Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


SFX
 Share

Recommended Posts

Så utrolig nydelige tegninger de har i ansiktet hele gjengen :wub:

De har det - helt perfekte innenfor rasestandarden, som jo er ganske pirkete og deskriptiv på hvor mye og hvor lite og hvor og hvor ikke - både mor og mormor har mangler som gjør at tegningene ikke er ideale, men med unntak av de valpene som blir avlivet med en gang på grunn av overtegninger, så er det ingen bernere som dør av for mye eller for lite hvitt. Men jeg liker jo at de ser ut som rasen de blir registrert som :P Og jeg har selvfølgelig personlige preferanser på tegninger, og i så måte synes jeg McKinley er utrolig tiltalende. Til gjengjeld har hun tegninger på frambeina jeg synes er alt annet enn tiltalende :D Men, det er pirk, og ikke førstepri. Det skal derimot anerkjennes at hodetegningene er en del av førsteinntrykket, da det lager mye av uttrykket.

Jeg har ikke vært på forumet på lenge, så med en gang jeg så i AN-tråden at du skrev om tre valper, så kastet jeg meg inn i kull-delen av forumet, og o lykke! Her var det bebisser! Jeg er SÅ glad på dine vegne, gratulerer så uendelig masse! Og herregud, de er jo så skjønne at de er til å dø for! :wub:

Tusen takk, så snilt av deg! Og de er nettopp så skjønne! Jeg klarer ikke å se meg mett på dem, og nå begynner de jo å bli virkelig morsomme, når de er litt mer våkne og gjør litt mer. De tester ut å leke med hverandre; gaper høyt over hverandres snuter og sitter der, litt lettere forundret og lurer på hva neste trekket skulle vært :D Dalton har begynt å utforske ting i valpekassa - dyttter på en bamse som er litt mindre enn ham, og i går forsøkte han å dra med seg et lite teppe mens han gjorde "lekeutfall" - og snublet i egne bein, rullet rundt på ryggen og sprellet som en skilpadde...

De kommer bort til meg for å få kos når jeg sitter i valpekassa, de spiser fast føde som jo alltid er morsomt å se på, og de kan lage lyder - særlig litt sinnalyder når jeg klipper klør.

En blir nesten litt religiøs når en ser hvor fantastisk naturen er innrettet, og får følge utviklingen og de små seirene og milepælene. Som når de tisser og bæsjer selv, hurra liksom :D

De fikk lunsj, det var godt, noen små rester ble det igjen til mamma'n så hun kunne vaske asjetten, og deretter sovnet vi, gitt:

10473064_10154788701750136_3110891889793

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 318
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Fake edit, jeg har studert beina deres nærmere nå, og hos McKinley har det hvite faktisk krympet og det har vokst fram tanfarge som bryter opp feilfargingen, så nå er jo beina snart innenfor det tillatte! Spesielt, jeg har alltid blitt lært at det hvite på beina ikke endrer seg, mens at for eksempel nakkeflekker og halskrager vil krympe. McKinleys nakkeflekk har allerede skrumpet mindre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søtinger :ahappy:

Er det forresten noen spesiell grunn til at du allerede har begynt med fast føde?

Jeg begynte noen dager tidligere enn sist, fordi de virket mer sultne, rett og slett.

De får selvfølgelig fremdeles melk av Foenix, men et vom-måltid per dag også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre uker gamle i dag, og vi har forsøkt oss på oppstillingsbilder. Det synes McKinley Tjukkerumpe er litt vanskelig enda, så hennes bilde er ikke til hennes fordel. Hun har så vidt jeg vet egentlig ikke bedlington terrier i stamtavla :D

treukerDalton.jpg

treukerMcKinley.jpg

treukerNyada.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, så søte :wub:

Skal du beholde?

Tusen takk til alle sammen for de gode ordene!

Og ja, jeg skal beholde, alle tre.

Neida, selv om tanken på at de skal dra fra meg i dag kan gi meg skikkelig klump i halsen, så skal alle tre til etter planen til nye hjem. Men den ene tispa kommer jeg til å ha fôrvertsavtale på, så jeg har mulighet til å bruke kombinasjonen videre om kullet holder kravene mine, og med mulighet til å få stilt henne bittelitt også om hun ser skapelig ut.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår at du vil være med på noen valpebilder. Og da ville det jo vært kjekt å ha en ekstra fotograf i huset.

De har jo blitt farlig søte nå! Og jeg blir jo bare litt valpesjuk...

Berner valper er jo så kosebamse søte at jeg alltid får lyst på Berner når jeg ser en. Helt til fornuften slår inn og jeg innser at det faktisk ikkeer den helt ideelle rasen for meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår at du vil være med på noen valpebilder. Og da ville det jo vært kjekt å ha en ekstra fotograf i huset.

De har jo blitt farlig søte nå! Og jeg blir jo bare litt valpesjuk...

Berner valper er jo så kosebamse søte at jeg alltid får lyst på Berner når jeg ser en. Helt til fornuften slår inn og jeg innser at det faktisk ikkeer den helt ideelle rasen for meg.

Jeg kom på at jeg kjøpte fjernkontroll til selvutløseren før forrige kull, mon tro hvor den befinner seg nå...

Det er viktig å vite hva slags hundehold en ønsker seg (jeg har spurt noen som har tatt kontakt om det, og når de ikke kan svare på hvorfor de vil ha hund...), og å finne den rasen som passer - det er mange raser jeg synes er fantastisk lekre å se på, men de vil aldri passe inn i min hverdag. Så får en nyte bilder og andres vakre hunder, og fokusere på den rasen som faktisk passer :P

Hjelpes og søte de er nå :wub:

Skikkelig søte små kosebamer har de blitt :D

gleder meg til og komme for å kikke/klå på de :wub:

Hjertelig velkommen skal du være :)

10547694_10154798214470136_8537388516967

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10363534_10154814155550136_3420771434849

Fire uker gamle i dag, og det er markert med registrering. Ille fornøyd med at alle har lykketall i registreringsnummeret!

De er badet og blåst tørre for første gang i dag, så det gjør at jeg føler cirka sånn nå:

Bilder og mer når naboen er hjemme fra jobb og kan hjelpe meg :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

fireukerDalton.jpg

fireukerMcKinley.jpg

fireukerNyada.jpg

De var veldig trøtte da vi tok bildene, så de er litt tunge i hoder og sesser, men en må dokumentere utviklingen, og satse på at de er mer våkne neste uke :P

Jeg har skrevet ganske langt på hjemmesiden, som vanlig, så jeg bare kopierer det - selv om noen av tingene allerede er fortalt på sonen:

Nok en uke er over, og vi er faktisk halvveis til leveringsalder!

Den siste uka har bydd på flere nye opplevelser for valpene. De får ta mer og mer del i hverdagen her i heimen, og utsettes for nye impulser.
På mandag kom de ned i stua for første gang, en liten tur for å se at verden er større enn valperommet i andreetasje. Og det syntes de i grunnen var helt okay. Nyada utviklet kjapt en forkjærlighet for å befinne seg under sofaen, som hun kommer til å vokse kjapt ut av - tre ganger satte hun seg fast og måtte ha hjelp ut... McKinley syntes det var særdeles spennende å hilse på bæssmor, men det var vel ikke akkurat gjensidig. X'en som så lenge har ønsket å få komme inn på valperommet, uten at Foenix har akseptert det, også er interessen så laber når hun har fri tilgang til dem i stua. Jeg tok dog ikke valpene ned før Foenix hadde latt X'en komme inn på valperommet. X'en er ikke veldig imponert over sine barnebarn enda, som tisser i biabed'en hennes, stadig må sjekke om hun har melk, og lugger henne i halen. Men hun kan hoppe opp i sofaen eller gå opp til senga mi om hun vil være i fred.
Etter at valpene har kommet ned, har jeg blitt mye flinkere til å lage ordentlig mat og gjøre husarbeid, slik at valpene får oppleve skramling fra kjøkkenet og støvsugeren, hehehe. Det beste er jo at når jeg styrer på kjøkkenet, kommer X'en og Foenix full av forvetning om noe godt - kan de gi bedre signaler til valpene?

På denne årstiden blir det dårligere muligheter for å ha valpene mye ute, og det blir heller ikke så mange forskjellige underlag de kan få utforske - jeg forventer (og håper på) snø fram til levering og lenge etter det. Derfor lager jeg terreng inne for dem. Allerede i valpekassa fikk de annerledes underlag, for å få teste potene på annet enn aviser, fluffy wetbeds og tykke ullpledd. De hadde for eksempel en dyne oppi der, som er noe annet å gå på enn et fleecepledd. Utover stuegulvet er det også en variasjon av materiale. Jeg gjør ikke noe større nummer ut av det enn at det er der. Ei dørmatte, som i hvert fall jeg syntes var litt ubehagelig å tråkke på i sokkelesten - den satte en av dem seg ned og tisset på. Ting som knitrer når du tråkker, myke ting som gir etter, ting som lager lyder, kan være glatte, er hardt mot potene, også videre. Jeg har diverse gjenstander og underlag de blir introdusert for med ujevne mellomrom, alt ettersom hvor våkne de er og hvor mye som har skjedd ellers den dagen.
I går, på fireukersdagen, fikk de oppleve flere nye ting, og da sov de godt etterpå! Det var nemlig på tide med deres første bad, samt tørking med blåseren og børsting. Det var litt protester på badingen, men ikke mye. Føningen gikk enda bedre, så da hadde jeg stua full av tre velluktende, rene fluffer resten av dagen. Men da gikk de også tom for batteri, og da jeg fikk hjelp til å ta fireukersbilder på kvelden, var de trøtte - Dalton omtrent sovnet stående.

De er åpenbart mer aktive nå, de leker med hverandre, de leker med ting, de utfordrer både mor og mormor til lek, de utforsker og stikker snuta inn overalt hvor den får plass. Jeg har ei barnegrind på valperommet, som jeg aldri har trengt å bruke låsen på, fordi når den er lukket så anser både Foenix og X'en at de er stengt inne. Men valpene er jo glupere enn som så... McKinley kjørte hodet mellom to sprosser, og gikk på - og da åpnet jo grinda seg, og to søsken spratt ut! Så nå har jeg lært å bruke kroken hvis de går løs på valperommet... Og jeg har stripset fast et kompostbingeelement, så ikke en valp plutselig sitter fast i grinda.

Før dette hadde jeg et par morgener hvor jeg stengte valpene i et hjørne av valperommet mens jeg skiftet på valpekassa - og jeg brukte en grind med ledd vinklet i nitti grader for å lage en firkant de kunne være i mens jeg vasket, så jeg var sikker på at de ikke gikk i veien - fram til dette kunne jeg jo bare legge dem på et teppe på utsiden av kassa, og de lå der, tjukke og immobile. Ovennevnte grind har fungert i alle år på de to voksne (de som har sett meg på utstilling vet hva slags tunge grinder jeg har med der til jentene - og jeg kan bare sette de i en halvsirkel inntil en vegg, og da sitter jentene trygt der, de er jo stengt inne), men det tok Nyada ett forsøk på å komme fram, så klarte hun å skyve grinda til side. Jeg vet ikke om det sier mest om hvor dumme Foenix og X'en er, eller hvor smarte valpene er!

De utvikler mer og mer særegne personligheter og trekk, som jeg jo synes er fascinerende å følge med på. Jeg synes også det er interessant å se at disse tre er mye mer en flokk enn mitt forrige kull - selv om det også var tre. En får jo mer dynamikk i et større valpekull. Sist så var Foenix og Hudson mye sammen, lekte og kranglet, utforsket og var søsken. Også var det Miko. Miko, som satt igjen på siden og var til overs. Miko, som ikke fikk til og ikke var kommet like langt i utviklingen. Miko, som kom til meg mens de to andre utforsket en spennende kongle eller blåbærlyng sammen. Miko, som ikke fikk være med de andre barna og leke. Han hadde ingen redsler eller usikkerheter, men han hadde heller ikke særlig til nysgjerrighet eller utforskertrang, og han ble derfor ikke helt match med sine søsken. I et større kull ville han sikkert hatt andre mer likesinnede å være med, og forskjellen på han og de to andre ville ikke vært like stor. Mens i dette kullet virker alle tre mer samstemte - de har sine forskjeller, men det er aldri de samme to som har brytekamp eller den samme som alltid er underst. Alle tre har et samspill med alle tre, selv om det som regel er to om gangen. Men at Nyada og McKinley leker sammen, betyr ikke annet enn at Dalton sover. Og når Nyada og Dalton fekter, er det trolig fordi McKinley spiser igjen. Og når Dalton og McKinley har en brytekamp, er Nyada på jakt etter en ledning jeg trodde var gjemt godt nok.
De er foreløpig ikke så interessert i å leke med leker, selv om jeg har tatt fram et utvalg. Men det som er favoritten, særlig hos jentene, er tepper. Jeg har lagt ulike tepper utover stuegulvet, både for å gi varierende underlag som nevnt over, og så de har et varmt sted å sove. Og det er hysterisk artig å se på når McKinley griper tak i den største wetbeden og forsøksvis fillerister det, eller å se Nyada ta tak i et fleecepledd og dra det tvers over stua, eller å se jentene i hver sin ende av et teppe som de fillerister så godt de kan med de små kroppene sine. De liker store leker, for tenk!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...