Gå til innhold
Hundesonen.no

CRUFTS 2015 - alt mulig


Teserere
 Share

Recommended Posts

  • Svar 492
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gremmes over å se slik behandling av hunder, virkelig gremmes . Jeg kan ikke forstå hvorfor det er nødvendig, for nei - pelsen BLIR ikke ødelagt av at hunden blir løftet skikkelig, det er bare tøy

Burde nesten blitt fratatt 1.plassen for å ha brutt reglene.

Posted Images

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at en veterinær har kommentert på artikkelen om irsksetteren som døde:

"Beware! This is very sad if true, and my thoughts and sympathy are with the owners of this dog, but... this article is 100% speculation. If this did occur when the 'post mortem' said it did, there is absolutely no chance there would be any remains of 'cubes of meat' left in the stomach for the pathologist to find. It only takes the stomach about 4 hours to digest a meal. Also, in one sentence, they say they know there were 2 or 3 different poisons used, but in the very next sentence they say they are still waiting for the toxicology report. The chances of it being a poisoning is tiny compared to the hundreds of other possible causes of death, especially in a dog in a heightened stress situation - travel, mixing with hundreds of other dogs, being in an environment with a higher than normal risk of disease etc.

The comments on this article are all knee jerk reactions to a sensationalist headline with absolutely no proof at this time. Even if it was poisoning, it is extremely difficult to prove. As a veterinary surgeon myself, I know the toxicology / post mortem results will take days to weeks to come back with any answers."

Må si meg enig der. Ville vært forsiktig med å synse inntil man vet noe mer.

Jeg tenkte det samme da jeg leste om det - det kan da ikke være mulig å få oduksjonsreslutater så kjapt?

De skal ikke være monstre heller. Standarden for malamute sier:

Mankehøyde:

Hannhunder: 63,5 cm

Tisper: 58,5 cm

Vekt:

Hannhunder: 39 kg

Tisper: 34 kg

(mange er endel lettere enn dette og)

*konkluderer med at Willy er en perfekt malamute med sine 63-64 cm og 39-40 kg :lol: *

Jeg er forresten enig i at jeg synes den malamuten var litt mye allerede til å være såpass ung. Det var ikke noe som "traff" meg ved ham egentlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal ikke være monstre heller. Standarden for malamute sier:

Mankehøyde:

Hannhunder: 63,5 cm

Tisper: 58,5 cm

Vekt:

Hannhunder: 39 kg

Tisper: 34 kg

(mange er endel lettere enn dette og)

At folk vil ha store malamuter er ikke noe nytt, ihvertfall ikke blandt showlinjene.

For å vise bilde av noen av hundene som ble brukt for å få frem FCI rasen vi har i dag:

evaSeeley_zpsxhv9e4vu.jpg

Disse er noe annet enn vi ofte ser i flere utstillingsringer rundt om i verden (selv om det absolutt er mye flott også!).

EDIT:

Et annet bilde av BOB malamute

11029528_10153170921194878_3912156429810

Han er diger! Og veldig karftig.

Ikke noe pent muttehode om jeg skal si min mening ...

og om vi skal snakke om polarhunder før og nå- polarhunder var opprinnelig avlet etter funksjon. IKKE etter utseende alene. DET er hovedproblemet med showavl, at en avler på hunder en ikke har peiling på hvordan vil fungere i selen, fordi de ikke testes i selen. Og noen ganger vinner hunder med trekk som er direkte lite funksjonelle for en arbeidende hund. Moderate showhunder, som testes i selen, blir noe annet, når det er sagt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal ikke være monstre heller. Standarden for malamute sier:

Mankehøyde:

Hannhunder: 63,5 cm

Tisper: 58,5 cm

Vekt:

Hannhunder: 39 kg

Tisper: 34 kg

(mange er endel lettere enn dette og)

At folk vil ha store malamuter er ikke noe nytt, ihvertfall ikke blandt showlinjene.

For å vise bilde av noen av hundene som ble brukt for å få frem FCI rasen vi har i dag:

evaSeeley_zpsxhv9e4vu.jpg

Disse er noe annet enn vi ofte ser i flere utstillingsringer rundt om i verden (selv om det absolutt er mye flott også!).

EDIT:

Et annet bilde av BOB malamute

<fjernet bilde>

Han er diger! Og veldig karftig.

Joda, men standarden sier også: "Type, proporsjoner, bevegelser eller andre funksjonelle fordeler er viktigere enn størrelse. Når hunder av lik type, proporsjoner og bevegelser sammenliknes, skal den hund som er mest tilnærmet den ønskede trekkhundstørrelse foretrekkes."

og det eneste som står under "feil" angående størrelse er for høy vekt.

Jeg sier jo hele tiden at han er grenseland han her. Men jeg synes allikevel ikke han er så mye at han ikke lengre ser ut som en rasetypisk malamute. Men nå aner jo ikke jeg hvordan de andre malamutene på Crufts faktisk så ut.

Den absolutt verste malamuten jeg har sett så jeg en gang som skriver, og den var i alle fall ikke for stor. Dog var det ikke størrelsen som var problemet, men beinlengden.

Så føler jeg at det hele blir litt feil at jeg sitter her og forsvarer denne store og kraftige malamuten, for det er jo absolutt ikke slike hunder innen de polare rasene jeg selv foretrekker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snøfrost

Vel, jeg ser ikke de store likhetene. Store dyr kan være imponerende, men det er dessverre mange raser som har blitt ødelagt i jakten på mye vil ha mer. På disse bildene ser man overhodet ikke likheter

Her; http://www.dancingwolfkennels.com/uploads/1/3/0/3/13037173/6857452_orig.jpg?329

Og

https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/236x/77/a1/51/77a151d4740ff875cf85f3a30bf8ba6b.jpg

Jeg synes det er nesten like trist å se showutgavene av polarhundene som det er å se enkelte retrievere, og jeg har aldri hyllet de som har ekstremavlet bruksegenskapene heller.

Fikk ikke med meg at posten din var til meg, da notifications jo ikke fungerer på mitt brukernavn...

Ikke føler jeg dette snakker til meg heller, for jeg har da gjentatte ganger her inne gjort det klart at jeg ønsker moderate hunder, at jeg mener mange hunders standarder blir tolket "for mye" i en eller annen retning. Seinest her om dagen skrev jeg angående min egen rase at jeg ikke liker "labradorhuskies" (showhunder med for dyp brystkasse, for korte bein og generelt for kraftige - de ligner faktisk litt på en labrador i polarpels, unntatt hode). Samt at jeg leiter både vidt og bredt etter hunder som faktisk har bevist noe i selen og samtidig fungerer i showringen, DET er sørgelig vanskelig å finne. Og en del av de som er og finne utgår ofte av andre årsaker...

Hva blandingsspannet skal illustrere vet jeg dog ikke, de kjørte jo med alt av hummer og kanari under gullrushet i Alaska, de fleste av disse hundene har ikke noe med opphavet til de polare rasene å gjøre. Kunne det trekke så ble det brukt. Stjålet eller kjøpt fra lengre sør hvis det var stort nok og så ut som det kunne trekke. Hvor gode de faktisk var, var helt irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men standarden sier også: "Type, proporsjoner, bevegelser eller andre funksjonelle fordeler er viktigere enn størrelse. Når hunder av lik type, proporsjoner og bevegelser sammenliknes, skal den hund som er mest tilnærmet den ønskede trekkhundstørrelse foretrekkes."

og det eneste som står under "feil" angående størrelse er for høy vekt.

Jeg sier jo hele tiden at han er grenseland han her. Men jeg synes allikevel ikke han er så mye at han ikke lengre ser ut som en rasetypisk malamute. Men nå aner jo ikke jeg hvordan de andre malamutene på Crufts faktisk så ut.

Den absolutt verste malamuten jeg har sett så jeg en gang som skriver, og den var i alle fall ikke for stor. Dog var det ikke størrelsen som var problemet, men beinlengden.

Så føler jeg at det hele blir litt feil at jeg sitter her og forsvarer denne store og kraftige malamuten, for det er jo absolutt ikke slike hunder innen de polare rasene jeg selv foretrekker :lol:

Ja, det er sant. Størrelse skal ikke gå over funksjon. Men det var dette med fuksjon da. En godt bygd malamute kan gjerne være litt større eller mindre enn standarden, men når man bruker den delen av rasebeskrivelsen til å fremelske store bamser som ikke kommer til å gjøre det bra i bruk (høyst sannsynlig er de for store og tunge), så blir det helt feil. Da blir ikke funksjon satt foran størrelse likevel.

Men jeg skal ikke gå så mye inn på individet som vant. Det har jeg alt for lite kunnskap til, men jeg er ikke imponert over den veldig kraftige beinstammen og store størrelsen.

Rare mutter finner man i alle "leire". Har sett endel rart jeg og :P Men heldigvis er det fremdeles vanlig at samme hund har NTCH og NUCH i tittelen sin her i landet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Fikk ikke med meg at posten din var til meg, da notifications jo ikke fungerer på mitt brukernavn...

Ikke føler jeg dette snakker til meg heller, for jeg har da gjentatte ganger her inne gjort det klart at jeg ønsker moderate hunder, at jeg mener mange hunders standarder blir tolket "for mye" i en eller annen retning. Seinest her om dagen skrev jeg angående min egen rase at jeg ikke liker "labradorhuskies" (showhunder med for dyp brystkasse, for korte bein og generelt for kraftige - de ligner faktisk litt på en labrador i polarpels, unntatt hode). Samt at jeg leiter både vidt og bredt etter hunder som faktisk har bevist noe i selen og samtidig fungerer i showringen, DET er sørgelig vanskelig å finne. Og en del av de som er og finne utgår ofte av andre årsaker...

Hva blandingsspannet skal illustrere vet jeg dog ikke, de kjørte jo med alt av hummer og kanari under gullrushet i Alaska, de fleste av disse hundene har ikke noe med opphavet til de polare rasene å gjøre. Kunne det trekke så ble det brukt. Stjålet eller kjøpt fra lengre sør hvis det var stort nok og så ut som det kunne trekke. Hvor gode de faktisk var, var helt irrelevant.

Jeg kritiserer ikke deg, jeg snakket om malamuten. Jeg synes den så forferdelig ut, og det er ikke store forskjellen å se en mastiff løpe sammenlignet med når den løp (jeg har mastiff selv). Nå er han en blanding, og mye lettere enn sin raseslekt, men hvordan skal en hund som det der klare å løpe 200 km? Jeg tror knapt den klarer 20.

Når det kommer til SB så ble vel de dratt opp i artiklene til PETA som en av rasene som også har blitt ekstremavlet for show - og problemet er pelsen. Men den enorme pelsen de har ville de ikke overlevd en eneste dag i Sibir. Er det noe sannhet i dette?

Jeg synes det er et problem når man kun baserer avlen sin på disse kravene som står i standarden. Nummer en skal være helse, og nummer en skal også være gemytt og mentalitet. Så brukshensyn. Om en hund har en normal brystkasse for sitt bruk så er det mer enn bra nok, men det blir dessverre sjeldent bra nok om man avler for show. Det ER ekstreme hunder som vinner, stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kritiserer ikke deg, jeg snakket om malamuten. Jeg synes den så forferdelig ut, og det er ikke store forskjellen å se en mastiff løpe sammenlignet med når den løp (jeg har mastiff selv). Nå er han en blanding, og mye lettere enn sin raseslekt, men hvordan skal en hund som det der klare å løpe 200 km? Jeg tror knapt den klarer 20.

Når det kommer til SB så ble vel de dratt opp i artiklene til PETA som en av rasene som også har blitt ekstremavlet for show - og problemet er pelsen. Men den enorme pelsen de har ville de ikke overlevd en eneste dag i Sibir. Er det noe sannhet i dette?

Jeg synes det er et problem når man kun baserer avlen sin på disse kravene som står i standarden. Nummer en skal være helse, og nummer en skal også være gemytt og mentalitet. Så brukshensyn. Om en hund har en normal brystkasse for sitt bruk så er det mer enn bra nok, men det blir dessverre sjeldent bra nok om man avler for show. Det ER ekstreme hunder som vinner, stort sett.

PETA er en DÅRLIG kilde til fakta, de finner opp så mye piss at jeg blir helt matt. Nå har jeg fulgt mest med på hva de har gjort, og står for, i USA gjennom bekjente som bor der. Men den organisasjonen har null kredibilitet hos meg.

Så til pelsen på SH, nei den er ikke så ille. Overhodet ikke. En heller tung show avlet SH trakk, sammen med en del bruksavlede, til Nordpolen. Denne hunden hadde en pels som klabbet noe. Den var treg, men trakk relativt bra. Mange show Siberians (men ikke nok) blir brukt til trekk, er ute i snø, vind og vær i mange timer hver vinter. Pelsen er ikke et hinder. Noen som har begge varianter av rasen kan rapportere at pelsen til de showavlede de har er mer varmeisolerende enn til de bruksavlede (de fryser ikke like lett når temperaturene blir -20C eller lavere og de står stille). Det er etterhvert en del som har gått løpet Polardistans, stort sett 160, men noen få har også gått 300. Da blir jo hundene testet i til dels dårlig vær. Ingen har hatt problemer med at hundene har vært kalde eller pelsen har klabbet (de får derimot kritikk av bruksfolket for å være altfor trege, men det er flere faktorer som gjør at farten ikke er høyere, ikke utelukkende hvilken stamtavle de har).

Utstillingshunder får noe kritikk for å ha for åpen pels, noe de stregt tatt ikke har (åpen pels = ikke tett nok), men pelsen på enkelte showhunder er blåst opp så den står rett ut. Den vil legge seg om man ikke showgroomer hunden i de aller fleste tilfellene.

Mine egne har ulike pelser. En har en veldig tjukk, og myk, pels. Jeg synes denne blir litt FOR myk for idealet og jeg kan se at en slik pels kanskje kan klabbe noe om den blir lengre enn tispa mi sin er (da er den også for lang riktignok). De andre har noe hardere dekkhår (men fortsatt en myk pels, som rasen skal ha) og pelsen ligger mer, også når den er blåst for utstilling. Jeg har aldri hatt en eneste snøklump i mine hunders pels.

Hunder i Sibir trenger en "enorm" pels, en tjukk, god, tett pels av en viss lengde.

Dette er moderne chukchi hunder, kjørt av Mikhail Telpin

TelpinMikhail-7475.jpg

Doggy-800x533.jpg

dic1.jpg

Disse hunden har løpt Iditarod, Yukon Quest og er født og oppvokst på tundraen i Chokota, akkurat som Mikhail selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(klippet)

Rare mutter finner man i alle "leire". Har sett endel rart jeg og :P Men heldigvis er det fremdeles vanlig at samme hund har NTCH og NUCH i tittelen sin her i landet :)

Og det er bra! I min rase er det ikke slik.

legger dog til: det finnes heldigvis noen individer som gjør det greit både i sele og på utstilling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos haleløftingen så er vel skotter opprinnelig hihunder og disse ble jo opprinnelig dradd etter halen ut av hiet som andre terriere med samme formål? Hvis det stemmer så ser jeg ikke problemet med å gjøre det annet enn at det ser brutalt ut.

Det var dog flatten som utmerket seg for meg. Synes skotten hadde lite utstråling i forhold.

Ser ikke spesielt bra ut, og Crufts har regler for dette.

Her er deres kommentar om saken:

We want to address the posts we have had regarding the handling of last nights Scottish Terrier, Knopa. It was made clear to the handler at the show that it is not acceptable to pick a dog up in this way, and despite repeated requests not to do so, she went ahead. The handler is from the USA where it is customary to pick up terriers in this way, but it has no place at Crufts and this is put in writing to all handlers before the show.

11043069_10152730947314677_1803658766157

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke spesielt bra ut, og Crufts har regler for dette.

Her er deres kommentar om saken:

We want to address the posts we have had regarding the handling of last nights Scottish Terrier, Knopa. It was made clear to the handler at the show that it is not acceptable to pick a dog up in this way, and despite repeated requests not to do so, she went ahead. The handler is from the USA where it is customary to pick up terriers in this way, but it has no place at Crufts and this is put in writing to all handlers before the show.

11043069_10152730947314677_1803658766157

:shocked::shocked:

Jeg skjønner virkelig at folk blir i mot utstilling om det er dette de ser! Det er virkelig forferdelig behandling..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke spesielt bra ut, og Crufts har regler for dette.

Her er deres kommentar om saken:

We want to address the posts we have had regarding the handling of last nights Scottish Terrier, Knopa. It was made clear to the handler at the show that it is not acceptable to pick a dog up in this way, and despite repeated requests not to do so, she went ahead. The handler is from the USA where it is customary to pick up terriers in this way, but it has no place at Crufts and this is put in writing to all handlers before the show.

:shocked::shocked:

Jeg skjønner virkelig at folk blir i mot utstilling om det er dette de ser! Det er virkelig forferdelig behandling..

Bra Crufts instruerer om at det ikke er greit. Nå har jeg ikke terrier, men jeg lurer virkelig på hvor mye som går "tapt" ved at man tar hunden mellom forbeina og mellom bakbeina, eller løfter den med en hånd under brystet?

Såååå skjør kan vel ikke den pelsen være? Malteseren klarte seg jo fin fint ved å bli løfta på annet vis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra Crufts instruerer om at det ikke er greit. Nå har jeg ikke terrier, men jeg lurer virkelig på hvor mye som går "tapt" ved at man tar hunden mellom forbeina og mellom bakbeina, eller løfter den med en hånd under brystet?

Såååå skjør kan vel ikke den pelsen være? Malteseren klarte seg jo fin fint ved å bli løfta på annet vis...

På DS løfter noen handlere under halsen slik som på bildet, og det er ikke ubehagelig da man får bredt feste. Vi løfter ikke etter halen da, da hadde det blitt månelyst tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke spesielt bra ut, og Crufts har regler for dette.

Her er deres kommentar om saken:

We want to address the posts we have had regarding the handling of last nights Scottish Terrier, Knopa. It was made clear to the handler at the show that it is not acceptable to pick a dog up in this way, and despite repeated requests not to do so, she went ahead. The handler is from the USA where it is customary to pick up terriers in this way, but it has no place at Crufts and this is put in writing to all handlers before the show.

11043069_10152730947314677_1803658766157

Burde nesten blitt fratatt 1.plassen for å ha brutt reglene.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På DS løfter noen handlere under halsen slik som på bildet, og det er ikke ubehagelig da man får bredt feste. Vi løfter ikke etter halen da, da hadde det blitt månelyst tror jeg :lol:

Vet at under halsen er greit nok. Og det er jo heller ikke det som det reagerers på her.

Personlig hadde jeg nok valgt varianten med hånda under brystkassa ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, jeg er glad flere reagerer! Jeg følte meg forbanna når jeg så det, men når ingen andre her inne reagerte på det tenkte jeg at det bare er jeg som er "ekstremist" og at det er normalt i utstillingsmiljøet å drive på sånn (hvilket økte mitt hat mot utstillingsmiljøet :lol: )

// 100% ærlighet end //

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at under halsen er greit nok. Og det er jo heller ikke det som det reagerers på her.

Personlig hadde jeg nok valgt varianten med hånda under brystkassa ;)

Jeg løfter mine under brystkassa opp på bordet, men kan løfte under halsen for å få plassert beina når de skal stå om de ikke automatisk stiller seg bra selv.

Men så lenge hunden er rolig i løftesituasjonen (noe som trenes på) er det hverken farlig, vondt eller ubehagelig for hunden å bli løftet på den måten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På DS løfter noen handlere under halsen slik som på bildet, og det er ikke ubehagelig da man får bredt feste. Vi løfter ikke etter halen da, da hadde det blitt månelyst tror jeg :lol:

Men den løftes jo ikke noe bredt. Det er enkelt å se på skjermbildet at hunden løftes med to fingre under haka, og en lillefinger på "halsen". De løftes jo rett i det området hvor det har blitt debattert at det er vondt for hunder / ømfintlig område. Cesar Millan utnytter jo dette ved å legge strupehalsbånd på akkurat samme område og trekke til så hundene gisper etter luft.

Det står jo stort sett overalt at hunder har sensitive halsområder, især i "knekken" fra kjeve til hals. Det er absurd å høre utstillingsmiljøet fornekte det på en slik måte?! :no: Hvordan vet man at det ikke er ubehagelig for hunden? Det er en ekstremt presset situasjon med hundeglam, lys, enormt lydnivå, stress og i det hele tatt. At man ikke går inn i en "surrender" posisjon hvor man ikke sier i fra om ubehag er slettes ikke utenkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...