Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lusket rundt i buskene og lest forumet i noen måneder, er det på høy tid å opprette en egen tråd for lille, rare, gode Vanja.

Vanja er resulatet av raseblind kjærlighet, helt uplanlagt. Mor er Irsk rød og hvit setter, mens far er Finsk Lapphund. Minstejenta i kullet, kontaktsøkende og kosete.

Når hun sovnet på joggeskoen min, var det hun som valgte oss, og ikke omvendt, egentlig. Vi smeltet totalt :wub: - mot bedre vitende sånn innerst inne. Men slik ble det, og vi har ikke angret, bortett fra et kort sekund ved et par anledninger, når sylskarpe valpetenner hekter seg fast i neseboret og rykkes vekk så blodet spruter. Men, slikt går fort over. Og hva er vel valpetid uten litt blod, skurver og et par arr?!

Vanja veide 3,4 kg 18. juni 2014. Da var hun 8 uker gammel, og tok bilturen hjem til Hedmark.

vanja_zpsddef21e5.jpg

Her sitter hun mellom beina mine på vei hjem. Bitteliten og ganske redd... Hun havnet på fanget ganske raskt, hvor hun selvsagt kastet opp over hele meg. Eneste gangen lille valpis har vært bilsyk. Skulle nok hatt hjerte til å sette henne i buret, men... klarte det ikke på første biltur, nei...

vanja2_zps7708d5c7.jpg

Trøtt og sliten. Tar ikke opp veldig mye plass i sofaen enda...

vanja3_zpsbb890fe7.jpg

Slapper av på terrassen

  • Like 7
Skrevet

Å komme til nytt hjem noen uker før fellesferien innebærer å være med familien på planlagt ferie... Jeg var skeptisk, men med god tilrettelegging og masse hensyn, ble dette en kjempegod miljøtrening, som lille Vanja tok på strak arm.

vanja8_zps22ee86b3.jpgvanja7_zpsd9ed5398.jpg

Reaksjonen på snø lover godt for vinteren.... hurramegrundtogkjempekult var det.

vanja12_zps803bd2f2.jpg

Fikk venner i nabohytta... (og spiste dem bare litt!)

vanja5_zps25450d30.jpg

Sofaen i hytta funker like godt som sofaen hjemme

vanja9_zps3aa1d572.jpg

Fjell er Flott!!

vanja10_zps7cd255f4.jpg

Så tråkket hun i ren flaks nesten på et lemen som skrek og løp under en sten. Resten av oppholdet på fjellet, så vi kun Vanja i denne posisjonen... hodet under enhver sten, med rumpa rett i været. Jeg konkluderer med at denne valpen er det fullt mulig å lære ting kjapt, bare motivasjonen er god nok... :P

vanja14_zps3a88e55f.jpg

Hotellovernattinger... skulle ikke tro prinsessa hadde gjort annet enn å sove i hotellsenger, egentlig...

vanja23_zps2ef7b8c3.jpg

Gullungen til mor :wub:

  • Like 8
Skrevet

Herregud for en fantastisk søt blanding! :D Men det er jo to vakre hunderaser da! Moar pics plz, yes yes! :D

Skrevet

Å, herregud så nydelig :D Blir spennende å høre hvordan hun ser ut og oppfører seg som voksen! Hun har arvet mye av det vakre setteransiktet, de er jo så søte som valper at det nesten gjør vondt :wub:

Hun har generelt arvet mye fra sin mor, setteren. Ser det stadig bedre dag for dag. Hun er mildt sagt over gjennomsnittlig interessert i alt med fjær og vinger, tegner til å få ganske stor radius (hurra for langline...), slankere og mer langbeint enn lapphunden. Ansiktet er ganske setter-typisk (men selvsagt ikke 100%). Og ikke vet jeg, men det er noe med henne når vi går i skogen eller på fjellet. Hun passer liksom inn, enkelt og greit. Ser på hele valpen at hun digger det og er i sitt rette element. Og allerede virker det som hun blir en utholdende hund, som kan løpe i skogen i timevis (vi gjør ikke det nå, men hun har utrolig mye energi som 5.5 mnd gammel).

Samtidig er hun grovere bygd enn setteren, så litt kroppsmasse har hun nok arvet fra far. Og selv om hun er korthåret, har hun uuuuutrolig mye og tykk pels. Regner med at hun får litt mer tydelige faner på bein, mage og hale etter hvert.

  • Like 4
Skrevet

Det er høstferie denne uka. Dårlig vær, men vi fikk en skikkelig fin tur opp i skogen denne uka. Vi gikk ikke fort, og hadde en lang hvil halvveis, og var borte i to timer totalt.

tur3_zps26c46498.jpg

Nydelig høstfarget skog

tur2_zpsacdca6b0.jpg

Vanja stortrives på tur. Frem og tilbake, hit og dit. Hun surrer rundt, snuser og hopper i lyngen.

tur4_zps47fcdf4b.jpg

BLÅBÆR!! :drool: Hun gafler i seg ganske utrolige mengder i hver tue hun kommer over... kjøtteter, liksom...

tur5_zps9dddd407.jpg

Så ble det vått. Veldig, veldig vått.... :huh:

tur6_zpsed016168.jpg

Halvveis. Tid for en hvil.

tur7_zps201969df.jpg

Kaffe!

tur8_zps09bdc820.jpg

Resultatet av alt det våte... hvert skritt lyder "svupp", og jeg innser at jeg valgte totalt feil skotøy... :blink: Vanja er like våt, men bryr seg mindre enn det mor gjør. Det ble grusveien hjem igjen, ja... Det holdt i massevis å gå myra en vei...

vanja26_zpsbd6ae5f1.jpg

Etter en slik tur, ser vi sånn ut om kvelden.

  • Like 3
Skrevet

vanja27_zps7c53578c.jpg

Vanja er som sagt blanding mellom irsk setter og finsk lapphund. Hun skal være familiehund, det er tross alt flest hverdager i et år. Likevel, jeg har lyst til å bruke henne til noe også...

Jeg har planer om å trene lydighet med henne, og vi er så vidt i gang.jeg får se hvordan det går... Ikke den enkleste blandingen for LP, så Jeg har ikke planlagt godt nok, så vi har kavet en del. Derfor er vi ikke så godt i gang som jeg kanskje hadde planer om.

Hun kan targetstick, target på håndflate og pekefiner, pote på matte og sitt. I tillegg tilbyr hun flere adferder, men jeg har ikke koblet på kommando enda. Som sagt - jeg har vært alt for planløs... :no:

Nå om dagen holder vi på med utgangsstilling (kassemetoden), dekk og bli.

Vanja er ei lita skrulle :bananas: Hun har ikke spesielt god av-knapp (men for all del, hun ligger rett ut også!), og selv om vi trener på rotrening så får hun totalt overslag fra tid til annen. Hun har lett for å øse seg opp, spesielt når vi trener. Funker ikke en ting i løpet av et halv sekund, prøver hun noe annet. Funker ikke det heller, så er det å hoppe, bite i armene og bjeffe i frustrasjon. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Samme stresset/utålmodigheten gjør det ganske vanskelig å trene "bli" også :hmm:

Hun er også glad i å søke, og jeg gir henne diverse godbitsøk innimellom. Hadde vært gøy å prøve henne på spor. Er i ferd med å melde meg inn i den lokale hundeklubben, og tenkte å trene LP og spor med dem. Hun lærer i det minste lynfort, hvis bare matmor gjør som hun skal... :P

I det minste så digger hun treningen! Halen går som ei hjulvisp fra start til slutt :wub:

  • Like 1
Skrevet

Vel, når jeg skrev at lille, gale hund mangler litt på av-knappen, så er det ikke slik at den er fraværende, altså...

vanja31_zps5c1b6c09.jpg

vanja29_zpsa2ff88a2.jpg

vanja17_zps09219d11.jpg

vanja33_zpsd9e0f2dc.jpg

vanja32_zpsd0151fdd.jpg

  • Like 1
Skrevet

Så herlig søt,men veldig mye morsgener a gitt, ikke mye lapphund der nei haha!

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen :ahappy::wub:

Så søt! Har du bilde av foreldrene?

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted... :blink:

Skrevet

 

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen  :ahappy:   :wub:

 

 

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted...  :blink: 

Hvilken farge er faren?

Ser hun har fått litt av lapphundhalen også :)

Skrevet

Far var svart med brune tegninger, men klarer ikke å huske om de brune tegningene var skikkelig brune, eller om de var lysere... Kan hende jeg finner ut mer bare jeg får hentet bilen og søkt opp navnene på mor og far også.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...