Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg har vel sagt det tidligere, og jeg stemmer for golden. Den passer jo så og si alle kriteriene dine. Og du trenger ikke å få en tung golden, selv om den er fra utstillingslinjer - bare se på Amigo, f. eks (han var jo fra utstillingslinjer, men gjorde det ikke akkurat bra på den ene offisielle utstillingen vi dro på, eller den andre uoffisielle heller. :P).

Ønsker meg en Amigo i tispevariant. Så han er grunnen til at jeg i det heletatt vurdere golden, han og noen av de jeg hadde på kennelen jeg jobba på. Tvers gjennom gode og trivelige hunder. :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Hva med de to mindre/lettere sennen rasene? (er litt fasinert av de selv egentlig)

Entlebucher og Appenzeller. Men jeg vet desverre ikke sååå mye om de egentlig at jeg kan svare på om det passer alle kravene dine. Men jeg innbiller meg det. :P

Da ville jeg i så fall godt for entlisen. Appisen har en helt annen terskel for bjeffing, og blir mer sammenlignet med spisshund enn sennenhund på det området. De som har rasen sier også at den egner seg best som enmannshund, ikke den mest åpenbare familiehunden, den trives best i sitt eget selskap, eller til nød med andre appenzellere - den er ganske rasistisk. Den kan også være en håndfull - det er ikke en liten, søt, korthåret berner, den er tidvis så fjern fra de tre fetterne sine at det er et under at den er en sennenhund utover tegningene. Det er en tøff liten jævel, der den skal gjete buskapen i fjellsiden, og for eksempel holde steinbukk unna, og andre store dyr.

Det finnes selvfølgelig unntak, og jeg vet om de som har både appenzeller og entlebucher. Det er også forskjell på volumknappen - på den finske spesialen i sommer hørte jeg knapt en som bjeffet. Men jeg har vært i både Sverige og Sveits, og hørt ringen før jeg så den.

Jeg er selv fascinert av appenzelleren, av dens arbeidshistorie, jeg synes den er penere enn entlebucheren, og jeg er besnæret av at de kan ha en annen bunnfarge enn sort. Men om jeg skal ha en annen sennenhund i huset, blir det en entlebucher.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker meg en Amigo i tispevariant. Så han er grunnen til at jeg i det heletatt vurdere golden, han og noen av de jeg hadde på kennelen jeg jobba på. Tvers gjennom gode og trivelige hunder. :wub:

Så godt å høre. Jeg tipper du klarer å finne en Amigo i tispevariant også. De ER gode tvers gjennom, disse goldisene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde ikke vi en helt lik tråd for litt siden hvor vi og konkluderte med en retriever eller liknende? Vi sier det igjen, ta deg en retriever. Liker du ikke labrador, gå for golden. Enkelt, og garantert suksess :ahappy::P

Flat er mer risky, IMO, men det er baaaaaaare fordi jeg utelukkende har møtt flatter på ADHD^140 km/t.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg i så fall godt for entlisen. Appisen har en helt annen terskel for bjeffing, og blir mer sammenlignet med spisshund enn sennenhund på det området. De som har rasen sier også at den egner seg best som enmannshund, ikke den mest åpenbare familiehunden, den trives best i sitt eget selskap, eller til nød med andre appenzellere - den er ganske rasistisk. Den kan også være en håndfull - det er ikke en liten, søt, korthåret berner, den er tidvis så fjern fra de tre fetterne sine at det er et under at den er en sennenhund utover tegningene. Det er en tøff liten jævel, der den skal gjete buskapen i fjellsiden, og for eksempel holde steinbukk unna, og andre store dyr.

Det finnes selvfølgelig unntak, og jeg vet om de som har både appenzeller og entlebucher. Det er også forskjell på volumknappen - på den finske spesialen i sommer hørte jeg knapt en som bjeffet. Men jeg har vært i både Sverige og Sveits, og hørt ringen før jeg så den.

Jeg er selv fascinert av appenzelleren, av dens arbeidshistorie, jeg synes den er penere enn entlebucheren, og jeg er besnæret av at de kan ha en annen bunnfarge enn sort. Men om jeg skal ha en annen sennenhund i huset, blir det en entlebucher.

Ja jeg tenkte mest på Entlebucker, appenzeller husker jeg at jeg fikk noen svar om skarphet. Men begynner blir så mange år siden at jeg husker ikke detaljer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med flat? :)

Var ikke hopping uønsket? Hvordan lærer man en flat å hilse pent? :teehe:

Flatter er utrolig sympatiske og greie å trene, men uuutrolig glade og alltid i veien. Jeg hadde blitt gal i lengden, men det finnes jo mange som funker flott som både familiehunder og feks redningshunder.

************

@raksha :

Er collie, kort- eller langhåret helt uaktuelt? Hvordan er det med strømming av dem mot sau, siden "lett-strømmet" er et kriterium?

Field spaniel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også på egen rase, inntil du sa den er for tung. Jeg synes selvfølgelig ikke at den er tung, den er helt passe :D

Men det er også nesten ti kilo forskjell på mine to, og det er ti kilo ned til de minste tispene igjen, så det er jo en rase med spekter - jeg har en i størrelse M/L og en XL, tror jeg :D

Men pyreneerhunden er jo lettere i kroppen, mer atletisk i proporsjonene.

Må bare kommentere her å si at jeg passerte en dame med 2 nydelige berner-tisper i parken her om dagen (Hamar). Jeg måtte se skikkelig på de, for de var så fine, kompakte, medium-sized og generelt så de bare utrolig lekre ut :) Jeg tipper de var ganske unge, kanskje 2-3år.. Men jeg ble veldig positivt overrasket! Har bare sett bernere i XXL versjon tidligere, og de har ikke bare vært store men veldig "flabbete" i utseendet, sikkert for tykke og dårlig trent osvosv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke hopping uønsket? Hvordan lærer man en flat å hilse pent? :teehe:

Flatter er utrolig sympatiske og greie å trene, men uuutrolig glade og alltid i veien. Jeg hadde blitt gal i lengden, men det finnes jo mange som funker flott som både familiehunder og feks redningshunder.

Ingen av flattene i familien hopper. Min søster har vært konsekvent med hunden siden han var valp, det samme har hun gjort med tidligere eksemplarer :)

Det er mye energi i flatten, man må ønske en gladhund, men jeg syns ikke de er ustyrlige adhd hunder. Negative er at det er mye kreftproblemer på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenkte da jeg leste posten din var schäfer... og jeg ser at du skriver det nederst, men at du er skeptisk pga helse og mentalitet.

Sånn som jeg ser det så er ikke mentalitet noe stort problem. Så å si alle schäfere jeg kjenner er sosiale, trivelige hunder, og jeg har i løpet av de siste to årene hilst på mange individer. En god schäfer er en super familiehund, en super turkamerat og en super treningsvenn, og jeg tror at en sånn en ville passet godt inn i "flokken din". Du bør selvfølgelig se etter linjer som ikke har så mye jakt (min hannhund har f. eks litt for mye jakt til at jeg ville stolt på ham med høner), og hilse på så mange individer i slekta som mulig.

Angående helse, så må du være nøye med valg av oppdretter. Å sjekke HD/AD i slekta (foreldrenes søsken, foreldrenes foreldre + deres søsken, tidligere avkom osv) er en selvfølge, men forhør deg også i miljøet; er denne oppdretteren kjent for friske hunder?

Lyd kan jo også være en ulempe, men dette er en ting som ofte ligger (eller ikke ligger) på linjene, og det er noe du ganske enkelt kan "velge bort" ved å velge riktige linjer. Litt lyd er det selvfølgelig, det er jo en vakthund, men hos de fleste er det et par varselbjeff og så er det greit.

Hvis de tenker mer på schäfer, så er det jo bare å spørre @Margrete eller meg dersom du skulle lure på noe angående rasen generelt eller evt. oppdrettere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de tenker mer på schäfer, så er det jo bare å spørre @Margrete eller meg dersom du skulle lure på noe angående rasen generelt eller evt. oppdrettere. :)

Hun er "lillesøsteren" min og jeg er fadder til barnet hennes, og hun har passet feffer for meg :P Så hun vet hun kan komme til meg :D Men snill du som foreslo meg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare kommentere her å si at jeg passerte en dame med 2 nydelige berner-tisper i parken her om dagen (Hamar). Jeg måtte se skikkelig på de, for de var så fine, kompakte, medium-sized og generelt så de bare utrolig lekre ut :) Jeg tipper de var ganske unge, kanskje 2-3år.. Men jeg ble veldig positivt overrasket! Har bare sett bernere i XXL versjon tidligere, og de har ikke bare vært store men veldig "flabbete" i utseendet, sikkert for tykke og dårlig trent osvosv.

Det er et spekter i type og tyngde på berner - og mye lepper, løs halsskinn etc, gjør jo at de også virker enda tyngre. Som sagt er det nesten ti kilos forskjell på mine to, og den eldste er en tyngre, mer ekstrem og mindre korrekt type enn det jeg personlig foretrekker (hun er verdens vakreste for meg som eieren hennes, men som oppdretter har hun feil jeg forsøkte å forbedre da jeg valgte hannhunder til henne). Jeg forsøker å gå for det moderate, middelveien. Jeg vil ikke ha berner-setter heller, det skal være en substansfull hund.

Jeg ANER jo ikke hvem du traff på, for Hamar er stort, men jeg kjenner ei som bor i Hamar og har to tisper, og de er i hvert fall to moderate, middels store, fine tisper, som jeg ser for meg er velstelte og i god kondisjon, selv om jeg ikke har sett de live på en stund. HVIS det er henne, så er hundene tre og et halvt og to år. Men det er flere bernere i Hamar, og en aktiv avdeling i Hedmark med flere oppdrettere, så sjansen for at jeg har rett er ikke akkurat stor ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden retriever fra dual linjer ;) Ikke for tunge, men kan også stilles (dog kommer det an på dommer). Ikke like heftige som jaktgolden (jeg kjenner et par jaktgolden som er som bc'er) og ikke like daff som en daff utstillingsgolden (føler at man kan forme dem en del)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier tusen takk for alle innspill. :ahappy: Får ikke sitert alle her, men jeg tror jeg styrer utenom veldig sjelden raser, som entlisen er om jeg har skjønt det riktig. Vil ha noe "tryggere" - ikke prøveklut, om det gir mening?

Schæferen har en spesiell plass i mitt hjerte, og jeg har @Margrete som reservesøster, så henne er det veldig naturlig å gå til om det skulle bli mer aktuelt, Bonden er VELDIG skeptisk til schæfer - men tilogmed han måtte inrømme at Nix var pen, og det sitter langt inne for han å si at en schæfer er pen. Men jeg er fryktelig skeptisk ja. Jeg ville nok trives godt med en schæfer av Nix sin type foreksempel. Så det burde vel ikke være umulig, men det er jo igjen helsa jeg er redd for. Trivdes veldig godt da jeg hadde Uta en liten uke, men hun hadde /har mer stress enn jeg ønsker meg, selv om jeg så veldig lite til det da, men da hadde jeg et helt annet liv enn jeg har nå, så jeg må ha hunder som tåler stress. Brukslinjer tror jeg blir veeel heftig for oss, ja. Da kan jeg liksom likegodt gå for ny riesen og fremdeles sitte med "mindre hund". Jeg vil ha futt og fart, men trenger ikke evighetsmaskin eller arbeidsjern.

Flaten er veldig pen, men jeg foretrekker golden av en eller annen grunn.

Collie er også nevnt. Har hatt collie, og minus skuddredsel/torden og nedsatt hørsel/døv på et øre - så var han ganske nært opp mot det jeg ønsker meg. Og tror nok det finnes slike collier og. Overfladisk som jeg er så vil jeg da ha langhårscollie, men det krever igjen mer pelsstell. Tror en collie kunne trives godt, og vi godt med den. Muligens med untak av lyd? Det er likevel "noe" som holder meg igjen på collie, klarer ikke helt å sette ord på det.

@Line pelsstellet trekker helt klart ned på riesen, samt at du vet vel litt om hva jeg syns om mye av riesenavlen i norge, jeg er ikke sikker på om jeg vil klare å finne noe jeg vil føle er "riktig" uten å måtte gå på heftigere linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min beste venninne har en labrador etter "jakt light"/dual-linjer. Han er rett og slett HELT fantastisk, og det er (i følge henne) både foreldre og søsken også, så det er ikke bare flaks. Han er lettere enn en vanlig labbe, men ikke spjælete. Han elsker tur og trening, men har vent seg til et familieliv med små barn i huset uten problemer i det hele tatt. Han er supergrei med katter, høns, hester, mennesker og andre hunder, og har generelt sett vært uproblematisk siden han kom til verden. Jeg er ikke noe begeistret for retrievere selv, men denne hunden kunne jeg virkelig tenkt meg! Du har liksom alt - en passende størrelse, en hund som funker på stille dager og på tredagers på fjellet, en som er strålende med barn, andre dyr og besøkende, nok motor til å gjøre hva som helst, men med en fantastisk avknapp. Ja, og så god helse da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Line pelsstellet trekker helt klart ned på riesen, samt at du vet vel litt om hva jeg syns om mye av riesenavlen i norge, jeg er ikke sikker på om jeg vil klare å finne noe jeg vil føle er "riktig" uten å måtte gå på heftigere linjer.

Jo, det tror jeg du klarer. Du var såvidt i kontakt med en oppdretter sist, som passer inn der. Ser det med pelsstellet altså :)

Men poenget mitt er at hvis det er riesen du helst vil ha så trenger du ikke gå på leit etter annen rase, men leit heller etter oppdretter og kombinasjoner som passer dere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er mye ymse gemytt på golden, jeg. Eller har jeg bare vært uheldig med de jeg møter rundt omkring? Mange stressede individer.

Sitter med samme erfaringer som deg. Og ikke minst mye allergi og hudplager.

Synes en godt skrudd sammen collie høres ut som noe for dere, @raksha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter med samme erfaringer som deg. Og ikke minst mye allergi og hudplager.

Samme her, av 5 jakgolden jeg kjenner så sliter en med stress, en med overproduksjon av flass (og stress) en er veldig miljøredd, en klør og en er "som de skal være".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her, av 5 jakgolden jeg kjenner så sliter en med stress, en med overproduksjon av flass (og stress) en er veldig miljøredd, en klør og en er "som de skal være".

De jeg kjenner har godt gemytt, men det er fryktelig mye hudproblemer og øreproblemer. Jeg kjenner langt flere schäfere enn goldener, men jeg kjenner langt flere goldener med hud/øreproblemer enn jeg kjenner schäfere med tilsvarende sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...