Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighetsbarnet Vanja...


Vanja
 Share

Recommended Posts

Etter å ha lusket rundt i buskene og lest forumet i noen måneder, er det på høy tid å opprette en egen tråd for lille, rare, gode Vanja.

Vanja er resulatet av raseblind kjærlighet, helt uplanlagt. Mor er Irsk rød og hvit setter, mens far er Finsk Lapphund. Minstejenta i kullet, kontaktsøkende og kosete.

Når hun sovnet på joggeskoen min, var det hun som valgte oss, og ikke omvendt, egentlig. Vi smeltet totalt :wub: - mot bedre vitende sånn innerst inne. Men slik ble det, og vi har ikke angret, bortett fra et kort sekund ved et par anledninger, når sylskarpe valpetenner hekter seg fast i neseboret og rykkes vekk så blodet spruter. Men, slikt går fort over. Og hva er vel valpetid uten litt blod, skurver og et par arr?!

Vanja veide 3,4 kg 18. juni 2014. Da var hun 8 uker gammel, og tok bilturen hjem til Hedmark.

vanja_zpsddef21e5.jpg

Her sitter hun mellom beina mine på vei hjem. Bitteliten og ganske redd... Hun havnet på fanget ganske raskt, hvor hun selvsagt kastet opp over hele meg. Eneste gangen lille valpis har vært bilsyk. Skulle nok hatt hjerte til å sette henne i buret, men... klarte det ikke på første biltur, nei...

vanja2_zps7708d5c7.jpg

Trøtt og sliten. Tar ikke opp veldig mye plass i sofaen enda...

vanja3_zpsbb890fe7.jpg

Slapper av på terrassen

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å komme til nytt hjem noen uker før fellesferien innebærer å være med familien på planlagt ferie... Jeg var skeptisk, men med god tilrettelegging og masse hensyn, ble dette en kjempegod miljøtrening, som lille Vanja tok på strak arm.

vanja8_zps22ee86b3.jpgvanja7_zpsd9ed5398.jpg

Reaksjonen på snø lover godt for vinteren.... hurramegrundtogkjempekult var det.

vanja12_zps803bd2f2.jpg

Fikk venner i nabohytta... (og spiste dem bare litt!)

vanja5_zps25450d30.jpg

Sofaen i hytta funker like godt som sofaen hjemme

vanja9_zps3aa1d572.jpg

Fjell er Flott!!

vanja10_zps7cd255f4.jpg

Så tråkket hun i ren flaks nesten på et lemen som skrek og løp under en sten. Resten av oppholdet på fjellet, så vi kun Vanja i denne posisjonen... hodet under enhver sten, med rumpa rett i været. Jeg konkluderer med at denne valpen er det fullt mulig å lære ting kjapt, bare motivasjonen er god nok... :P

vanja14_zps3a88e55f.jpg

Hotellovernattinger... skulle ikke tro prinsessa hadde gjort annet enn å sove i hotellsenger, egentlig...

vanja23_zps2ef7b8c3.jpg

Gullungen til mor :wub:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, herregud så nydelig :D Blir spennende å høre hvordan hun ser ut og oppfører seg som voksen! Hun har arvet mye av det vakre setteransiktet, de er jo så søte som valper at det nesten gjør vondt :wub:

Hun har generelt arvet mye fra sin mor, setteren. Ser det stadig bedre dag for dag. Hun er mildt sagt over gjennomsnittlig interessert i alt med fjær og vinger, tegner til å få ganske stor radius (hurra for langline...), slankere og mer langbeint enn lapphunden. Ansiktet er ganske setter-typisk (men selvsagt ikke 100%). Og ikke vet jeg, men det er noe med henne når vi går i skogen eller på fjellet. Hun passer liksom inn, enkelt og greit. Ser på hele valpen at hun digger det og er i sitt rette element. Og allerede virker det som hun blir en utholdende hund, som kan løpe i skogen i timevis (vi gjør ikke det nå, men hun har utrolig mye energi som 5.5 mnd gammel).

Samtidig er hun grovere bygd enn setteren, så litt kroppsmasse har hun nok arvet fra far. Og selv om hun er korthåret, har hun uuuuutrolig mye og tykk pels. Regner med at hun får litt mer tydelige faner på bein, mage og hale etter hvert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er høstferie denne uka. Dårlig vær, men vi fikk en skikkelig fin tur opp i skogen denne uka. Vi gikk ikke fort, og hadde en lang hvil halvveis, og var borte i to timer totalt.

tur3_zps26c46498.jpg

Nydelig høstfarget skog

tur2_zpsacdca6b0.jpg

Vanja stortrives på tur. Frem og tilbake, hit og dit. Hun surrer rundt, snuser og hopper i lyngen.

tur4_zps47fcdf4b.jpg

BLÅBÆR!! :drool: Hun gafler i seg ganske utrolige mengder i hver tue hun kommer over... kjøtteter, liksom...

tur5_zps9dddd407.jpg

Så ble det vått. Veldig, veldig vått.... :huh:

tur6_zpsed016168.jpg

Halvveis. Tid for en hvil.

tur7_zps201969df.jpg

Kaffe!

tur8_zps09bdc820.jpg

Resultatet av alt det våte... hvert skritt lyder "svupp", og jeg innser at jeg valgte totalt feil skotøy... :blink: Vanja er like våt, men bryr seg mindre enn det mor gjør. Det ble grusveien hjem igjen, ja... Det holdt i massevis å gå myra en vei...

vanja26_zpsbd6ae5f1.jpg

Etter en slik tur, ser vi sånn ut om kvelden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanja27_zps7c53578c.jpg

Vanja er som sagt blanding mellom irsk setter og finsk lapphund. Hun skal være familiehund, det er tross alt flest hverdager i et år. Likevel, jeg har lyst til å bruke henne til noe også...

Jeg har planer om å trene lydighet med henne, og vi er så vidt i gang.jeg får se hvordan det går... Ikke den enkleste blandingen for LP, så Jeg har ikke planlagt godt nok, så vi har kavet en del. Derfor er vi ikke så godt i gang som jeg kanskje hadde planer om.

Hun kan targetstick, target på håndflate og pekefiner, pote på matte og sitt. I tillegg tilbyr hun flere adferder, men jeg har ikke koblet på kommando enda. Som sagt - jeg har vært alt for planløs... :no:

Nå om dagen holder vi på med utgangsstilling (kassemetoden), dekk og bli.

Vanja er ei lita skrulle :bananas: Hun har ikke spesielt god av-knapp (men for all del, hun ligger rett ut også!), og selv om vi trener på rotrening så får hun totalt overslag fra tid til annen. Hun har lett for å øse seg opp, spesielt når vi trener. Funker ikke en ting i løpet av et halv sekund, prøver hun noe annet. Funker ikke det heller, så er det å hoppe, bite i armene og bjeffe i frustrasjon. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Samme stresset/utålmodigheten gjør det ganske vanskelig å trene "bli" også :hmm:

Hun er også glad i å søke, og jeg gir henne diverse godbitsøk innimellom. Hadde vært gøy å prøve henne på spor. Er i ferd med å melde meg inn i den lokale hundeklubben, og tenkte å trene LP og spor med dem. Hun lærer i det minste lynfort, hvis bare matmor gjør som hun skal... :P

I det minste så digger hun treningen! Halen går som ei hjulvisp fra start til slutt :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig søt,men veldig mye morsgener a gitt, ikke mye lapphund der nei haha!

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen :ahappy::wub:

Så søt! Har du bilde av foreldrene?

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen  :ahappy:   :wub:

 

 

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted...  :blink: 

Hvilken farge er faren?

Ser hun har fått litt av lapphundhalen også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far var svart med brune tegninger, men klarer ikke å huske om de brune tegningene var skikkelig brune, eller om de var lysere... Kan hende jeg finner ut mer bare jeg får hentet bilen og søkt opp navnene på mor og far også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...