Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Skrevet

Jeg må legge med, til det jeg selv skrev;

"Look at yourself, you should always be proud of your team! You should always think "is this team something I can show to the pope on the finish line?" -Jeff King 2014.

Etter å ha vært aktiv i mange hundesporter så er nok dette noe vi kan adoptere og tenke på i alt vi driver med. I tillegg synes jeg Jan-Vidar Dahles artikkel i siste Bladet Hundekjøring var god; "Det er ikke bare i løp vi må tenke på etikk, men til hundeholdet hele året" (sitert etter hukommelsen..)

" Jeg er ikke så veldig opptatt å vinne løp, sier Sigrid. Men jeg trodde vel at jeg skulle være litt mer happy etter seieren i Finnmark. Det viktigste er å få gofølelsen, insisterer Sigrid. Å få det spannet. Det er mye viktigere enn å vinne løp!" -Sigrid Ekran, vinner av FL 1000 2014 (Hentet fra sjekkpunktet.no : http://www.sjekkpunktet.no/hundekjorerseminaret/ )

  • Like 2
Skrevet

Det er fra i år, men det var visst tøffe forhold.

Det var veldig tøffe forhold. Rundt 30-40 som trakk seg under løpet fra klassen broren min kjørte (500km). Mye dårlig vær, masse is og kjipe spor. Broren min kom inn meg 6 av 8 om jeg husker rett nå, og hadde fine bikkjer inn til mål. Hadde han siktet høyere enn å bare fullføre med så mange hunder som mulig, kunne det gått utover hundene om han presset dem mer. Spesielt siden det var hans første FL-løp og dermed ukjent terreng.

Hundekjøring er en vanskelig erfaringssport. Masse faktorer å ta hensyn til. Nå har jeg ikke sett denne serien siden jeg er litt lei Monsen for tiden, men han skal ha for at han setter seg store mål (om enn ganske urealistiske) og plasserer hundekjøring på kartet.

Men jeg syns det hadde vært mer spennende å se en serie fra hundekjørere som ikke har de gigantiske bussene med egen kokk og masse luksus. Det gir litt mer feelingen av hundekjøring om det blir vist fra den hardt-jobbende (sier ikke at Monsen ikke jobber hardt, men han er heldig og får det faktisk litt lettere) siden. F.eks. Robert Sørlie, en av tidenes beste norske, lå i en pitteliten uisolert campinghytte vedsiden av vår på Femundløpet for et par år siden. Han klarte seg superbra uten schvær buss og masse handlere (meen jeg mener jo at alle bør med fordel ha et godt handlerteam, både for å bevare kjører og hunders helse, spare litt tid og krefter slik at kjøreren kan fokusere mest mulig på å lese og stelle godt med hundene).

Samme med Sigrid Ekran.

Hundekjøring bør ha fokus på kjærlighet til hunder og natur, og plasseringer en god bonus som viser hvor bra man har jobbet med hundene. Men det er en tøff sport altså. Og Monsen er ikke en *dårlig* hundekjører, bare kanskje ikke så god som man skal ha det til. Men han har jobbet hardt for å komme dit han er nå, og vært flink til å stikke frem trynet sitt. Japp, jeg er delt i mine meninger om fyren :P

  • Like 1
Skrevet

Etikkdebatten i hundekjøring er ekstremt viktig! Dette er heldigvis i vinden bland norske kjørere. For de som er interessert har Inger-Marie Haaland skrevet noen tanker her: http://www.hundekjoring.no/etikk/utfordrer-til-etikkstafett/

At media er på hugget etter hundekjøring slår begge veier, men det er veldig positivt at det blir fokus på etikk og dyrevelferd!

Skrevet

Robert Sørli vant Iditarod med ei 9 år gammel tispe, jeg synes det vitner om at hundene blir godt ivaretatt jeg.

Jepp, Monsen tok noen feilvurderinger , men han tok lærdom av det og innså at det var feil.

Jeg kjenner jeg er lite bekymret om det er normalen.

Det LØNNER seg jo strengt tatt ikke å drive rovdrift på hundene siden bikkjene trenger rutine for å gå gode løp.

Da er det himla mye verre i travsporten hvor jeg har bakgrunn fra.

Mulig det er derfor jeg ikke reagerer like sterkt, jeg er vant til mye verre :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...