Gå til innhold
Hundesonen.no

CRUFTS 2015 - alt mulig


Teserere
 Share

Recommended Posts

Noen interessante sammenligninger. Har avlen gått rett vei?

goldenrhs_zpsziwrkgza.jpg

granddanoishs_zpslwn67doh.jpg

labbhs_zps35dwvwtj.jpg

BIR douge de bordeaux:

douge_zpswrjahcgw.jpg

2015_DDB_BOB.jpg

Bilder av napolitansk mastiff fra årets Crufts. Noen som trenger litt ekstra hud?

napphs_zpsqxonyvys.jpg

nappehs_zpsa0ghlckz.jpg

MEN :)

Hvis vi sammenligner med nappene fra 2011:

cruftsw-374_zpscui1jwyy.jpg

BIM 2011:

cruftsw-484_zpsqvzpxsww.jpg

cruftsw-199_zpsdgaopq2g.jpg

...Og så sammenligner med BIM 2014:

bimnapphs_zpssilifwsa.jpg

Så går det kanskje riktig vei for nappene? :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 492
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gremmes over å se slik behandling av hunder, virkelig gremmes . Jeg kan ikke forstå hvorfor det er nødvendig, for nei - pelsen BLIR ikke ødelagt av at hunden blir løftet skikkelig, det er bare tøy

Burde nesten blitt fratatt 1.plassen for å ha brutt reglene.

Posted Images

I Terrier group likte jeg best Ruhåret Foxterrier, Borderterrier, miniatyr Bullterrier (sjelden jeg ser de med så bra utstråling synes jeg), og Kerry Blue.

Border terrier! :cool::wub:

Airdale, eller fox terrier strihår :D

Airdale er litt stor, skal jeg ha terrier vil jeg ha mindre hund siden jeg allerede har en del middels store (Siberians), men absolutt en terrier jeg liker.

Ruhåret Foxterrier, Borderterrier, Parson terrier, Welsh terrier og Lakeland terrier er vel de mest trolige om det kommer en terrier i hus her, men må gjøre langt mer undersøkelser rundt rasene før jeg vet hvem jeg HELST ville hatt. Dog er jeg noe skeptisk til Foxterrier og Co, siden jeg synes de begynner å få et noe vel ekstremt hode. Da blir det Parson eller Border som er mest aktuelle ;)

Hound group likte jeg godt standard strihår dachs, kan være noe farget av at den så herlig bra ut i sin langt mindre ekstreme fremtoning enn korthårsdachsene...

Likte Blodhunden (synes egentlig den rasen er fin, skulle bare hatt et mye "tørrere" hode - altså mindre hud). Salukien var vakker og gjorde seg veldig godt i ringen. Likte også Borzoien. men det går vel strengt tatt mer på hvordan de så ut i ringen enn at jeg kan standarden så veldig godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nappene synes jeg faktisk har gått rett vei, skal vi se på kun hva som har vunnet på Crufts.

Synes heller ikke golden og labben var det verste jeg har sett de senere år. Men personlig synes jeg jo rasene slik de var før, ser så mye bedre, og helsemessig så mye finere.

Men er det like mye trykk på sunne raser på Cruft i år ,som det var for noen år siden. Har ikke hørt at noen i år er diskvalifisert i noen av rasene, det ble jo oppstyr sist det skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen interessante sammenligninger. Har avlen gått rett vei?

granddanoishs_zpslwn67doh.jpg

Denne synes jeg var litt teit rett og slett.

Dette f.eks. er en GD fra 1967-68

1465524.jpg

Så det er vel heller den ene hunden fra 73 som er litt utypisk her. GD er ikke en rase jeg har satt meg så veldig inn i, men jeg har delvis oppvokst med en (mormor og morfar sin) og er sånn sett ikke ukjent med rasen og dens utseende. Bortsett fra at de vikrer til å ha blitt mye milder i gemyttet og at noen er helt rævva konstruert så synes ikke jeg det virker som denne rasen har forandret seg så mye siden 60-70-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne synes jeg var litt teit rett og slett.

Dette f.eks. er en GD fra 1967-68

1465524.jpg

Så det er vel heller den ene hunden fra 73 som er litt utypisk her. GD er ikke en rase jeg har satt meg så veldig inn i, men jeg har delvis oppvokst med en (mormor og morfar sin) og er sånn sett ikke ukjent med rasen og dens utseende. Bortsett fra at de vikrer til å ha blitt mye milder i gemyttet og at noen er helt rævva konstruert så synes ikke jeg det virker som denne rasen har forandret seg så mye siden 60-70-tallet.

Den fra 1967-68 var nydelig!

79c5c869526a7845b0a1790fc9c5daa4.jpg

Fra 1900. Langt fra de enorme dyrene vi ser i dag. Den kjeven er og blir ekstrem.

Men denne så ikke særlig fin ut. Mindre (mulig dama er skikkelig kort, men hvis ikke så er den der like høy som Casper), men mindre pen og.

Det er vel ikke kjevene som er ekstreme? Bare alt for mye hud hos enkelte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da virker det som spørsmålet mitt lenger oppe, har fått svaret. Var visst bare det ene året det var viktig med helsen til rasene- veldig trist. TRIST.

Ellers er Prima nå reist på ferie, og det var litt stusslig å se Crufts alene, selv om hun bare sov på fanget mitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...