Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Recommended Posts

Skrevet

Jo, det tror jeg du klarer. Du var såvidt i kontakt med en oppdretter sist, som passer inn der. Ser det med pelsstellet altså :)

Men poenget mitt er at hvis det er riesen du helst vil ha så trenger du ikke gå på leit etter annen rase, men leit heller etter oppdretter og kombinasjoner som passer dere.

Kanskje? Men du får automatisk en større radius på riesen, med mulighet for mer jakt og definitivt mer vakt enn hvertfall på golden og dens like. Man får mindre gratis av den rene familiehunden på en riesen, selv av moderate linjer, enn man får av en typisk golden, slik dem skal være, det er hvertfall mitt intrykk. Kahlo var jo ikke av de heftigste linjene, litt over middels antar jeg, men hun var en god del mer enn det jeg "trenger" i en ren familiehund og jeg tror jeg vil få i en golden ol. Jeg ønsker meg en frisk kahlo når jeg skal ha noe "mer". Jeg er vel ute etter haket mer ukomplisert enn det riesen by default er, mer det enn golden er by default, forutsatt at man får et rasetypisk frisk eksemplar. Så nei, jeg har vel egentlig ikke lyst på riesen om neste hund blir så nært som 2-3 år.

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Skrevet

Om jeg finner linjer og oppdrettere som er overbevisende friske og ærlige nok. Jeg er jo magnet for syke hunder. :lol:

Men jeg vil høre mer om welshen også. Og helsa og mentaliteten på goldens.

Skrevet

10641014_10152683634410586_2434885710347

:innocent::innocent:

Desverre så tiltaler dem meg ikke noe særlig. :\

Var noen som nevnte fieldspaniel - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Skrevet

Var noen som nevnte fieldspaniel - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Jeg kan ikke noe særlig om rasen, men kjenner såvidt denne oppdretteren og har et veldig godt førsteinntrykk :)

  • Like 2
Skrevet

Har ikke inntrykk av at det er fryktelig vanskelig å finne gode og friske vanlige goldens? Min tante er på nr 4 nå, alle har vært friske og blitt 10-13 år gamle. Valpen hun har nå er av "gammel" type fargemessig (ikke jaktgolden). Hun har kun hatt en av de hvite.

Skrevet

Desverre så tiltaler dem meg ikke noe særlig. :\

Var noen som nevnte fieldspaniel - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Har ikke vært borte i mange Fields, men noen. Og de er virkelig tiltalende hunder. Trivelige og behagelige. Mer lettstelt pels enn Springer, og peeene :)

Skrevet

Har ikke vært borte i mange Fields, men noen. Og de er virkelig tiltalende hunder. Trivelige og behagelige. Mer lettstelt pels enn Springer, og peeene :)

Jeg har litt motsatt erfaring; litt gretne, og lite omgjengelige både ift folk og fe. Pelsen tenkte jeg ikke noe over da jeg aldri var involvert i pelsstellet deres.

Skrevet

Hvorfor er ikke engelsk springer aktuell når welsh og field er det?

Jeg syns at når det kommer til de tre spanielrasene så er de ganske like, det har mye med linjer og gjøre hva du får mer enn rasen, tenker jeg. Da er det flere engelske og velge mellom, og sånn sett lettere å få det du vil ha?!?

Jeg syns de tre store spanielrasene er geniale som aktive familiehunder. De er lettlærte, de er sosiale men ikke oversosiale. De er med på alt av trening, men de er ikke så avhengige av den -de hadde trivdes godt med bare tur og. De kan trekke litt, kløve litt og gå så lange turer som du vil :)

Jeg personlig ville sett på engelsk springer, bare fordi det finnes flere oppdrettere da og at det er lettere å få valp du liker når du vil ha den, men tror du kunne blitt fornøyd med alle tre variantene.

  • Like 1
Skrevet

Hasaty sine fielder er bra, det jeg har sett av de. Men det er ikke mange fielder i landet, så utvalget er litt begrensa. Litt flere welsher, men fortsatt ikke mange. Er vel eng. Cocker og eng. Springer det er flest av. Kan nevne clumber spaniel som en kuriositet.

Skrevet

Jada, bare drømming og planlegging - det er lenge til vi skal ha ny hund. Jeg tenker 2-3 år, men godt mulig det blir enda lenger. Litt avhengig av helsa på de vi har, samt om det blir en tobent til eller ikke etterhvert.

Rakshafamilien består av Raksha, Bonden og Lillemor. Samt pr i dag to salukier og en basenji, tre katter, en plass mellom 2 og 4 hester, ørten kaniner, høns står på fremtidsplanen, samt deler tun med en samojed, og det dukker opp både ku og sau på tunet, jorder og skog fra snøen forsvinner til den legger seg igjen. Dvs drøyt halve året.

Jeg vingler noe voldsomt i hva jeg vil ha. Hjertet mitt si er en heftig riesenfrøken som jeg kan trene med. Men fornuften sier at jeg ønsker meg ikke en så heftig hund så lenge jeg har barn under skolealder. Og for en gangs skyld så snakker fornuften høyere enn hjertet. Så hva vil jeg eeegentlig ha? Jo:

En hund som er kjent som god familiehund. En som er forholdsvis robust mot vær og vind, dvs den tåler å være med på skiturer og pause selv om det er noen minusgrader (kle på den og sitteunderlag/hvilepose er helt i orden), en som hverdagslydigheten kommer relativt gratis, en som har forutsetninger for å være førerorientert og holde seg rundt oss, vil være med oss. En som det er "lett" å strømme mot sau, med begrenset jaktinteresse slik at den kan gå løs i skogen utenom båndtvangen og ikke dra på elg/rådyr/saue/kujakt. Den MÅ like folk, trenger ikke å være hypersosial og hilse i nesehøyde som ene salukien gjør og riesendyret/collien/cavalieren/griffonen jeg har hatt før har gjort. Men den kan ikke være redd folk. Den må ha forutsetninger for å like barn, mange barn, barn som løper inn og ut av huset, gjerne at den heller blir med dem og leker enn å stikke av om de glemmer seg når de løper ut og døra blir stående åpen. En hund som gjerne er med på trening av noe slag, blodspor, ag, lp, bruks, men som ikke trenger å hevde seg over laveste klasse, og dermed heller ikke KREVER mengder med konstruktiv trening hver dag. En som trives i en familie med svært varierende tempo. En som kan være med løs på turer i skog og mark, gjerne med hest. En som har høy terskel for mye lyd, utover enkel varsling så er bjeffing uønsket (kan fires på). En som har svært lettstelt pels. En gjennombørsting gjevnlig i røyteperiodene og ellers minst mulig pelsstell (kan også fires) , ønsker meg fortrinnsvis en som røyter i dotter ikke enkelthår alla dalmis/labrador/rottis ol. Men dette er også åpent for diskusjon. Hundeaggresjon er også veldig uønsket. Skal ha tispe.

Jeg tenker dalmatiner når jeg leser førsteinnlegget :ahappy:

En langhåret variant da, tenker jeg. :)

Skrevet

En langhåret variant da, tenker jeg. :)

Hun sier jo hun kan kle på hunden hvis det trengs :) Og det med røytinga er jo minuset men vurderer hun labbe kan man vurdere dalmis også (sånn røytemessig) ;) Golden er nok et safe og fint valg hvis du finner en med god helse Raksha :ahappy:

Skrevet

Desverre så tiltaler dem meg ikke noe særlig. :\

 

 

Var noen som nevnte fieldspaniel  - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Er det en rase som det kanskje finnes flere av i Sverige, tro.. :)
Skrevet

Min beste venninne har en labrador etter "jakt light"/dual-linjer. Han er rett og slett HELT fantastisk, og det er (i følge henne) både foreldre og søsken også, så det er ikke bare flaks. Han er lettere enn en vanlig labbe, men ikke spjælete. Han elsker tur og trening, men har vent seg til et familieliv med små barn i huset uten problemer i det hele tatt. Han er supergrei med katter, høns, hester, mennesker og andre hunder, og har generelt sett vært uproblematisk siden han kom til verden. Jeg er ikke noe begeistret for retrievere selv, men denne hunden kunne jeg virkelig tenkt meg! Du har liksom alt - en passende størrelse, en hund som funker på stille dager og på tredagers på fjellet, en som er strålende med barn, andre dyr og besøkende, nok motor til å gjøre hva som helst, men med en fantastisk avknapp. Ja, og så god helse da.

Sjefen min har også en sånn, men den har jo da dessverre HD og har lett for våteksem (som mange labber har, ifølge ham, og han har da jobbet med førerhunder så jeg antar han har litt grunnlag for å si det).

Jeg tenkte Collie jeg, da jeg leste startinnlegget. Men ser at det er nevnt og ikke helt superaktuelt.

Ja, det tenkte jeg også.

Skrevet

Sjefen min har også en sånn, men den har jo da dessverre HD og har lett for våteksem (som mange labber har, ifølge ham, og han har da jobbet med førerhunder så jeg antar han har litt grunnlag for å si det).

Da synes jeg han har et skjevt og/eller feilaktig bilde. Våteksem har jeg aldri hørt blitt oppgitt som noe stort problem på Labradoren før nå, og nå har jeg nå bevandret miljøet i 8 år.

Norsk retrieverklubb oppgir selv følgende statistikk. De siste ti årene har 85% av alle røntgede Labradorer (ca 60% av registrerte hunder i NKK er røntget i den tidsperioden) hatt frie hofter, og 91% frie albuer (av ca 44% registrerte hunder i NKK som er røntget i den tidsperioden).

Fra Sverige finner man ikke 10års-statistikk, men fra siste RAS oppgis:

1680 hundar röntgades år 2003, 321 (19,1%) av dessa hade höftledsfel. 209 hundar hade grad C, 95 hade grad D och 17 st hade grad E.

Fra Agria sverige:

Vilken är den vanligaste orsaken till att vi avlivar labradorer?

Här är statistiken för utbetalning av livförsäkring sorterad efter högst frekvens, för att kunna se vilken som är den vanligaste avlivningsorsaken. Listan nedan visar de 10 diagnoser som har högst frekvens.

1. Trafikskada 17,7 / 10000 i rasen

2. Höftledsfel 17,5 / 10000 i rasen

3. Kronisk deformerande artros i armbågsled 16,2 / 10000 i rasen

4. Pyometra 8,8 / 10000 i rasen

4. Tumör i juver 8,8 / 10000 i rasen

6. Idiopatisk epilepsi 8,6 / 10000 i rasen

7. Furunkulos 8,2 / 10000 i rasen

8. Malignt lymfom (cancer i mjälten) 8,2 / 10000 i rasen

9. Symtom på sjukdom u fastställd orsak, lever 7,6 / 10000 i rasen

10. Lymfosarkom / Malignt lymfom (leukos) 7,2 / 10000 i rasen

Vilka är de vanligaste orsakerna till veterinärvårdsersättning?

Här har man sorterat statistiken för veterinärvård efter högst skadefrekvens, sedan är de diagnoser där labradoren något år har legat högre än övriga raser utplockade. I listan nedan är vissa liknande diagnoser sammanslagna i samråd med veterinär Maud Heijbel, t.ex. har kronisk deformerande artros i armbågsled och osteokondros i radius/ulna sammanförts till armbågsledsdysplasi.

1. Hälta UNS (utan närmare specifikation)

2. Neoplastiska förändringar i hud och underhud (tumörer)

3. Pyometra

4. Inflammation ytteröra

5. Klåda och våteksem

6. Mag-/tarminfl, Kräkning och diarré

7. Klobrott / Klokapselbrott

8. Korsbandsskada

9. Symtom på trötthet

10. Tandfraktur

11. Furunkulos

12. Epilepsi

13. Armbågsledsdysplasi

14. Lipom, hud underhud (fettsvulst)

15. Kejsarsnitt

16. Blodöra

17. Rävskabb (Sarcoptes)

18. Höftledsdysplasi

19. Akut dermatit av okänt ursprung (dermatit = hudinflammation)

20. Symtom på infektionssjukdom

21. Akut cystit (urinvägsinfl.)

22. Nybildningar i ögonlock

23. Akut endometrit / metrit (livmoderinfl. – innersta slemhinnan)

24. Lumbosacral instabilitet (L7-S1 syndromet)

25. Rotspetsabscess (tandrot m varböld)

26. Ormbett

27. Symtom på generell smärta

28. Hypotyreos (underfunktion sköldkörteln)

29. Abscess i hud och underhud (varböld)

30. Symtom från rörelse apparaten

Som sådan har svensk retrieverklubb også følgende info:

post-5668-0-10713600-1411767241_thumb.pn

Men man ser at livmorsinfeksjoner, øreinfeksjoner og allergi har større utbredning enn våteksem. Ser man i perspektiv av andre hunderaser har ikke Labradoren et like stort HD-problem som f.eks Golden Retrieveren har - der er oddsen større.

Meget interessant skriv, sånn forøvrig. Hilsen nerd.no http://www.labradorklubben.se/avel/RASklart05.pdf

Skrevet

Dalmis er ikke helt det jeg ser etter, vil ha noe som er hakket mer førerorientert enn det jeg har erfart at dalmisene er, samt at man får vel ikke så mye gratis på dem med hverdagslydighet? Og pelsen da, grøss - hvite stikkhår over alt. :o Dalmisene er definitivt finest på bilder og hos andre. Casper :wub:

Collie er ikke uaktuel, men jeg er litt usikker på den av diverse grunner, blant annet faren for å få en veldig miljøsvak en. Vet hvor jeg skal om jeg skal ha collie da. Det er jo fordelen, skal jeg ha golden, welsh, field, labrador ol. så er jeg fullstendig blank og avhengig av tips.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville gått for collie jeg.

Du liker rasen og det er neppe umulig å finne en miljøsterk en.

Eventuelt , hvis du ikke skal stille etc , hva med en voksen hund fra finn.no?

Der er det mange flotte familiehunder og det er neppe umulig å finne en helsesjekket en..

Skrevet

Jeg skjønner ikke at collie er enklere enn golden når det kommer til gemytt og helse? :-) Kan være jeg har vært uheldig men jeg har vell fremdeles til gode å møte en knallgod collie :/ De jeg har møtt har hatt lett for å snappet, bjeffet samt gulvredsel... Unntaket er collien min tante hadde for 10-15 år siden som lignet meget på lassie med moderat pels og et herlig vesen :-) Overtallet av de jeg har observert på utstilling feks har hatt en svakhet i forhold til miljø/underlag... Det er nok ikke umulig å finne en god en men i mitt hode er det safere å satse på golden :-)

  • Like 1
Skrevet

Da synes jeg han har et skjevt og/eller feilaktig bilde. Våteksem har jeg aldri hørt blitt oppgitt som noe stort problem på Labradoren før nå, og nå har jeg nå bevandret miljøet i 8 år.

Norsk retrieverklubb oppgir selv følgende statistikk. De siste ti årene har 85% av alle røntgede Labradorer (ca 60% av registrerte hunder i NKK er røntget i den tidsperioden) hatt frie hofter, og 91% frie albuer (av ca 44% registrerte hunder i NKK som er røntget i den tidsperioden).

Fra Sverige finner man ikke 10års-statistikk, men fra siste RAS oppgis:

1680 hundar röntgades år 2003, 321 (19,1%) av dessa hade höftledsfel. 209 hundar hade grad C, 95 hade grad D och 17 st hade grad E.

Fra Agria sverige:

Vilken är den vanligaste orsaken till att vi avlivar labradorer?

Här är statistiken för utbetalning av livförsäkring sorterad efter högst frekvens, för att kunna se vilken som är den vanligaste avlivningsorsaken. Listan nedan visar de 10 diagnoser som har högst frekvens.

1. Trafikskada 17,7 / 10000 i rasen

2. Höftledsfel 17,5 / 10000 i rasen

3. Kronisk deformerande artros i armbågsled 16,2 / 10000 i rasen

4. Pyometra 8,8 / 10000 i rasen

4. Tumör i juver 8,8 / 10000 i rasen

6. Idiopatisk epilepsi 8,6 / 10000 i rasen

7. Furunkulos 8,2 / 10000 i rasen

8. Malignt lymfom (cancer i mjälten) 8,2 / 10000 i rasen

9. Symtom på sjukdom u fastställd orsak, lever 7,6 / 10000 i rasen

10. Lymfosarkom / Malignt lymfom (leukos) 7,2 / 10000 i rasen

Vilka är de vanligaste orsakerna till veterinärvårdsersättning?

Här har man sorterat statistiken för veterinärvård efter högst skadefrekvens, sedan är de diagnoser där labradoren något år har legat högre än övriga raser utplockade. I listan nedan är vissa liknande diagnoser sammanslagna i samråd med veterinär Maud Heijbel, t.ex. har kronisk deformerande artros i armbågsled och osteokondros i radius/ulna sammanförts till armbågsledsdysplasi.

1. Hälta UNS (utan närmare specifikation)

2. Neoplastiska förändringar i hud och underhud (tumörer)

3. Pyometra

4. Inflammation ytteröra

5. Klåda och våteksem

6. Mag-/tarminfl, Kräkning och diarré

7. Klobrott / Klokapselbrott

8. Korsbandsskada

9. Symtom på trötthet

10. Tandfraktur

11. Furunkulos

12. Epilepsi

13. Armbågsledsdysplasi

14. Lipom, hud underhud (fettsvulst)

15. Kejsarsnitt

16. Blodöra

17. Rävskabb (Sarcoptes)

18. Höftledsdysplasi

19. Akut dermatit av okänt ursprung (dermatit = hudinflammation)

20. Symtom på infektionssjukdom

21. Akut cystit (urinvägsinfl.)

22. Nybildningar i ögonlock

23. Akut endometrit / metrit (livmoderinfl. – innersta slemhinnan)

24. Lumbosacral instabilitet (L7-S1 syndromet)

25. Rotspetsabscess (tandrot m varböld)

26. Ormbett

27. Symtom på generell smärta

28. Hypotyreos (underfunktion sköldkörteln)

29. Abscess i hud och underhud (varböld)

30. Symtom från rörelse apparaten

Som sådan har svensk retrieverklubb også følgende info:

attachicon.gifSkjermbilde 2014-09-26 kl. 23.33.28.png

Men man ser at livmorsinfeksjoner, øreinfeksjoner og allergi har større utbredning enn våteksem. Ser man i perspektiv av andre hunderaser har ikke Labradoren et like stort HD-problem som f.eks Golden Retrieveren har - der er oddsen større.

Meget interessant skriv, sånn forøvrig. Hilsen nerd.no http://www.labradorklubben.se/avel/RASklart05.pdf

Ja man har selvsagt ikke noe grunnlag for å uttale seg om sånt når man har jobbet mange år på førerhundskolen og sett utallige kull, my bad. :sleep: Jeg ser også mange, mange familiehunder (vi driver hundepensjonat og jeg er hundefrisør der og vasker alt som skal hjem pluss eksterne) av retrieverrasene, og det ER unektelig en god del våteksem, hvor mye som blir plukket opp av sånne statistikker avhenger jo av om folk drar til vet. med det eller ei, og det gjør de færreste. Normale folk pleier ofte ikke å oppdage det engang. Ser mye våteksem på både labber og golden. Litt på schäfer, og noen collies (utstelte sådan), men langt mindre utbredt der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...