Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighetsbarnet Vanja...


Vanja
 Share

Recommended Posts

Etter å ha lusket rundt i buskene og lest forumet i noen måneder, er det på høy tid å opprette en egen tråd for lille, rare, gode Vanja.

Vanja er resulatet av raseblind kjærlighet, helt uplanlagt. Mor er Irsk rød og hvit setter, mens far er Finsk Lapphund. Minstejenta i kullet, kontaktsøkende og kosete.

Når hun sovnet på joggeskoen min, var det hun som valgte oss, og ikke omvendt, egentlig. Vi smeltet totalt :wub: - mot bedre vitende sånn innerst inne. Men slik ble det, og vi har ikke angret, bortett fra et kort sekund ved et par anledninger, når sylskarpe valpetenner hekter seg fast i neseboret og rykkes vekk så blodet spruter. Men, slikt går fort over. Og hva er vel valpetid uten litt blod, skurver og et par arr?!

Vanja veide 3,4 kg 18. juni 2014. Da var hun 8 uker gammel, og tok bilturen hjem til Hedmark.

vanja_zpsddef21e5.jpg

Her sitter hun mellom beina mine på vei hjem. Bitteliten og ganske redd... Hun havnet på fanget ganske raskt, hvor hun selvsagt kastet opp over hele meg. Eneste gangen lille valpis har vært bilsyk. Skulle nok hatt hjerte til å sette henne i buret, men... klarte det ikke på første biltur, nei...

vanja2_zps7708d5c7.jpg

Trøtt og sliten. Tar ikke opp veldig mye plass i sofaen enda...

vanja3_zpsbb890fe7.jpg

Slapper av på terrassen

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å komme til nytt hjem noen uker før fellesferien innebærer å være med familien på planlagt ferie... Jeg var skeptisk, men med god tilrettelegging og masse hensyn, ble dette en kjempegod miljøtrening, som lille Vanja tok på strak arm.

vanja8_zps22ee86b3.jpgvanja7_zpsd9ed5398.jpg

Reaksjonen på snø lover godt for vinteren.... hurramegrundtogkjempekult var det.

vanja12_zps803bd2f2.jpg

Fikk venner i nabohytta... (og spiste dem bare litt!)

vanja5_zps25450d30.jpg

Sofaen i hytta funker like godt som sofaen hjemme

vanja9_zps3aa1d572.jpg

Fjell er Flott!!

vanja10_zps7cd255f4.jpg

Så tråkket hun i ren flaks nesten på et lemen som skrek og løp under en sten. Resten av oppholdet på fjellet, så vi kun Vanja i denne posisjonen... hodet under enhver sten, med rumpa rett i været. Jeg konkluderer med at denne valpen er det fullt mulig å lære ting kjapt, bare motivasjonen er god nok... :P

vanja14_zps3a88e55f.jpg

Hotellovernattinger... skulle ikke tro prinsessa hadde gjort annet enn å sove i hotellsenger, egentlig...

vanja23_zps2ef7b8c3.jpg

Gullungen til mor :wub:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, herregud så nydelig :D Blir spennende å høre hvordan hun ser ut og oppfører seg som voksen! Hun har arvet mye av det vakre setteransiktet, de er jo så søte som valper at det nesten gjør vondt :wub:

Hun har generelt arvet mye fra sin mor, setteren. Ser det stadig bedre dag for dag. Hun er mildt sagt over gjennomsnittlig interessert i alt med fjær og vinger, tegner til å få ganske stor radius (hurra for langline...), slankere og mer langbeint enn lapphunden. Ansiktet er ganske setter-typisk (men selvsagt ikke 100%). Og ikke vet jeg, men det er noe med henne når vi går i skogen eller på fjellet. Hun passer liksom inn, enkelt og greit. Ser på hele valpen at hun digger det og er i sitt rette element. Og allerede virker det som hun blir en utholdende hund, som kan løpe i skogen i timevis (vi gjør ikke det nå, men hun har utrolig mye energi som 5.5 mnd gammel).

Samtidig er hun grovere bygd enn setteren, så litt kroppsmasse har hun nok arvet fra far. Og selv om hun er korthåret, har hun uuuuutrolig mye og tykk pels. Regner med at hun får litt mer tydelige faner på bein, mage og hale etter hvert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er høstferie denne uka. Dårlig vær, men vi fikk en skikkelig fin tur opp i skogen denne uka. Vi gikk ikke fort, og hadde en lang hvil halvveis, og var borte i to timer totalt.

tur3_zps26c46498.jpg

Nydelig høstfarget skog

tur2_zpsacdca6b0.jpg

Vanja stortrives på tur. Frem og tilbake, hit og dit. Hun surrer rundt, snuser og hopper i lyngen.

tur4_zps47fcdf4b.jpg

BLÅBÆR!! :drool: Hun gafler i seg ganske utrolige mengder i hver tue hun kommer over... kjøtteter, liksom...

tur5_zps9dddd407.jpg

Så ble det vått. Veldig, veldig vått.... :huh:

tur6_zpsed016168.jpg

Halvveis. Tid for en hvil.

tur7_zps201969df.jpg

Kaffe!

tur8_zps09bdc820.jpg

Resultatet av alt det våte... hvert skritt lyder "svupp", og jeg innser at jeg valgte totalt feil skotøy... :blink: Vanja er like våt, men bryr seg mindre enn det mor gjør. Det ble grusveien hjem igjen, ja... Det holdt i massevis å gå myra en vei...

vanja26_zpsbd6ae5f1.jpg

Etter en slik tur, ser vi sånn ut om kvelden.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanja27_zps7c53578c.jpg

Vanja er som sagt blanding mellom irsk setter og finsk lapphund. Hun skal være familiehund, det er tross alt flest hverdager i et år. Likevel, jeg har lyst til å bruke henne til noe også...

Jeg har planer om å trene lydighet med henne, og vi er så vidt i gang.jeg får se hvordan det går... Ikke den enkleste blandingen for LP, så Jeg har ikke planlagt godt nok, så vi har kavet en del. Derfor er vi ikke så godt i gang som jeg kanskje hadde planer om.

Hun kan targetstick, target på håndflate og pekefiner, pote på matte og sitt. I tillegg tilbyr hun flere adferder, men jeg har ikke koblet på kommando enda. Som sagt - jeg har vært alt for planløs... :no:

Nå om dagen holder vi på med utgangsstilling (kassemetoden), dekk og bli.

Vanja er ei lita skrulle :bananas: Hun har ikke spesielt god av-knapp (men for all del, hun ligger rett ut også!), og selv om vi trener på rotrening så får hun totalt overslag fra tid til annen. Hun har lett for å øse seg opp, spesielt når vi trener. Funker ikke en ting i løpet av et halv sekund, prøver hun noe annet. Funker ikke det heller, så er det å hoppe, bite i armene og bjeffe i frustrasjon. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Samme stresset/utålmodigheten gjør det ganske vanskelig å trene "bli" også :hmm:

Hun er også glad i å søke, og jeg gir henne diverse godbitsøk innimellom. Hadde vært gøy å prøve henne på spor. Er i ferd med å melde meg inn i den lokale hundeklubben, og tenkte å trene LP og spor med dem. Hun lærer i det minste lynfort, hvis bare matmor gjør som hun skal... :P

I det minste så digger hun treningen! Halen går som ei hjulvisp fra start til slutt :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig søt,men veldig mye morsgener a gitt, ikke mye lapphund der nei haha!

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen :ahappy::wub:

Så søt! Har du bilde av foreldrene?

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen  :ahappy:   :wub:

 

 

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted...  :blink: 

Hvilken farge er faren?

Ser hun har fått litt av lapphundhalen også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far var svart med brune tegninger, men klarer ikke å huske om de brune tegningene var skikkelig brune, eller om de var lysere... Kan hende jeg finner ut mer bare jeg får hentet bilen og søkt opp navnene på mor og far også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...