Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighetsbarnet Vanja...


Vanja
 Share

Recommended Posts

Etter å ha lusket rundt i buskene og lest forumet i noen måneder, er det på høy tid å opprette en egen tråd for lille, rare, gode Vanja.

Vanja er resulatet av raseblind kjærlighet, helt uplanlagt. Mor er Irsk rød og hvit setter, mens far er Finsk Lapphund. Minstejenta i kullet, kontaktsøkende og kosete.

Når hun sovnet på joggeskoen min, var det hun som valgte oss, og ikke omvendt, egentlig. Vi smeltet totalt :wub: - mot bedre vitende sånn innerst inne. Men slik ble det, og vi har ikke angret, bortett fra et kort sekund ved et par anledninger, når sylskarpe valpetenner hekter seg fast i neseboret og rykkes vekk så blodet spruter. Men, slikt går fort over. Og hva er vel valpetid uten litt blod, skurver og et par arr?!

Vanja veide 3,4 kg 18. juni 2014. Da var hun 8 uker gammel, og tok bilturen hjem til Hedmark.

vanja_zpsddef21e5.jpg

Her sitter hun mellom beina mine på vei hjem. Bitteliten og ganske redd... Hun havnet på fanget ganske raskt, hvor hun selvsagt kastet opp over hele meg. Eneste gangen lille valpis har vært bilsyk. Skulle nok hatt hjerte til å sette henne i buret, men... klarte det ikke på første biltur, nei...

vanja2_zps7708d5c7.jpg

Trøtt og sliten. Tar ikke opp veldig mye plass i sofaen enda...

vanja3_zpsbb890fe7.jpg

Slapper av på terrassen

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å komme til nytt hjem noen uker før fellesferien innebærer å være med familien på planlagt ferie... Jeg var skeptisk, men med god tilrettelegging og masse hensyn, ble dette en kjempegod miljøtrening, som lille Vanja tok på strak arm.

vanja8_zps22ee86b3.jpgvanja7_zpsd9ed5398.jpg

Reaksjonen på snø lover godt for vinteren.... hurramegrundtogkjempekult var det.

vanja12_zps803bd2f2.jpg

Fikk venner i nabohytta... (og spiste dem bare litt!)

vanja5_zps25450d30.jpg

Sofaen i hytta funker like godt som sofaen hjemme

vanja9_zps3aa1d572.jpg

Fjell er Flott!!

vanja10_zps7cd255f4.jpg

Så tråkket hun i ren flaks nesten på et lemen som skrek og løp under en sten. Resten av oppholdet på fjellet, så vi kun Vanja i denne posisjonen... hodet under enhver sten, med rumpa rett i været. Jeg konkluderer med at denne valpen er det fullt mulig å lære ting kjapt, bare motivasjonen er god nok... :P

vanja14_zps3a88e55f.jpg

Hotellovernattinger... skulle ikke tro prinsessa hadde gjort annet enn å sove i hotellsenger, egentlig...

vanja23_zps2ef7b8c3.jpg

Gullungen til mor :wub:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, herregud så nydelig :D Blir spennende å høre hvordan hun ser ut og oppfører seg som voksen! Hun har arvet mye av det vakre setteransiktet, de er jo så søte som valper at det nesten gjør vondt :wub:

Hun har generelt arvet mye fra sin mor, setteren. Ser det stadig bedre dag for dag. Hun er mildt sagt over gjennomsnittlig interessert i alt med fjær og vinger, tegner til å få ganske stor radius (hurra for langline...), slankere og mer langbeint enn lapphunden. Ansiktet er ganske setter-typisk (men selvsagt ikke 100%). Og ikke vet jeg, men det er noe med henne når vi går i skogen eller på fjellet. Hun passer liksom inn, enkelt og greit. Ser på hele valpen at hun digger det og er i sitt rette element. Og allerede virker det som hun blir en utholdende hund, som kan løpe i skogen i timevis (vi gjør ikke det nå, men hun har utrolig mye energi som 5.5 mnd gammel).

Samtidig er hun grovere bygd enn setteren, så litt kroppsmasse har hun nok arvet fra far. Og selv om hun er korthåret, har hun uuuuutrolig mye og tykk pels. Regner med at hun får litt mer tydelige faner på bein, mage og hale etter hvert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er høstferie denne uka. Dårlig vær, men vi fikk en skikkelig fin tur opp i skogen denne uka. Vi gikk ikke fort, og hadde en lang hvil halvveis, og var borte i to timer totalt.

tur3_zps26c46498.jpg

Nydelig høstfarget skog

tur2_zpsacdca6b0.jpg

Vanja stortrives på tur. Frem og tilbake, hit og dit. Hun surrer rundt, snuser og hopper i lyngen.

tur4_zps47fcdf4b.jpg

BLÅBÆR!! :drool: Hun gafler i seg ganske utrolige mengder i hver tue hun kommer over... kjøtteter, liksom...

tur5_zps9dddd407.jpg

Så ble det vått. Veldig, veldig vått.... :huh:

tur6_zpsed016168.jpg

Halvveis. Tid for en hvil.

tur7_zps201969df.jpg

Kaffe!

tur8_zps09bdc820.jpg

Resultatet av alt det våte... hvert skritt lyder "svupp", og jeg innser at jeg valgte totalt feil skotøy... :blink: Vanja er like våt, men bryr seg mindre enn det mor gjør. Det ble grusveien hjem igjen, ja... Det holdt i massevis å gå myra en vei...

vanja26_zpsbd6ae5f1.jpg

Etter en slik tur, ser vi sånn ut om kvelden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanja27_zps7c53578c.jpg

Vanja er som sagt blanding mellom irsk setter og finsk lapphund. Hun skal være familiehund, det er tross alt flest hverdager i et år. Likevel, jeg har lyst til å bruke henne til noe også...

Jeg har planer om å trene lydighet med henne, og vi er så vidt i gang.jeg får se hvordan det går... Ikke den enkleste blandingen for LP, så Jeg har ikke planlagt godt nok, så vi har kavet en del. Derfor er vi ikke så godt i gang som jeg kanskje hadde planer om.

Hun kan targetstick, target på håndflate og pekefiner, pote på matte og sitt. I tillegg tilbyr hun flere adferder, men jeg har ikke koblet på kommando enda. Som sagt - jeg har vært alt for planløs... :no:

Nå om dagen holder vi på med utgangsstilling (kassemetoden), dekk og bli.

Vanja er ei lita skrulle :bananas: Hun har ikke spesielt god av-knapp (men for all del, hun ligger rett ut også!), og selv om vi trener på rotrening så får hun totalt overslag fra tid til annen. Hun har lett for å øse seg opp, spesielt når vi trener. Funker ikke en ting i løpet av et halv sekund, prøver hun noe annet. Funker ikke det heller, så er det å hoppe, bite i armene og bjeffe i frustrasjon. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Samme stresset/utålmodigheten gjør det ganske vanskelig å trene "bli" også :hmm:

Hun er også glad i å søke, og jeg gir henne diverse godbitsøk innimellom. Hadde vært gøy å prøve henne på spor. Er i ferd med å melde meg inn i den lokale hundeklubben, og tenkte å trene LP og spor med dem. Hun lærer i det minste lynfort, hvis bare matmor gjør som hun skal... :P

I det minste så digger hun treningen! Halen går som ei hjulvisp fra start til slutt :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig søt,men veldig mye morsgener a gitt, ikke mye lapphund der nei haha!

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen :ahappy::wub:

Så søt! Har du bilde av foreldrene?

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen  :ahappy:   :wub:

 

 

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted...  :blink: 

Hvilken farge er faren?

Ser hun har fått litt av lapphundhalen også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far var svart med brune tegninger, men klarer ikke å huske om de brune tegningene var skikkelig brune, eller om de var lysere... Kan hende jeg finner ut mer bare jeg får hentet bilen og søkt opp navnene på mor og far også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...