Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Da jeg første gang kjøpte belger i 2011 kostet han vel 10k. Nå ligger de på 12k. Den prisen gikk forøvrig opp ganske kjapt husker jeg. Tror den steg såpass på kun ett år.

Nei, den gikk til 11 et år og til 12 et annet. :)

Om aussie-prisen holder seg på 15.000 (herregud det svir i hendene av å skrive det sifferet!) og øker enda mer så ser jeg ingen annen mulighet enn å importere valp. Ikke det at det er noe minus i seg selv, MYE mer å velge imellom og fler oppdrettere som ikke bare avler for å kunne pusse opp kjøkkenet..

Betaler heller 15000 sammenlagt for en import enn 15.000 for en valp her hjemme.

Liksom, aussien går for 3500-9000 norske kroner i hjemlandet (USA)..

Nå har Line allerede svart, men det kan ikke sammenlignes. Alt er mye billigere her borte, og lønnsnivåene er deretter.

Siden kostnadsnivået generelt er annerledes der enn her så er det ikke sammenlignbart overhodet.

DS ligger stort sett på 15', noe jeg også tok for mine. Det er det samme som jeg betalte for Smula for snart 4 år siden.

-----------

Valpepris for belger i Norge er altså 12 000, her i USA er det ikke noen fast valpepris og folk tar litt det de vil. Det er alt fra 500-2000 dollar.

Jeg kjenner at jeg irriterer meg litt over at det ikke skal være lov til å ta betalt for valpene som man legger så utrolig mye tid og penger i. Lurer på om noen av dere som argumenterer mot prisen på valper egentlig tenker over hva som ligger bak. Det er faktisk ikke sånn at man tar valpepris x 6 (eller hur enn mange valper man fikk i kullet sitt) minus avgift til paring/reising til hannhund og dermed sitter igjen med titalls tusen kroner. Nå har jeg vært sjuk noen år, og dermed har det blitt lite trening og konkurranser, normalt sett ville jeg konkurrert omtrent som JeanetteH, så jeg bruker henne/meg som eksempel (håper det er ok, Jeanette). Hun har to tisper hjemme med en temmelig stor rekke titler. De timene og pengene som hun har brukt for å merittere disse tispene før de har gått i avl, det er faktisk ikke rent lite - jeg tror de fleste ville fått sjokk om man hadde begynt å regne på dette. Der er tapt lønn i fridager pga paring og valper. Det er selvsagt også utgifter til paring. Innkjøp av avlshunder, jeg har for eksempel kjøpt 4 tisper, 2 av de var ikke noe å bruke i avl - og jeg synes at jeg var utrolig heldig som vil kunne bruke 2 av de 4 jeg kjøpte, mange er langt fra så heldige. Den ene av disse tispene kostet meg forøvrig rundt 21 000 kroner i innkjøp, de andre lå på rundt 11-12 tusen. Så er det de gangene tispene går tomme, man må faktisk i en del tilfeller ut med ganske mange tusen i utgifter til paring/inseminering etc. Eller de gangene man ender opp med 2-3 valper og/eller keisersnitt. Helseundersøkelser, kostnader for valpene, vaksinering, chipping osv.

Og antageligvis er det mye jeg ikke kommer på nå i farta (akkurat stått opp) av utgifter. Kanskje man går noe i pluss på enkelte valpekull, men mest sannsynlig "forsvinner" en del/det meste av overskuddet inn i oppdrettet igjen ved en senere anledning. Jeg elsker rasen min og ønsker virkelig å gjøre en innsats for den, men jeg har ikke mulighet til å drive veldedighet, og jeg synes det er en uting at man skal stemples som pengegrisk fordi en tar betalt det en synes valpene er verdt, og det en må ta for å kunne fortsette oppdrett i den kvaliteten man ønsker. Noen kommenterte noe med å reise til Russland fordi der er den beste hannhunden - det er akkurat det en gjør hvis det er der den beste hannhunden til din tispe er, spesielt i og med at en del raser sliter med matadoravl osv, så må en gjerne reise et stykke for å finne noe som ikke er oppbrukt, men fortsatt bra. Jeg er som sagt i USA og skal bruke en finsk hannhund på mitt neste kull. Det gjør jeg fordi det er det jeg tror er den beste kombinasjonen ifht hva jeg ønsker å få ut i kullet mitt, ikke fordi jeg ønsker å loppe valpekjøperne mine for penger.

Noen er sikkert pengegriske, men slett ikke alle. Jeg tok forøvrig anbefalt valpepris, 12000,-, for mitt kull, i tilfelle noen skulle lure.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

@Carina

Vi har nok et nokså ulikt syn på det, jeg har hunder fordi jeg ELSKER å ha dem med på tur, jeg ELSKER å trene med dem og DE beriker livene våre. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi brukt "alle timene på treningsbanen", "utgifter til tester og offisielle arrangement" og alt annet man kan finne på å nevne med negativt fortegn.

Det er helt naturlig for meg å bruke tid med dyr gitt at de er stor del av familien og jeg hadde virkelig ikke vært all den slitsomme tiden foruten, og skulle jeg hatt valper hadde det kun vært for å få en arving etter et prakteksemplar. Hva angår parring så ser jeg på utgifter som parring, hannhundavgift, utgifter til vet og utgifter til NKK. Det er ikke de enorme summene, men for meg blir det helt feil når man materialiserer dyrene på denne måten, jeg synes det er viktig at dyr får beholde sin egenverdi i kraft av de vesenene som de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være forberedt på å gå i minus er noe vesentlig annerledes enn å kalkulere å gå i minus. Enhver oppegående oppdretter vet at tispa kan gå tom, enten det nå er av den ene eller andre årsaken. Men om man tjener så mye mer penger ved å være useriøs enn seriøs så resulterer jo det bare i at vi får færre seriøse og flere useriøse. Hadde det vært gjennomførbart så burde man jo stimulert til det motsatte - det hadde valpekjøperne tjent på på sikt, selv om valpen ville kostet noen ekstra tusenlapper i innkjøp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være forberedt på å gå i minus er noe vesentlig annerledes enn å kalkulere å gå i minus. Enhver oppegående oppdretter vet at tispa kan gå tom, enten det nå er av den ene eller andre årsaken. Men om man tjener så mye mer penger ved å være useriøs enn seriøs så resulterer jo det bare i at vi får færre seriøse og flere useriøse. Hadde det vært gjennomførbart så burde man jo stimulert til det motsatte - det hadde valpekjøperne tjent på på sikt, selv om valpen ville kostet noen ekstra tusenlapper i innkjøp.

Si meg, er du nødt til å tjene penger på oppdrett for å gidde å være "seriøs"? Det er jo nettopp pengene som fører til at vi får en haug med smuglerhunder og useriøse oppdrettere. Og det er nettopp pengene som gjør at mange norske, registerte oppdrettere avler på hunder som aldri burde vært satt i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Carina

Vi har nok et nokså ulikt syn på det, jeg har hunder fordi jeg ELSKER å ha dem med på tur, jeg ELSKER å trene med dem og DE beriker livene våre. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi brukt "alle timene på treningsbanen", "utgifter til tester og offisielle arrangement" og alt annet man kan finne på å nevne med negativt fortegn.

Det er helt naturlig for meg å bruke tid med dyr gitt at de er stor del av familien og jeg hadde virkelig ikke vært all den slitsomme tiden foruten, og skulle jeg hatt valper hadde det kun vært for å få en arving etter et prakteksemplar. Hva angår parring så ser jeg på utgifter som parring, hannhundavgift, utgifter til vet og utgifter til NKK. Det er ikke de enorme summene, men for meg blir det helt feil når man materialiserer dyrene på denne måten, jeg synes det er viktig at dyr får beholde sin egenverdi i kraft av de vesenene som de er.

Det har vi helt klart. Et ledd i å beholde rasen slik den er ment ER å legge utallige timer igjen på treningsbanen, konkurrere med hunden for å se at den faktisk holder "mål" i konkurranse osv osv. Min rase er en brukshund, den SKAL duge til mer enn å løpe rundt i skogen, og det er mitt ansvar som oppdretter å sørge for at de hundene jeg bruker i avl er gode nok. Jeg skjønner overhodet ikke hva dette har med materialisering av hundene å gjøre eller at de ikke får "beholde sin egenverdi i kraft av de vesenene som de er". Vi har et ansvar for å forvalte rasene, det betyr ikke at ikke størstedelen av hundeholdet er kos i sofaen, lek i hagen eller flotte skogsturer - det betyr at en bryr seg om at de beholder rasespesifikke egenskaper som gjorde at vi falt for dem "in the first place".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi helt klart. Et ledd i å beholde rasen slik den er ment ER å legge utallige timer igjen på treningsbanen, konkurrere med hunden for å se at den faktisk holder mål i konkurranse osv osv. Min rase er en brukshund, den SKAL duge til mer enn å løpe rundt i skogen, og det er mitt ansvar som oppdretter å sørge for at de hundene jeg bruker i avl er gode nok. Jeg skjønner overhodet ikke hva dette har med materialisering av hundene å gjøre eller at de ikke får "beholde sin egenverdi i kraft av de vesenene som de er". Vi har et ansvar for å forvalte rasene, det betyr ikke at størstedelen av hundeholdet er kos i sofaen, lek i hagen eller flotte skogsturer - det betyr at en bryr seg om at de beholder rasespesifikke egenskaper som gjorde at vi falt for dem "in the first place".

Ja, nettopp, men du hadde vel aldri skaffet deg den rasen du har om du ikke hadde interesse for nettopp de bruksområdene? Jeg har ikke en god jakthund fordi jeg forguder å dille med utstillingspels på en puddel. Man skaffer seg hund etter bruksområde og egne interesser, det håper jeg de fleste gjør.

Man materialiserer hunder så fort man begynner å måle dem i penger og øre, vi må beklageligvis ta en liten sum for dem både for å sikre at de ikke gis bort over en lav sko og at det krever litt å kjøpe dem, samt for å dekke de utgiftene vi har. Oppdrett bør handle om å få frem friske, sunne hunder med et utmerket gemytt for sitt bruksområde, økonomispørsmålet er helt revnende uinteressant. Vi bor i Norge, ikke i Liberia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg, er du nødt til å tjene penger på oppdrett for å gidde å være "seriøs"? Det er jo nettopp pengene som fører til at vi får en haug med smuglerhunder og useriøse oppdrettere. Og det er nettopp pengene som gjør at mange norske, registerte oppdrettere avler på hunder som aldri burde vært satt i avl.

Det hadde vært fint om du faktisk leste og forholdt deg til det jeg skrev - jeg diskuterer ikke meg, men på generelt grunnlag. Totalregnestykket mitt stimulerer ikke noen som er ute etter penger i alle fall :)

Men det jeg sa var: Men om man tjener så mye mer penger ved å være useriøs enn seriøs så resulterer jo det bare i at vi får færre seriøse og flere useriøse (ref at seriøse skal ta mindre betalt for valpene enn de useriøse). Hadde det vært gjennomførbart så burde man jo stimulert til det motsatte - det hadde valpekjøperne tjent på på sikt, selv om valpen ville kostet noen ekstra tusenlapper i innkjøp.

Merk - hadde det vært gjennomførbart. Jeg er fullstendig klar over at det er hypotetisk, de som setter på et nytt kull for å pusse opp kjøkkenet driter uansett i seriøsiteten så lenge det ikke finnes sanksjonsmuligheter. Det har vi ikke, og jeg tror det vil være vanskelig å gjennomføre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært fint om du faktisk leste og forholdt deg til det jeg skrev - jeg diskuterer ikke meg, men på generelt grunnlag. Totalregnestykket mitt stimulerer ikke noen som er ute etter penger i alle fall :)

Men det jeg sa var: Men om man tjener så mye mer penger ved å være useriøs enn seriøs så resulterer jo det bare i at vi får færre seriøse og flere useriøse (ref at seriøse skal ta mindre betalt for valpene enn de useriøse). Hadde det vært gjennomførbart så burde man jo stimulert til det motsatte - det hadde valpekjøperne tjent på på sikt, selv om valpen ville kostet noen ekstra tusenlapper i innkjøp.

Merk - hadde det vært gjennomførbart. Jeg er fullstendig klar over at det er hypotetisk, de som setter på et nytt kull for å pusse opp kjøkkenet driter uansett i seriøsiteten så lenge det ikke finnes sanksjonsmuligheter. Det har vi ikke, og jeg tror det vil være vanskelig å gjennomføre.

Drit i de useriøse, de vil alltid være der med minde myndighetene kommer med regler og restriksjoner/straff som kan følges opp, det er ikke de du skal sammenligne deg med.

Hundeavl handler ikke om å tjene penger (som jo er målet til de useriøse), det handler om å skape bra hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå i minus bør man forvente, tispen kan gå tom, hannen kan produsere dårlig, tispen kan bli syk og i verste tilfellet kan bådet livet til mor og barn være i fare, oppdrett er ingen lek. Heldigvis går det oftest bra.

Jeg synes at ansvarlige oppdrettere, som jo er de som helsetester og stambokfører valper (altså bifaller NKKs system), også bør være ansvarlig i forhold til pris. Jeg mistenker at mange oppdrettere av renrasede hunder mener det er hårreisende å ta mer penger for blandingsvalper, noe som er helt forståelig, men det er ingen grunn til å ape etter dem. Med 6 valper til 10 000 per snute sitter man likevel igjen med minimum 30 000 selv om det kommer uforventede utgifter. En venninne av meg hadde nylig kull, hennes utgifter ble tilsammen på nette 9000 for hele gjengen. Overskuddet er nesten 80 000.

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering fra jobb osv. Progesteron tester ca 2000 kr. Vaksinering, chipping og helse attester på et kull på 6 er ca 7000 kr. Registrering på et kull på 6 ca 2500 kr. Jeg avspaserer også fra jobb i forbindelse med parring og tar noen ekstra fri dager ved fødsel og de siste ukene så jeg får sosialisert og miljøtrenet valpene rundt 10 000 kr vil jeg tippe. Ultralyd (noe jeg selvfølgelig ikke må ta, men synes det er greit med en tur til veterinæren for å sjekke at alt er bra med tispa uansett) 1500 kr. Ekstra for og utstyr i forbindelse med valper kommer også på en del tusen. utgiftene på det siste kullet mitt på 6 valper var 54 000 kr. Vi beholdt en valp selv som var syk fordi vi ikke turte og selge den. Denne ble avlivet 6 måneder gammel. Dette tror jeg er ganske normalt hos de fleste seriøse oppdrettere. Jeg har regnet på det noen ganger hva jeg har hatt i utgifter og hva jeg har hatt i inntekter de årene jeg har holdt på og jeg kan garantere deg at jeg ikke går i pluss. Og da regner jeg ikke med utgifter på tispene eller meritteringer nettopp fordi det er en hobby, er glad i hundene mine og hadde kommet til å hatt hunder allikevel. Men de utgiftene som aldri blir regnet på er når man får en hund i retur og må tilbakebetale kjøpesummen, tomme tisper, tisper man kjøper inn som aldri blir gode nok for avl, Tisper man setter ut på for som aldri blir gode nok for avl, kennelsamlinger for valpekjøpere osv osv. I tillegg hadde jeg nok aldri kommet til å hatt mer enn en hund om jeg ikke skulle vært oppdretter. Nå er ikke vi noen store oppdrettere og har 1 maks 2 kull i året. Vi avler fordi vi er genuint interessert i rasen

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nettopp, men du hadde vel aldri skaffet deg den rasen du har om du ikke hadde interesse for nettopp de bruksområdene? Jeg har ikke en god jakthund fordi jeg forguder å dille med utstillingspels på en puddel. Man skaffer seg hund etter bruksområde og egne interesser, det håper jeg de fleste gjør.

Man materialiserer hunder så fort man begynner å måle dem i penger og øre, vi må beklageligvis ta en liten sum for dem både for å sikre at de ikke gis bort over en lav sko og at det krever litt å kjøpe dem, samt for å dekke de utgiftene vi har. Oppdrett bør handle om å få frem friske, sunne hunder med et utmerket gemytt for sitt bruksområde, økonomispørsmålet er helt revnende uinteressant. Vi bor i Norge, ikke i Liberia.

Ja, nettopp, akkurat som mine valpekjøpere skaffer seg vår rase fordi de har interesse for nettopp de bruksområdene. Hvordan skal valpekjøperne mine vite om hundene faktisk virker slik de skal, om de aldri så mye som har sett en treningsbane? Ta mitt ord for det? Jeg ser ikke helt poenget med dette argumentet i forhold til diskusjonen. Mener du at vi må bare skylde oss selv som valgte en brukshundrase? Jeg burde kanskje heller valgt noe annet som ikke krevde bevis for egenskaper som er viktige i rasen?

Så vi skal dekke utgiftene våre, eller det DU mener er våre utgifter, men økonomispørsmålet er uinteressant? Det er jo nettopp dekke utgiftene man ønsker, jeg for min del har ingen ønsker eller planer om å tjene meg rik på oppdrett, men jeg håper å iallefall gå i null over det hele - hvilket betyr at noen kull kan jeg muligens tjene på, men det går rett inn i oppdrettet igjen for å finansiere de gangene det ikke går etter planen. Jeg ser ikke at jeg av den grunn er materialistisk.

Dette betyr ikke at jeg tror alle tenker likt. Jeg vet det er oppdrettere som er pengegriske, jeg kunne til og med gitt deg eksempler, hvilket jeg selvsagt ikke skal. Jeg synes likevel man skal være forsiktig med å "dømme" alle likt.

Jeg er personlig takknemlig for de oppdretterne som investerer så mye, og da mener jeg ikke bare penger, i oppdrettene sine. Jeg har ikke noe i mot å betale et par tusenlapper ekstra til en slik oppdretter, i stedet for å betale litt mindre til en oppdretter som bruker den nærmeste hannhunden som vant forrige nasjonale hovedspesial eller ringsportkonkurranse eller hva det måtte være.

Edit: Og for å forklare litt bedre kanskje, jeg mener ikke at valpekjøperne skal stå for alle utgiftene mine til konkurranser osv, det er bare et eksempel på en av mange utgifter som gjør at det for veldig mange går mye mer penger inn i hunderiet enn ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeavl handler ikke om å tjene penger (som jo er målet til de useriøse), det handler om å skape bra hunder.

Og for å skape bra hunder (utvide genpolen, hente inn forbedrene hunder enn det som er tilgjengelig), så trenger man en liten pott penger for å kunne fortsette med det :)

Eller man kan selvsagt bruke de samme hundene som fins i bygde, aldri senke innavlsgraden, aldri gjøre mulighten for dobling av sykdommer mindre osv osv

Kunne droppet dokumentere at de faktisk har de egenskapene man forventer også. Nei, da hadde det antagelivis ikke vært nødvendig å ta litt ekstra for å fortsette avlsarbeidet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kommenterte noe med å reise til Russland fordi der er den beste hannhunden - det er akkurat det en gjør hvis det er der den beste hannhunden til din tispe er, spesielt i og med at en del raser sliter med matadoravl osv, så må en gjerne reise et stykke for å finne noe som ikke er oppbrukt, men fortsatt bra. Jeg er som sagt i USA og skal bruke en finsk hannhund på mitt neste kull. Det gjør jeg fordi det er det jeg tror er den beste kombinasjonen ifht hva jeg ønsker å få ut i kullet mitt, ikke fordi jeg ønsker å loppe valpekjøperne mine for penger.

Noen er sikkert pengegriske, men slett ikke alle. Jeg tok forøvrig anbefalt valpepris, 12000,-, for mitt kull, i tilfelle noen skulle lure.

12.000kr er jo helt kurant, Carina! Det er ikke som om jeg, eller Bølla som jeg føler meg veldig på "lag" med her nå, ikke vil betale deg, Jeanette eller en annen GOD oppdretter det de ønsker for valpene sine om de har det kullet og kombinasjonen man virkeligvirkeligvirkelig vil ha. Men jeg føler at dere, som er ordentlige, flinke og samvittighetsfulle oppdrettere burde kunne ta 12.000 uten å lure på om dere selger valpene deres for "rema 1000-pris" - også kan heller de valpene av oppdrettere og foreldredyr som ikke er lagt noen særlig jobb og penger i tatt noen tusen mindre.

Om valpeprisen på aussie, kelpie, belger, schäfer og what's not skal fortsette å stige i taket; er det BARE folk som jobber i politiet og/eller andre slike yrker som skal ha råd til å kjøpe seg en? Folk som kjøper disse rasene vil trene med de, jobbe med de, gå på kurs og ha det moro med hundene sine. Men ikke alle har/vil/klarer (stryk det som ikke passer) å betale oppimot 20.000 for en valp... Spesielt ikke om de får en import for mindre penger. Eller en blandingshund...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vi skal dekke utgiftene våre...

Men det er jo såå diffust, utgifter for å meritere en brukshund altså. Utgiftene kommer jo veldig an på eier, kurs?, erfaring... Noen må gå mange konkurranser for å komme til kl A bruks, mens andre hopper opp i klassene fort som bare det. Hvor mange kurs, konkurranser, treninger, bilturer osv. man kjører er jo helt individuelt.

Om valpeprisen på belger skulle bli 18.000, tror du ikke det er noen som ville styrt unna? Som kanskje ville valgt en blandingshund elns istedenfor? De kunne jo plutselig blitt en kjempe flott belger-eier som kunne reklamert fint for rasen i forskjellige konkurranser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, å velge en rett avlshund er vanskelig. Det at en hund vinner stort har veldig lite å si, man må møte den aktuelle hunden og se den i flere miljøer for å kunne fastslå at den er bra nok. Har man en rase som er så vanskelig å avle på at man må flere ganger til Russland for å treffe denne hunden ville jeg kanskje vurdert om oppdrett var rett for meg dersom økonomien var så utsatt, i tillegg så åpner dagens teknologi for tapping og nedfrysing av sæd, og på lang sikt vil kanskje dette være billigere dersom man har tisper av linjer med kjent lav fruktbarhet (raser med lave registreringstall og utfordrende nivå av genpopulasjon må tidvis ty til slike ekstreme grep). I tillegg kan man låne med seg hunder hjem og observere dem hjemme over lengre tid, da har man også mye større spillerom ift parringstidspunkt.

Hva angår valpekasse osv; er man oppdretter så er dette helt naturlige hjelpemidler, akkurat som at man har et halsbånd og mat til bikkja. Tar man 10-12 00 for valper går man på ingen måter i null, det spørs bare hvordan man beregner det. Skal man legge til alt av utstyr og timer brukt på treningsfelt vil det være en enorm utgift å ha en hund, men jeg har aldri tenkt slik; de er en berikelse og med dagens utfordringer ift hundeavl bør man være ytterst forsiktige med å nærme seg hva de useriøse oppdrettere gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, å velge en rett avlshund er vanskelig. Det at en hund vinner stort har veldig lite å si, man må møte den aktuelle hunden og se den i flere miljøer for å kunne fastslå at den er bra nok. Har man en rase som er så vanskelig å avle på at man må flere ganger til Russland for å treffe denne hunden ville jeg kanskje vurdert om oppdrett var rett for meg dersom økonomien var så utsatt, i tillegg så åpner dagens teknologi for tapping og nedfrysing av sæd, og på lang sikt vil kanskje dette være billigere dersom man har tisper av linjer med kjent lav fruktbarhet (raser med lave registreringstall og utfordrende nivå av genpopulasjon må tidvis ty til slike ekstreme grep). I tillegg kan man låne med seg hunder hjem og observere dem hjemme over lengre tid. I tillegg har man mye større spillerom ift parringstidspunkt.

Hva angår valpekasse osv; er man oppdretter så er dette helt naturlige hjelpemidler, akkurat som at man har et halsbånd og mat til bikkja. Tar man 10-12 00 for valper går man på ingen måter i null, det spørs bare hvordan man beregner det. Skal man legge til alt av utstyr og timer brukt på treningsfelt vil det være en enorm utgift å ha en hund, men jeg har aldri tenkt slik; de er en berikelse og med dagens utfordringer ift hundeavl bør man være ytterst forsiktige med å nærme seg hva de useriøse oppdrettere gjør.

Dette er utgifter jeg for min del aldri har tatt med i regnskapet. Jeg har reist på mesterskap flere plasser i Europa for å se på hunder og bli kjent med hanhundeiere og oppdrettere. Men jeg har tatt det som ferie. Utgifter til valpekasse er heller ikke med i regnskapet, men utgifter til vetbed, inkontinens pads, tepper/laken til valpekasse, nye leker, tyggebein til valpene, godbiter, råmelk, bensin for å ta med valpene på sosialisering/miljøtrening, valpetest og sikkert mye annet jeg har glemt. Andre ting jeg ikke tar med i regnskapet er ødelagte gulvtepper, møbler og inventar. Kun konkrete utgifter jeg har i forbindelse med kullene.

Jeg har forsøkt å ha en buffer konto for å dekke eventuelle utgifter som kan komme etter man har solgt valpene da vi har en gjenkjøpsgaranti på 2 år, den kontoen er det aldri nok penger på...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemte forresten å si at en får 400 kroner for en dag og 600 kroner for to dager som ringsekretær, når jeg nevnte at det ga meg "større inntekter" enn oppdrett. En blir ikke millionær av å drive med hund, punktum.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kennel XO

Jeg betviler overhodet ikke din seriøsitet eller kvaliteten på hundene dine. Likevel så er det ingen hemmelighet at mange avler på "enkle" hunder uten å stille særlige krav til hannhund. Fra min egen leir kan jeg jo nevne at mentaliteten til blant annet flat coat har lidd voldsomt under dette. I tillegg så er det blir ekstremt vanlig å ha hunder på fôr. Har man holdt på i noen år kan man ha så mange som 10-15 hunder ute på fôravtale, og da blir det følgelig ofte 2-3 kull per år når man legger til de hundene som bor hjemme. Er dette ansvarlig oppdrett? Hva gjør det med folk når man ser dollartegnet i øynene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke at kostnader knyttet til å føre frem hunden på konkurranser skal telle med. Det er kostnader man i de fleste tilfeller er der uansett.

Vi bruker utrolig mye penger på våre hunder (trening, konkurranser etc) men det er fordi vi liker det og synes det er gøy. Og selvsagt en hyggelig bonus å bli anerkjent og at noen vil bruke hundene våre.

I 2001 kostet Breton 10.000kr og nå koster den 15.000kr.

Hos oss får hannhund eier prisen av en valp.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kennel XO

Jeg betviler overhodet ikke din seriøsitet eller kvaliteten på hundene dine. Likevel så er det ingen hemmelighet at mange avler på "enkle" hunder uten å stille særlige krav til hannhund. Fra min egen leir kan jeg jo nevne at mentaliteten til blant annet flat coat har lidd voldsomt under dette. I tillegg så er det blir ekstremt vanlig å ha hunder på fôr. Har man holdt på i noen år kan man ha så mange som 10-15 hunder ute på fôravtale, og da blir det følgelig ofte 2-3 kull per år når man legger til de hundene som bor hjemme. Er dette ansvarlig oppdrett? Hva gjør det med folk når man ser dollartegnet i øynene?

Det finnes helt klart mange useriøse oppdrettere, det gjør det i min rase også. Jeg synes også at valpepriser på 15-20 000 er drøyt om ikke utgiftene står i forhold til inntektene. Men også vi seriøse oppdrettere blir skadelidende i slike debatter. Jeg tar 12 000 for mine valper og har vurdert å sette opp prisen på neste kull da jeg også da skal bruke en dyr hannhund og har gått med underskudd på mine 3 siste kull. Jeg har ikke noe behov for å tjene penger på å være oppdretter, men det å konkurrerer og holde seg selv oppdatert på hund og hundetrening koster også ganske mye og det er der jeg ønsker å bruke pengene mine. For meg handler det om å ha råd til å være oppdretter eller ikke. Jeg kan ikke år etter år gå i minus både på både merittering av hunder og oppdrett. Jeg kunne sikkert kuttet prisene på forskjellige ting, men å drive et oppdrett hvor jeg føler jeg ikke kan stå for kvaliteten på det jeg driver med er uaktuelt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes helt klart mange useriøse oppdrettere, det gjør det i min rase også. Jeg synes også at valpepriser på 15-20 000 er drøyt om ikke utgiftene står i forhold til inntektene. Men også vi seriøse oppdrettere blir skadelidende i slike debatter. Jeg tar 12 000 for mine valper og har vurdert å sette opp prisen på neste kull da jeg også da skal bruke en dyr hannhund og har gått med underskudd på mine 3 siste kull. Jeg har ikke noe behov for å tjene penger på å være oppdretter, men det å konkurrerer og holde seg selv oppdatert på hund og hundetrening koster også ganske mye og det er der jeg ønsker å bruke pengene mine. For meg handler det om å ha råd til å være oppdretter eller ikke. Jeg kan ikke år etter år gå i minus både på både merittering av hunder og oppdrett. Jeg kunne sikkert kuttet prisene på forskjellige ting, men å drive et oppdrett hvor jeg føler jeg ikke kan stå for kvaliteten på det jeg driver med er uaktuelt.

Men da er du jo i noen helt andre sko. Nå er det riktignok frivillig at du bruker en så dyr hanne, men schæferen er jo en rase som er svært viktig å ta vare på og i så måte gjør du jo en strålende jobb med å selektere så grundig. Går du i tap så mange omganger på rad er det ingen tvil om at prisen ligger for lavt for ditt vedkommende, men det er det jo bare å opplyse om på nettsider og til nye valpekjøpere. Om noe så synes jeg faktisk at prisen på en så solid brukshund bør ligge langt over selskapshunder, noe er litt feil når det er billigere med en bruksschæfer kontra en mellompuddel med hårstrikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min, ga jeg 3000,- for, da var hun 2,5år.

Renraset med stamtavle.

Valpene ligger vel på alt i mellom 10-14tusen.

Mastiffen ga vi 15000,- for.

Normalpris for oppdretteren hennes er 17000,- men vi fikk 2000,- i avslag siden hun var nesten 11uker,når vi kjøpte henne.

Bulldog'n ga vi 5000,- for, og oppdretter har retten til å bruke han på 3kull,innen så&så lang tid.

Veldig fornøyd med oppdrettere, avtaler og priser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda til gode å se en aussie fra "brukslinjer" som appelerer til meg eksteriørt, eller som faktisk streifer meg som en aussie :) Men vi har ulike preferanser på hva vi ønsker, det er jo ikke verre enn det egentlig ;)

Jeg er helt omvendt av deg, unntatt Tibra, Tia og Siri som @IW hadde før, hun var helt nyydelig, mener å huske at hun var "utstillingslinjer".

Har mest kjennskap til Am Akita av naturlige årsaker, der tar de fra 16000-19000kr, de fleste tar 16000kr, mens noen skiller seg ut med høyere priser (med rette, mener jeg, den ene oppdretteren er helt RÅ og kan vel egentlig ta hva h*n vil)

På en måte så syntes jeg at det er ille at prisen på en HUND har blitt så høy, men jeg betaler det gjerne og misunner IKKE oppdretteren pengene at all.

Selv så kommer jeg aldri til å ville ha valp fra noen som stuer bort mor og valper i en kennel/stall, jeg er veldig opptatt av at de kjenner hus lyder og har vært med rundt endel i forskjellige miljøer, her mener jeg at @JeanetteH er helt RÅ, valpene fra hun opplever så mye før de blir levert og må være en glede å få for valpe kjøper når man tenker på sosialisering.

Fra en oppdretter som gjør en GOD sosialiserings jobb så mener jeg at valpene kan koste mer, det er feks ikke bare bare å ha med seg 7 kelpiebarn på 6-8 uker rundt om kring uten å bli litt svett, man har da sett videoer av hvordan de kryr rundt over alt.. :P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er verst med valpepriser er at raser som ikke krever spesielt mye (engelsk bulldog, mops, andre miniatyrhunder) går for 20+, mens de rasene som faktisk krever godt mer enn gjennomsnittet ligger på Finn.no for 4-7000. (BC, AH).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er verst med valpepriser er at raser som ikke krever spesielt mye (engelsk bulldog, mops, andre miniatyrhunder) går for 20+, mens de rasene som faktisk krever godt mer enn gjennomsnittet ligger på Finn.no for 4-7000. (BC, AH).

Den tok jeg ikke helt? Mener du at jo mer krevende en rase er, jo dyrere skal den være, og omvendt? Hvorfor? For at folk ikke skal kjøpe de?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...