Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekkhundtråden


Heidihj
 Share

Recommended Posts

*kommentere for å følge* :flowers:

Hvilke nomesele foretrekker dere? :)

Helfóret, halvfóret? Lav eller høy i sidene?

Keo, BC, er ganske trang foran, men likevel kraftig i skuldrene og smal bak igjen. Selene vi har prøvd hittes til har vært trang foran og veldig slappe bake på han, men ingen har vært ordentlige seler.

Freemotion er bare vas for min del, ikke passer de bikkja eller ligger stabilt heller.

Jeg bruker ikke helforet. Mine har så god pels at det er unødvendig.

Ettersom jeg har store og kraftige hunder er deg endel seler som ikke passer. Mange er konstruert til fuglehunder og andre slankere raser. Halsåpningen blir derfor ofte for liten. Jeg sverger derfor til gresshoppa sin sele. Den har egen størrelse for halsåpningen i tillegg til vanlige størrelser. Helt genialt! Ellers har jeg trollsele. Brukte den på Mayah til hun vokste ut av den, og nå sitter den som et skudd på Nuka som er en mindre tispe. Tror nok hun kommer til å vokse ut av den etterhvert og.

Har tenkt å prøve meg på snørekjøring i vinter og har så smått startet å trene inn kommandoer. Hvordan går jeg frem? Nå har jeg bare sagt høyre eller hit når vi svinger ute på joggetur.

Jeg starter på vanlige gåturer. Når vi går på tur vil jeg alltid ha hundene foran meg i relativt stramt bånd (mine må ikke trekke konstant på skogtur, men de skal gå foran). Da har jeg rett og slett sakt "høyre" og "venstre" når vi enten går av stien eller skal av i et kryss. I starten sa jeg kommandoen samtidig som jeg tydelig viste med kroppen hvor vi skulle gå. Jeg gikk mye på kryss og tvers, sikksakk mellom trær, og hadde rett og slett egne småturer der vi kun trente kommandoer. Etter terping og mange turer gikk det relativt godt inn. Mayah er enda ikke helt god på det (3 år gammel), men Nuka er blitt ganske så stødig (18 mnd). Bare å jobbe, kommander i kryss og vis hunden hva du mener :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som regel klarer ikke jeg med mine kameraferdigheter å fange den fine stemningen av å kjøre hund med hodelykt. Men så.. har man flaks! Bilde fra treningstur i går- Tatt uten blits og på slutten av tre

SE på dette fantastiske spannet fra Vikerfjell-løpet da (mine hunder. Klippet vekk meg selv, er ikke meg som er viktig her) Kari Hope har tatt bildet.

Om han trekker og dere har tenkt å la han trekke så bør han jo ha en sele som er egnet for det synes jeg. Vet noen synes at trekkselen er bare for jobb (spann, sykkel, ski etc) men her i huset brukes

Posted Images

Haha, Isak viste meg en gang at han var villig til å høre på meg og ikke følge etter spannet til venninna mi i et kryss. Jeg sa høyre, han løp til venstre som verdens mest pliktoppfyllende hund :jump: Så det var nesten rett! :P Han er ikke alltid like flink til å høre etter hva jeg sier, hehe :) Men var jo godt å se at han faktisk kunne skilles fra spannet og ta til venstre da de tok til høyre, selv om han tok feil av retningen ;) Han bruker å være flink ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utformingen til MR likte jeg, men  likte ikke ring til festeløkka. Det har jeg erfaring med fort sliter, og når lille Bonnie på 12kg klarer å slite noe sånt :lol:

Rose-Mari som lager MR-produkter driver med malamuter, og tester utstyret på de, så tror ikke de er for svake for en liten gjeter altså. Hun og mannen Inge har testet utstyret på muttene i årevis :)

Fantastiske produkter!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utformingen til MR likte jeg, men likte ikke ring til festeløkka. Det har jeg erfaring med fort sliter, og når lille Bonnie på 12kg klarer å slite noe sånt :lol: Björkis har jeg sett på, men jeg syntes som sagt de går litt for lavt til å passe en hund som er smal bak, uavhengig om de sys på mål.

Bjørkis syr jo til whippet blant annet, Han er vel ikke særlig smalere enn dem bak? Kanskje jeg misforstår hva du mener? :P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bryr seg heller ikke om andre folk i løypa - men skal vi passere andre hunder tar jeg ham inn bare sånn i tilfelle så det ikke skal bli noe bråk. Man vet jo aldri, liksom :).

Det med passeringer er ikke alltid like lett synes jeg. Ifølge sonen så bør man jo ha hunden maksimum fem centimeter fra deg ved enhver passering av hunder og mennesker, men jeg må faktisk innrømme at jeg har meg selv på film der jeg synder med passering. Løs hund til og med. :icon_redface: :icon_redface: :icon_redface: Unnskyld. :icon_redface:

Jeg pleier å være flink til å ta hundene inntil meg ved passering av andre hunder (minus episoden i videoen over. *host* ), men er ikke like flink ved passering av mennesker. Vet jo at hundene ikke tar kontakt med dem med mindre de tar kontakt først. Hvis jeg har hundene i trekk foran sykkel (ikke springer), så stopper jeg og går inn til siden og slipper folk med hund forbi, for jeg føler ikke at jeg har like god kontroll som på ski.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørkis syr jo til whippet blant annet, Han er vel ikke særlig smalere enn dem bak? Kanskje jeg misforstår hva du mener? :P hehe

Jeg syntes modellen deres går for langt bak, uavhengig av hunden. Men kanskje spesielt på smale romper da jeg har sett at de trykker innover, hvis det ble litt oppklarende :lol:

Edit: Jeg tror Keo er hakket bredere/kraftigere foran enn bak i forhold til myndene, sett bort fra brystkassene.

Rose-Mari som lager MR-produkter driver med malamuter, og tester utstyret på de, så tror ikke de er for svake for en liten gjeter altså. Hun og mannen Inge har testet utstyret på muttene i årevis :)

Fantastiske produkter!

MR Kombisele er den jeg liker best hittestil, de skal utforskes nærmere :)

Tillitsforhold og erfaring og alt det der, har det skjedd én gang :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke helforet. Mine har så god pels at det er unødvendig.

Ettersom jeg har store og kraftige hunder er deg endel seler som ikke passer. Mange er konstruert til fuglehunder og andre slankere raser. Halsåpningen blir derfor ofte for liten. Jeg sverger derfor til gresshoppa sin sele. Den har egen størrelse for halsåpningen i tillegg til vanlige størrelser. Helt genialt! Ellers har jeg trollsele. Brukte den på Mayah til hun vokste ut av den, og nå sitter den som et skudd på Nuka som er en mindre tispe. Tror nok hun kommer til å vokse ut av den etterhvert og.

Jeg starter på vanlige gåturer. Når vi går på tur vil jeg alltid ha hundene foran meg i relativt stramt bånd (mine må ikke trekke konstant på skogtur, men de skal gå foran). Da har jeg rett og slett sakt "høyre" og "venstre" når vi enten går av stien eller skal av i et kryss. I starten sa jeg kommandoen samtidig som jeg tydelig viste med kroppen hvor vi skulle gå. Jeg gikk mye på kryss og tvers, sikksakk mellom trær, og hadde rett og slett egne småturer der vi kun trente kommandoer. Etter terping og mange turer gikk det relativt godt inn. Mayah er enda ikke helt god på det (3 år gammel), men Nuka er blitt ganske så stødig (18 mnd). Bare å jobbe, kommander i kryss og vis hunden hva du mener :)

Det hørtes lurt ut! Hvilke kommandoer er det lurt at hunden kan før man setter i gang? Har ikke stått på ski på ti år og lurer veldig på hvordan dette skal gå :P Er mest redd for gretne birkebeinere med skarpe staver :S
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå varierer det selvfølgelig fra hund til hund og sele til sele, men høy = nærmere albuen, over ribbeina (Freemotion, feks, til min iallefall), lav = ribbeinsslutt, evt bak (Björkis osv) :)

Utformingen til MR likte jeg, men likte ikke ring til festeløkka. Det har jeg erfaring med fort sliter, og når lille Bonnie på 12kg klarer å slite noe sånt :lol: Björkis har jeg sett på, men jeg syntes som sagt de går litt for lavt til å passe en hund som er smal bak, uavhengig om de sys på mål.

Skjønner ikke hva du mener med høy eller lav så lar bare vær å svare på det :P Har hatt MR kombisele til 2 malamuter på henholdsvis 39 og 42 kg i 6 år. De lever i beste velgående og fremstår som nye til tross for mye bruk og lite (null) vedlikehold. Ringen er like hel og det samme er "tråden" som er festet i den. Om du likevell skulle føle for å droppe det så er det jo bare å kjøpe litt paracord eller noe å binde i sela uten den ringen i mellom. Men jeg tror den ringen gnager mindre på tråden enn det selve selen gjør. Evt ha en paracordløkke i tillegg for ekstra sikring. Men som Heidihj har sakt før meg, rose marie tester utstyret sitt på malamuter og leverer masse utstyr til mange hundekjørere, inkl mange med nettopp malamute, og de er jo både store, tunge og sterke. Hennes utstyr er holdbart, veldig holdbart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes lurt ut! Hvilke kommandoer er det lurt at hunden kan før man setter i gang? Har ikke stått på ski på ti år og lurer veldig på hvordan dette skal gå :P Er mest redd for gretne birkebeinere med skarpe staver :S
De kommandoene som er desidert viktigst her er "rooolig" (senk farten) og "ståå" (stopp). Rolig trente jeg inn ved at vi holdt høyt tempo på sykkel eller jogging/løping, også sier jeg kommandoen i mens jeg bremser eller sakker farten. Stopp kommandoen gjorde jeg det samme med. Kommandert i det jeg stoppet helt. Ellers er det greit å kunne "forbi" når man passerer folk, bikkjer og andre ting hundene vil sjekke ut. Der har jeg kommander "forbi" i det vi passerer folk, og sagt strengt "nei" om jeg ser de vurderer å sjekke ut det de skal passere. Dette syns jeg er lettest å lære inn når man går med hundene foran. Da kan man avbryte de om de ikke passerer. Kommandoen "fram" bruker jeg om de f.eks får fokus på noe bak oss, eller vil snuse i bakken. Denne kommandoen sier at de skal ha fokus frem, og bare skal fortsette. Birkenfolk må man passe seg for ja...
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med passeringer er ikke alltid like lett synes jeg. Ifølge sonen så bør man jo ha hunden maksimum fem centimeter fra deg ved enhver passering av hunder og mennesker, men jeg må faktisk innrømme at jeg har meg selv på film der jeg synder med passering. Løs hund til og med. :icon_redface: :icon_redface: :icon_redface: Unnskyld. :icon_redface:

Jeg pleier å være flink til å ta hundene inntil meg ved passering av andre hunder (minus episoden i videoen over. *host* ), men er ikke like flink ved passering av mennesker. Vet jo at hundene ikke tar kontakt med dem med mindre de tar kontakt først. Hvis jeg har hundene i trekk foran sykkel (ikke springer), så stopper jeg og går inn til siden og slipper folk med hund forbi, for jeg føler ikke at jeg har like god kontroll som på ski.

Fysjogfy altså :lol: :lol:. Willy går med full strekk på lina foran meg når vi passerer folk vi møter i skiløypa, eller når vi går forbi folk, han skal bare framover, han da, men om det er hunder til stede, så ser jeg jo at det fort kan bli kaos - jeg har liksom aldri tatt sjanse på å la bikkja passere i lang line da (og meg, lang line og 40 kg Willy blir fort mye armer, bein og ski og staver :lol:).

På sykkel er det liksom ikke et alternativ en gang å ha Willy i line foran :lol:. Da har jeg jo null kontroll, så han går alltid i springer da :). Da er det jo aldri noe tull i hvert fall :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet også hundekarrieren min i hundekjørermiljøet. Har konkurrert mye i nordisk, og har mange veldig veldig vonde minner fra løyper som aldri tok slutt, sidelengs vind og total utmattelse. :lol: Mye er heldigvis glemt i løpet av de siste årene, så mulig jeg starter barmark med Klima neste sommersesong. Ikke sjans at jeg utsetter meg selv for 10 km med pulk med vesle dalmatinerfrøkna!

1923346_10338875429_8756_n.jpg?oh=74bee4

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min potethund Milla skal også brukes til trekk, spes snørekjøring. I år er hun fremdeles så ung (7 mnd nå) at vi jobber først og fremst med å jobbe inn kommandoene. Passering av folk = nema problema, men passering av andre hunder...tjooohoooo :P . Høyre/venstre/rolig/stå er inne. Gleeeeder meg til neste (!) vinter da hun faktisk kan trekke på ordentlig.

Hiver meg på seledebatten - er virkelig Non Stop'en så ille som noen beskriver? Ser så mange som bruker den, spes på type fuglehunder (tenker da på kroppsfasong).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen år siden jeg har kjørt med hund, ja :( (Med unntak av firspann dachs og kickspark, overraskende god framdrift, faktisk :P på grensen til skummelt for en uten snev av balanse... )

Nå som støverene gror til, angrer jeg litt på å ha solgt saccovogn, slede og ha glemt igjen pulk m/brems og tospannsdrag hos eksen...

Har forresten to nesten ubrukte H-back seler liggende igjen. De blir uansett for store for støverene, så selges om noen er intr. Brukt til KV og Dober på ca 70cm/40 kg. Eneste selene som passet dem perfekt, men lite brukt, da de ble kjørt mest med drag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen år siden jeg har kjørt med hund, ja :( (Med unntak av firspann dachs og kickspark, overraskende god framdrift, faktisk :P på grensen til skummelt for en uten snev av balanse... )

Nå som støverene gror til, angrer jeg litt på å ha solgt saccovogn, slede og ha glemt igjen pulk m/brems og tospannsdrag hos eksen...

Har forresten to nesten ubrukte H-back seler liggende igjen. De blir uansett for store for støverene, så selges om noen er intr. Brukt til KV og Dober på ca 70cm/40 kg. Eneste selene som passet dem perfekt, men lite brukt, da de ble kjørt mest med drag.

Om det finnes bilder av firspann dachs og kickspark må du legge de ut! :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiver meg på seledebatten - er virkelig Non Stop'en så ille som noen beskriver? Ser så mange som bruker den, spes på type fuglehunder (tenker da på kroppsfasong).

Tror ikke mange mener at selve selen er ille så lenge den passer, og det er jo særlig fuglehunder den er utviklet til.

Men den passer ofte dårlig på mange andre hunder pluss at den har mye dilldall av remmer og slikt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos passeringer... For noen år siden så var vi på tur en sen vinterkveld med en lånehund (dette var før vi fikk Ico). Det kommer en skiløper med hund i full fart. Vi går inn til siden, men skiløperen passer ikke noe mer på hunden sin av den grunn. Det ender med at hunden løper på den ene siden av meg, og skiløperen på den andre. Jeg får strikkbåndet bak beina mine, og beinflyr framover for å unngå å tryne. Eieren kjaser opp bikkja si for å få den framover, slik at den ikke skal stoppe (jeg regner med at han ikke så at hunden hadde løpt på feil side av meg, og at båndet hang fast i meg). Det hele ender jo med at strikkbåndet blir så stramt, og deres hastighet utkonkurerer min hastighet bigtime, så beina blir dratt vekk under meg og jeg havner ute i snøfonden i grøfta :lol: Må ha sett helt fantastisk ut! Hund og eier forsvant, og vi har, såvidt jeg vet, ikke møtt på dem siden.

Gleder meg til å prøve ski med ico til vinteren. I fjor var jeg gravid, og året før der var ico valp. Men nå! Endelig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde en lignende hendelse- Ute og snørekjørte med to av mine, og i en bakke stod en mann og snakket i mobiltelefon. PÅ motsatt side av løypa snuste hans golden retriever. Den var i bånd, og båndet sperret dermed hele løypa. Hadde ikke annet valg enn å kjøre ut av løypa og til skogs- gikk på tryne i snøen. Mannen så ikke opp en gang.... håper karma tok igjen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde en lignende hendelse- Ute og snørekjørte med to av mine, og i en bakke stod en mann og snakket i mobiltelefon. PÅ motsatt side av løypa snuste hans golden retriever. Den var i bånd, og båndet sperret dermed hele løypa. Hadde ikke annet valg enn å kjøre ut av løypa og til skogs- gikk på tryne i snøen. Mannen så ikke opp en gang.... håper karma tok igjen :D

Erre mulig?!! Vet ikke om jeg skal le eller gråte.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det finnes bilder av firspann dachs og kickspark må du legge de ut! :P

:cool:

Kickspark er en vinglete sak for folk med minus balanse, så ingen bilder i farta...

Men her er vi tilbake ved bilen etter 4,5 km / 30 min tur hvor jeg ikke har hjulpet til noe annet enn å trå på bremsematta :P (etterpå har jeg laget "linesett" av mr koppel og strikkledd, så man slipper to ulike bånd)

spark1.jpg

Og så sendte jeg jentungen på tur med et par stykker, bildet når de kommer tilbake:

spark2.JPG

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har trukket på ski, foreløpig. Har lyst til å prøve på sykkel og, men

o86l2w.jpg

selv om hun synes det er gøy å trekke er det også rasende festlig å skjære ut av løypa og rulle seg i snøen, Fant ut i fjor vinter at å stoppe en Berner som har fått ferten av pølsegrilling på ski er ingen enkel oppgave.

Håper at hun skal trekke kjerre i sann berner-stil etterhvert, men hun syntes bråket fra hjulene på kjerra var så guffent, så det venter vi litt med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiver meg på seledebatten - er virkelig Non Stop'en så ille som noen beskriver? Ser så mange som bruker den, spes på type fuglehunder (tenker da på kroppsfasong).

Hvilken non stop? Free motion er ikke bra ihvertfall, nomesela veit jeg ikke. Free motion sitter kanskje greit på en hund som passer godt i den, veit ikke, men utenom det så hindrer den bevegelser, legger press på skuldrene = unødig belastning/slitasje og potensielt skader, spesielt om man kjører mye, de er ufattelig dyre og i tillegg er de av rævva kvalitet. Og personlig erfaring, dårlig kundeservice. Sendte inn reklamasjon for snart 3 mnd siden, ikke hørt noe mer og ikke fått svar på purring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min potethund Milla skal også brukes til trekk, spes snørekjøring. I år er hun fremdeles så ung (7 mnd nå) at vi jobber først og fremst med å jobbe inn kommandoene. Passering av folk = nema problema, men passering av andre hunder...tjooohoooo :P . Høyre/venstre/rolig/stå er inne. Gleeeeder meg til neste (!) vinter da hun faktisk kan trekke på ordentlig.

Hiver meg på seledebatten - er virkelig Non Stop'en så ille som noen beskriver? Ser så mange som bruker den, spes på type fuglehunder (tenker da på kroppsfasong).

Hvilken non stop? Free motion er ikke bra ihvertfall, nomesela veit jeg ikke. Free motion sitter kanskje greit på en hund som passer godt i den, veit ikke, men utenom det så hindrer den bevegelser, legger press på skuldrene = unødig belastning/slitasje og potensielt skader, spesielt om man kjører mye, de er ufattelig dyre og i tillegg er de av rævva kvalitet. Og personlig erfaring, dårlig kundeservice. Sendte inn reklamasjon for snart 3 mnd siden, ikke hørt noe mer og ikke fått svar på purring..

Jeg har veldig sterke følelser ang Non Stop, altså.

1) Helt bedritent forjævlig kundeservice. Når jeg ringer inn for å klage på at selen jeg har brukt i en måned går i oppløsning er ikke "Jammen Sørlie har aldri klaga på det" riktig svar. Den har jeg derimot fått servert av TRE forskjellige ansatte, så det er tydeligvis noe de lærer å bruke som argument.

Det tok 3-4 mnd før jeg fikk ny sele, forøvrig. Det er litt lang tid i en vintersesong...

Ang purring og sånt - de responderte ALDRI på emailer, jeg måtte til slutt ringe dem.

Det tok BeWe hele to dager å sende ny sele når det var relevant. Troll fiksa det jeg trengte på dagen. Det finnes ingen god nok grunn til at en helt enkel sending av ny vare skal ta flere måneder.

2) Dårlig design på nomeselen (non stop nansen). Løkka bak kan gli, noe som er en fordel når man har en hund som krabber mye slik min husky gjør, MEN stroppene løkka er festa i er sydd INN i sela - så det er djevelsk vanskelig å skifte dem ut når de blir slitt. Og krabber bikkja di på begge sider så blir de slitt veldig, veldig fort.

Når jeg tok fram sela for å vise en representant fra Non Stop som var i Tromsø fikk jeg beskjed om at siden Sørlie ikke hadde problemer med det anså han det ikke for relevant. Sånn btw.

Til forskjell så har BeWe-sela samme løkkedesign, men stroppene er sydd på utsiden, og du slipper å spjære opp hele ***** sela om du bare skal skifte ut dem. Som du kan gjøre. Løkka glir enklere også, så Garm krabber faktisk mindre i BeWe-selen enn i Non Stop sin.

Tidligere ble de også sydd på en måte som gjorde at de fort spjæra opp i halsen (mot bryststolpen). Har sett det skje med flere seler enn bare min. Dette har de fiksa på nå da, som er bra, kudos for det iallefall.

3) Prisen. Jeg forventer nesten å få navnet til bikkja brodert i tråder med ekte gullflak for den prisen der, altså. Ærlig talt.

For all del, jeg vet at mange hunder som ikke har den vanlige AH-formen nyter godt av free motion-sela, men sånn som jeg ser det: om du har en hund som passer "vanlige" seler, så er det mye greiere å bare skygge banen først som sist. Spar de pengene, altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken non stop? Free motion er ikke bra ihvertfall, nomesela veit jeg ikke. Free motion sitter kanskje greit på en hund som passer godt i den, veit ikke, men utenom det så hindrer den bevegelser, legger press på skuldrene = unødig belastning/slitasje og potensielt skader, spesielt om man kjører mye, de er ufattelig dyre og i tillegg er de av rævva kvalitet. Og personlig erfaring, dårlig kundeservice. Sendte inn reklamasjon for snart 3 mnd siden, ikke hørt noe mer og ikke fått svar på purring..

Press på skuldrene? Kan ikke si å ha merket noe av det selv, kan ikke det ha noe med passform på den enkelte hund å gjøre?

Nå er jeg ingen seleekspert, bare lurer jeg siden jeg ikke har merket det som et problem.

At de er dyre er vel egentlig ikke noe som gjør selen dårlig, man velger jo selv hvor mye man vil betale. Ræva kvalitet har jeg ikke merket på den jeg hadde, den ble godt brukt av hund med ekstrem trekkglede og var like fin flere år etterpå. Men om mange har erfaring med dårlig kvalitet så skal jeg ikke si noe på det altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere ble de også sydd på en måte som gjorde at de fort spjæra opp i halsen (mot bryststolpen). Har sett det skje med flere seler enn bare min. Dette har de fiksa på nå da, som er bra, kudos for det iallefall.

Sørlie har sikkert klaga på det, skjønner du vel :bananas:

Kjøpte en free-motion til min akita (som kanskje strengt tatt er i fuglehund-kropp for tiden) før sommeren og for ei som har null erfaring med seler til bikkjer som synes det er kult å trekke mennesket sitt så er den veldig grei. Men greit å vite at denne tråden finnes sånn om den plutselig skulle falle fra hverandre og jeg trenger noe nytt. ....var egentlig alt jeg hadde å bidra med til denne tråden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...