Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen og hundene


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Tenkte bare å dele om noen var interessert, men ikke hadde fått det med seg. Monsen og hundene har startet igjen og kan sees på Nrk på lørdagskveldene eller på nett-tv.

"Norsk dokumentar. Lars Monsen skal bli verdens beste hundekjører. Skal han bli best, krever det langsiktig jobbing. Han har gitt seg selv fem år på å bygge opp hundespann, støtteapparat og seg selv."

Vet et det er en del som har gått litt lei Lars Monsen. Det er en del om sykdommen og behandlingen i serien, men synes også det er mye koselig og interessant om hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Guest Snusmumrikk

... kjenner forresten at jeg blir litt frustrert når de gjentatte ganger sier at Iditarod er det tøffeste hundeløpet.. for det er jo ikke nødvendigvis det, det er bare det mest kjente løpet på verdensbasis. 

Hvilket mener du er tøffest da? :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket mener du er tøffest da? :P

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

De snakket om det i en tidligere sesong. Tror man kan kvalifisere seg gjennom Femund og/eller Finnmarksløpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover). 

 

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Har man kjørt finnmark 1000, får man vel kjøre Iditarod :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man kjørt finnmark 1000, får man vel kjøre Iditarod :)

Sjekka nå, og både finnmark 1000/500 og femhund 400/600 sto oppført.

Reglene for å kvalifisre sier at man må ha hatt ett langt løp og to korte for å kvalifisere, så jeg lurte på om de norske må kjøre minst ett kortere løp i nord-amerika?

...vet ikke så mye om hundekjøring (enda) jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekka nå, og både finnmark 1000/500 og femhund 400/600 sto oppført. Reglene for å kvalifisre sier at man må ha hatt ett langt løp og to korte for å kvalifisere, så jeg lurte på om de norske må kjøre minst ett kortere løp i nord-amerika? ...vet ikke så mye om hundekjøring (enda) jeg :)
Tror ikke de må kjøre noe kort i amerika nei :) Ralph kjørte Iditarod som rookie i år, og har ikke kjørt noe annet der borte :) Skal ikke være påståelig, for vet ikke 100%, men ganske sikker :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

hehe nei. "ååå- driver du med hundekjøring. Kjører du femundløpet da?" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror dere om hans sjanser til å nå målet sitt?

Tror heller ikke han får det til, selv om jeg heier på ham. Tenker at det er veldig mange som også jobber veldig hardt for å nå et tilsvarende mål, men ikke får det til, så jeg tror ikke det er så realistisk for Lars Monsen heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel litt det jeg tenker og, men jeg kan jo ikke så mye om sporten. Men syntes bare ikke det er så mye som tyder på det hittil ihvertfall. Når det er sagt så liker jeg jo å tro at ingenting er umulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

Nemlig. Det er ikke ett verdensmesterskap, men beintøffe saker uansett. Skulle gjerne likt at programmet var mer nyansert både i forhold til presentasjonen av løpene og sporten.

Den nye sesongen viser flere løp, og jeg syns f.eks Mush Synnfjell ser utrolig koslig ut :)

Er i starten av nyeste sesong nå, og i første episode snakker han mye mer om motivasjon og hundene. Sånt liker jeg :)

Hva tror dere om hans sjanser til å nå målet sitt?

Urealistisk dessverre. Slik jeg har skjønt det er det mye mindre handlerstøtte på Iditarod (og yukon quest forøvrig ;) ) enn f.eks finnmarksløpet. De siste par årene har det blitt satt nye rekorder i raskeste tid nesten hvert år, og det de sparer mye på er søvn for hundekjørerene. Jeg tviler på at Monsen rent fysisk klarer det, spesielt pga flåtten.

EDIT: NOOOOO! mange dager til neste episode jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant hundekjørere i USA er nok Yukon Quest det tøffeste. Det er røffere terreng, og det er mye lengre mellom hvert sjekkpunkt. Det jeg har hørt flere hundekjørere si er at Iditarod er mest kjent fordi det rett og slett ligger i Alaska i stedenfor Canada. Men Iditarod er langt og tøft, det er det ingen tvil om!

Jeg syns det er spennende å følge med Monsen. Han er en tøffing, men jeg er ikke så sikker på at han når målet sitt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...