Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektig


trollet83
 Share

Recommended Posts

Fy ****, for et opplegg. Håper noen tar hundene, hele gjengen, for hele denne historien begynner å bli så drøy at jeg er helt lamslått. Du klarer ikke vente med å kvitte deg med dem inntil valpene er leveringsklare engang?!?

Folk, altså. Jeg begynner å forstå hvordan alle disse grusomt deprimerende avisartiklene om uansvarlige hundeeiere oppstår.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er de blitt plassert med oss

Legg Nico i kjelleren med et digert bein, gi ham ekstra lange turer før han settes i kjelleren igjen, bind ham i hagen, spør familie og venner om de vil passe ham. Noen ganger må en dele flokken i to

Det er et blandingskull, både schäfer, dalmis, husky og setter er noe ala den samme størrelsen. Jeg synes det blir litt overdrevent å begynne og ta DNA test på kullet.. Det utgjør ingenting til elle

Haha, nei. Har kun hatt kattunge før og er førstegangseier på hund, samt at jeg ikke har hatt valp før. Cuba var 6 mnd da hun kom til meg er og like stor da som nå. Men nå har jeg fått prøvd alt da :).

Nei. gjorde nok ikke d :(. Tenker som så, har den vært i hus, ville vi nok kjent stanken...

Og ja, både Cuba og valpene skal selges. Skal ha små selv og grunnet andre personlige problemer, så må hun omplasseres. Er i kontakt med et par som vil ha de alle. Og i kontrakten kommer det til å stå at Cuba skal tilbake til meg om de bestemmer seg for noe annet...

Vet du, det mest humane her er nesten å få valpene avlivet hos en veterinær, og evt. omplassere tispa. Så mye stress og kaos som disse valpene skal igjennom er det nesten garantert at dette ikke kommer til å gå bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det mest humane her er nesten å få valpene avlivet hos en veterinær, og evt. omplassere tispa. Så mye stress og kaos som disse valpene skal igjennom er det nesten garantert at dette ikke kommer til å gå bra...

Takk for at du skrev det. Jeg turte ikke.

Vond smak i munnen av hele tråden. Kjære @, tenk på hva som faktisk er best for hundene nå, og vær så snill å ikke kjøp dere hund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere ikke litt kjappe med å dømme nå, folkens? Hun skriver nå at de skal få bli til valpene er leveringsklare, men at de må bort pga personlige problemer. Hva disse problemene er aner vi ingenting om, og jeg synes det er litt drøyt å være såpass krass uten å vite.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere ikke litt kjappe med å dømme nå, folkens? Hun skriver nå at de skal få bli til valpene er leveringsklare, men at de må bort pga personlige problemer. Hva disse problemene er aner vi ingenting om, og jeg synes det er litt drøyt å være såpass krass uten å vite.

Nei, det synes jeg ikke.

Her har vi en tispe som er blitt parret ved et uhell, det skjer. Så det er ingenting galt i det sånn sett.

Tispe og valper settes i kjelleren uten selskap. Tispen stresser åpenbart enormt, og en valp er forsvunnet. Hva som er skjedd med den vet ingen, men sannsynligvis er valpen blitt spist. Stor varselblink.

Nå ligger det ute en annonse på finn.no om at tispen omplasseres MED valper (noe som bekreftes i denne tråden). En enormt unødvendig belastning på både tispe (som åpenbart ikke har ro) og på valper (som selvfølgelig påvirkes av sin mor).

Så enten burde TS her ta seg enormt i nakken, søke førstehånds og personlig hjelp av erfarne oppdrettere, og jobbe knallhardt for at valpene skal få det så godt som overhodet mulig.

Eller så burde valpene avlives og tispen omplasseres pronto, dersom disse personlige problemene som gjør at TS vil omplassere tispe+valper "med en gang" er så store at TS ikke kan vente til valpene er i leveringsklar alder.

EDIT: Og der så jeg innlegget fra TS hvor det står at hundene får bli til de er leveringsklare. Beklager at jeg overså det. Da holder jeg meg til "alternativ 1" (få hjelp!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg får bare ta det til meg. Jeg har hele veien prøvd å gjort hva som er best for valpene og Cuba, og flytting er kanskje ikke det beste nei. Men disse personlige problemene som jeg har, er IKKE bra for verken meg eller hundene. Men jeg skal prøve å gjøre det beste utav situasjonen..

Og nei, jeg skulle kanskje ikke hatt hund uten noe forarbeid...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere ikke litt kjappe med å dømme nå, folkens? Hun skriver nå at de skal få bli til valpene er leveringsklare, men at de må bort pga personlige problemer. Hva disse problemene er aner vi ingenting om, og jeg synes det er litt drøyt å være såpass krass uten å vite.

Hun skrev tidligere at de skulle omplasseres så fort det var funnet nytt hjem, og at det allerede var en dame som var interessert i alle sammen.

Hun har i ettertid redigert innlegget, så jeg håper at det nå stemmer at moren og valpene får bli i vante omgivelser i alle fall til de er leveringsklare.

Det siste der er jo selvsagt en tankevekker, og det var grunnen til at jeg faktisk skrev såpass mildt som jeg gjorde.

De fleste som får et uventet valpekull vil lese seg opp på hva som behøves i løpet av kort tid, eller eventuelt ta kontakt med oppdretter i nærområdet dersom man føler behov for støtte i starten.

Vedkommende har opprettet denne tråden (som er veldig bra), og til dels fulgt råd, men har gjennom hele tråden også vist lavt kunnskapsnivå - fremfor jevnt stigende, som ville vært normalt om man hadde kapasitet og interesse for å lære. Derfor antar jeg at problemene som har kommet ikke er nye. Familieforøkelse ble blant annet nevnt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg får bare ta det til meg. Jeg har hele veien prøvd å gjort hva som er best for valpene og Cuba, og flytting er kanskje ikke det beste nei. Men disse personlige problemene som jeg har, er IKKE bra for verken meg eller hundene. Men jeg skal prøve å gjøre det beste utav situasjonen..

Og nei, jeg skulle kanskje ikke hatt hund uten noe forarbeid...

Har du prøvd å ta kontakt med oppdretteren av tispen din?

Om dette hadde vært en av mine "valper" så hadde jeg hentet hjem tispen og valper på samme øyeblikk og hjulpet til med hva jeg kunnet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tenker høyt her nå, men jeg foreslår at du

A) Beholder tispe + valper frem til de er 8 uker og alle har fått hjem. Ta ansvaret og sørg for at de får den oppveksten de har krav på.

B) ca samme som A, men de valpene du nå ikke har hjem til avliver du (mindre sannsynlighet for å sitte igjen med valper over 8 uker, samt mindre arbeid for deg å oppfylle alle valpenes krav i oppveksten).

C) avliver valpene og omplasserer tispa

D) avliver både valper og tispe...

Jeg ser altså IKKE på det som et alternativ å omplassere både valper og tispe FØR de er leveringsklare og har fått nytt hjem. man skal være forsiktig med å flytte på såpass unge valper og når valpemor er nervøs og stressa fra før så er det hvertfall ikke bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...