senter som tar på seg såpass heftig rehab av hunder da?? :-/

så trist sak :-( gjør vondt langt inn i hjerterota å se bildene...

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det at mattilsynet VURDERER å anmelde eier til politiet er rett og slett helt høl i hodet. Stakkars hunder..

Saken viser jo bare at de gjør jobben sin og setter dyra først for så å vurdere tiltak.

Det motsatte ville vært høl i huet.

Vanvittig å mye pepper mattilsynet skal tåle for både gjøre jobben sin og ikke gjøre jobben sin.

Senest i går så jeg på RSPCA på kassa her, det er jo akkurat det samme de sliter med som mattilsynet gjør her. Eneste forskjellen er at noen går i "uniform", andre ikke.

Skrevet

Interessant hvordan man klarer å rehabilitere hunder verden over, etter enn så vonde liv de har levd. Bare ikke i Norge...

  • Like 2
Skrevet

Interessant hvordan man klarer å rehabilitere hunder verden over, etter enn så vonde liv de har levd. Bare ikke i Norge...

Men Emilie,har vi pr. idag noe sted/noen som tar på seg en sånn jobb? Før det er på plass er kanskje avliving beste alternativ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...