Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jo, det tror jeg du klarer. Du var såvidt i kontakt med en oppdretter sist, som passer inn der. Ser det med pelsstellet altså :)

Men poenget mitt er at hvis det er riesen du helst vil ha så trenger du ikke gå på leit etter annen rase, men leit heller etter oppdretter og kombinasjoner som passer dere.

Kanskje? Men du får automatisk en større radius på riesen, med mulighet for mer jakt og definitivt mer vakt enn hvertfall på golden og dens like. Man får mindre gratis av den rene familiehunden på en riesen, selv av moderate linjer, enn man får av en typisk golden, slik dem skal være, det er hvertfall mitt intrykk. Kahlo var jo ikke av de heftigste linjene, litt over middels antar jeg, men hun var en god del mer enn det jeg "trenger" i en ren familiehund og jeg tror jeg vil få i en golden ol. Jeg ønsker meg en frisk kahlo når jeg skal ha noe "mer". Jeg er vel ute etter haket mer ukomplisert enn det riesen by default er, mer det enn golden er by default, forutsatt at man får et rasetypisk frisk eksemplar. Så nei, jeg har vel egentlig ikke lyst på riesen om neste hund blir så nært som 2-3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Desverre så tiltaler dem meg ikke noe særlig. :\

Var noen som nevnte fieldspaniel - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Har ikke vært borte i mange Fields, men noen. Og de er virkelig tiltalende hunder. Trivelige og behagelige. Mer lettstelt pels enn Springer, og peeene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært borte i mange Fields, men noen. Og de er virkelig tiltalende hunder. Trivelige og behagelige. Mer lettstelt pels enn Springer, og peeene :)

Jeg har litt motsatt erfaring; litt gretne, og lite omgjengelige både ift folk og fe. Pelsen tenkte jeg ikke noe over da jeg aldri var involvert i pelsstellet deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er ikke engelsk springer aktuell når welsh og field er det?

Jeg syns at når det kommer til de tre spanielrasene så er de ganske like, det har mye med linjer og gjøre hva du får mer enn rasen, tenker jeg. Da er det flere engelske og velge mellom, og sånn sett lettere å få det du vil ha?!?

Jeg syns de tre store spanielrasene er geniale som aktive familiehunder. De er lettlærte, de er sosiale men ikke oversosiale. De er med på alt av trening, men de er ikke så avhengige av den -de hadde trivdes godt med bare tur og. De kan trekke litt, kløve litt og gå så lange turer som du vil :)

Jeg personlig ville sett på engelsk springer, bare fordi det finnes flere oppdrettere da og at det er lettere å få valp du liker når du vil ha den, men tror du kunne blitt fornøyd med alle tre variantene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, bare drømming og planlegging - det er lenge til vi skal ha ny hund. Jeg tenker 2-3 år, men godt mulig det blir enda lenger. Litt avhengig av helsa på de vi har, samt om det blir en tobent til eller ikke etterhvert.

Rakshafamilien består av Raksha, Bonden og Lillemor. Samt pr i dag to salukier og en basenji, tre katter, en plass mellom 2 og 4 hester, ørten kaniner, høns står på fremtidsplanen, samt deler tun med en samojed, og det dukker opp både ku og sau på tunet, jorder og skog fra snøen forsvinner til den legger seg igjen. Dvs drøyt halve året.

Jeg vingler noe voldsomt i hva jeg vil ha. Hjertet mitt si er en heftig riesenfrøken som jeg kan trene med. Men fornuften sier at jeg ønsker meg ikke en så heftig hund så lenge jeg har barn under skolealder. Og for en gangs skyld så snakker fornuften høyere enn hjertet. Så hva vil jeg eeegentlig ha? Jo:

En hund som er kjent som god familiehund. En som er forholdsvis robust mot vær og vind, dvs den tåler å være med på skiturer og pause selv om det er noen minusgrader (kle på den og sitteunderlag/hvilepose er helt i orden), en som hverdagslydigheten kommer relativt gratis, en som har forutsetninger for å være førerorientert og holde seg rundt oss, vil være med oss. En som det er "lett" å strømme mot sau, med begrenset jaktinteresse slik at den kan gå løs i skogen utenom båndtvangen og ikke dra på elg/rådyr/saue/kujakt. Den MÅ like folk, trenger ikke å være hypersosial og hilse i nesehøyde som ene salukien gjør og riesendyret/collien/cavalieren/griffonen jeg har hatt før har gjort. Men den kan ikke være redd folk. Den må ha forutsetninger for å like barn, mange barn, barn som løper inn og ut av huset, gjerne at den heller blir med dem og leker enn å stikke av om de glemmer seg når de løper ut og døra blir stående åpen. En hund som gjerne er med på trening av noe slag, blodspor, ag, lp, bruks, men som ikke trenger å hevde seg over laveste klasse, og dermed heller ikke KREVER mengder med konstruktiv trening hver dag. En som trives i en familie med svært varierende tempo. En som kan være med løs på turer i skog og mark, gjerne med hest. En som har høy terskel for mye lyd, utover enkel varsling så er bjeffing uønsket (kan fires på). En som har svært lettstelt pels. En gjennombørsting gjevnlig i røyteperiodene og ellers minst mulig pelsstell (kan også fires) , ønsker meg fortrinnsvis en som røyter i dotter ikke enkelthår alla dalmis/labrador/rottis ol. Men dette er også åpent for diskusjon. Hundeaggresjon er også veldig uønsket. Skal ha tispe.

Jeg tenker dalmatiner når jeg leser førsteinnlegget :ahappy:

En langhåret variant da, tenker jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En langhåret variant da, tenker jeg. :)

Hun sier jo hun kan kle på hunden hvis det trengs :) Og det med røytinga er jo minuset men vurderer hun labbe kan man vurdere dalmis også (sånn røytemessig) ;) Golden er nok et safe og fint valg hvis du finner en med god helse Raksha :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min beste venninne har en labrador etter "jakt light"/dual-linjer. Han er rett og slett HELT fantastisk, og det er (i følge henne) både foreldre og søsken også, så det er ikke bare flaks. Han er lettere enn en vanlig labbe, men ikke spjælete. Han elsker tur og trening, men har vent seg til et familieliv med små barn i huset uten problemer i det hele tatt. Han er supergrei med katter, høns, hester, mennesker og andre hunder, og har generelt sett vært uproblematisk siden han kom til verden. Jeg er ikke noe begeistret for retrievere selv, men denne hunden kunne jeg virkelig tenkt meg! Du har liksom alt - en passende størrelse, en hund som funker på stille dager og på tredagers på fjellet, en som er strålende med barn, andre dyr og besøkende, nok motor til å gjøre hva som helst, men med en fantastisk avknapp. Ja, og så god helse da.

Sjefen min har også en sånn, men den har jo da dessverre HD og har lett for våteksem (som mange labber har, ifølge ham, og han har da jobbet med førerhunder så jeg antar han har litt grunnlag for å si det).

Jeg tenkte Collie jeg, da jeg leste startinnlegget. Men ser at det er nevnt og ikke helt superaktuelt.

Ja, det tenkte jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjefen min har også en sånn, men den har jo da dessverre HD og har lett for våteksem (som mange labber har, ifølge ham, og han har da jobbet med førerhunder så jeg antar han har litt grunnlag for å si det).

Da synes jeg han har et skjevt og/eller feilaktig bilde. Våteksem har jeg aldri hørt blitt oppgitt som noe stort problem på Labradoren før nå, og nå har jeg nå bevandret miljøet i 8 år.

Norsk retrieverklubb oppgir selv følgende statistikk. De siste ti årene har 85% av alle røntgede Labradorer (ca 60% av registrerte hunder i NKK er røntget i den tidsperioden) hatt frie hofter, og 91% frie albuer (av ca 44% registrerte hunder i NKK som er røntget i den tidsperioden).

Fra Sverige finner man ikke 10års-statistikk, men fra siste RAS oppgis:

1680 hundar röntgades år 2003, 321 (19,1%) av dessa hade höftledsfel. 209 hundar hade grad C, 95 hade grad D och 17 st hade grad E.

Fra Agria sverige:

Vilken är den vanligaste orsaken till att vi avlivar labradorer?

Här är statistiken för utbetalning av livförsäkring sorterad efter högst frekvens, för att kunna se vilken som är den vanligaste avlivningsorsaken. Listan nedan visar de 10 diagnoser som har högst frekvens.

1. Trafikskada 17,7 / 10000 i rasen

2. Höftledsfel 17,5 / 10000 i rasen

3. Kronisk deformerande artros i armbågsled 16,2 / 10000 i rasen

4. Pyometra 8,8 / 10000 i rasen

4. Tumör i juver 8,8 / 10000 i rasen

6. Idiopatisk epilepsi 8,6 / 10000 i rasen

7. Furunkulos 8,2 / 10000 i rasen

8. Malignt lymfom (cancer i mjälten) 8,2 / 10000 i rasen

9. Symtom på sjukdom u fastställd orsak, lever 7,6 / 10000 i rasen

10. Lymfosarkom / Malignt lymfom (leukos) 7,2 / 10000 i rasen

Vilka är de vanligaste orsakerna till veterinärvårdsersättning?

Här har man sorterat statistiken för veterinärvård efter högst skadefrekvens, sedan är de diagnoser där labradoren något år har legat högre än övriga raser utplockade. I listan nedan är vissa liknande diagnoser sammanslagna i samråd med veterinär Maud Heijbel, t.ex. har kronisk deformerande artros i armbågsled och osteokondros i radius/ulna sammanförts till armbågsledsdysplasi.

1. Hälta UNS (utan närmare specifikation)

2. Neoplastiska förändringar i hud och underhud (tumörer)

3. Pyometra

4. Inflammation ytteröra

5. Klåda och våteksem

6. Mag-/tarminfl, Kräkning och diarré

7. Klobrott / Klokapselbrott

8. Korsbandsskada

9. Symtom på trötthet

10. Tandfraktur

11. Furunkulos

12. Epilepsi

13. Armbågsledsdysplasi

14. Lipom, hud underhud (fettsvulst)

15. Kejsarsnitt

16. Blodöra

17. Rävskabb (Sarcoptes)

18. Höftledsdysplasi

19. Akut dermatit av okänt ursprung (dermatit = hudinflammation)

20. Symtom på infektionssjukdom

21. Akut cystit (urinvägsinfl.)

22. Nybildningar i ögonlock

23. Akut endometrit / metrit (livmoderinfl. – innersta slemhinnan)

24. Lumbosacral instabilitet (L7-S1 syndromet)

25. Rotspetsabscess (tandrot m varböld)

26. Ormbett

27. Symtom på generell smärta

28. Hypotyreos (underfunktion sköldkörteln)

29. Abscess i hud och underhud (varböld)

30. Symtom från rörelse apparaten

Som sådan har svensk retrieverklubb også følgende info:

post-5668-0-10713600-1411767241_thumb.pn

Men man ser at livmorsinfeksjoner, øreinfeksjoner og allergi har større utbredning enn våteksem. Ser man i perspektiv av andre hunderaser har ikke Labradoren et like stort HD-problem som f.eks Golden Retrieveren har - der er oddsen større.

Meget interessant skriv, sånn forøvrig. Hilsen nerd.no http://www.labradorklubben.se/avel/RASklart05.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmis er ikke helt det jeg ser etter, vil ha noe som er hakket mer førerorientert enn det jeg har erfart at dalmisene er, samt at man får vel ikke så mye gratis på dem med hverdagslydighet? Og pelsen da, grøss - hvite stikkhår over alt. :o Dalmisene er definitivt finest på bilder og hos andre. Casper :wub:

Collie er ikke uaktuel, men jeg er litt usikker på den av diverse grunner, blant annet faren for å få en veldig miljøsvak en. Vet hvor jeg skal om jeg skal ha collie da. Det er jo fordelen, skal jeg ha golden, welsh, field, labrador ol. så er jeg fullstendig blank og avhengig av tips.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for collie jeg.

Du liker rasen og det er neppe umulig å finne en miljøsterk en.

Eventuelt , hvis du ikke skal stille etc , hva med en voksen hund fra finn.no?

Der er det mange flotte familiehunder og det er neppe umulig å finne en helsesjekket en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at collie er enklere enn golden når det kommer til gemytt og helse? :-) Kan være jeg har vært uheldig men jeg har vell fremdeles til gode å møte en knallgod collie :/ De jeg har møtt har hatt lett for å snappet, bjeffet samt gulvredsel... Unntaket er collien min tante hadde for 10-15 år siden som lignet meget på lassie med moderat pels og et herlig vesen :-) Overtallet av de jeg har observert på utstilling feks har hatt en svakhet i forhold til miljø/underlag... Det er nok ikke umulig å finne en god en men i mitt hode er det safere å satse på golden :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da synes jeg han har et skjevt og/eller feilaktig bilde. Våteksem har jeg aldri hørt blitt oppgitt som noe stort problem på Labradoren før nå, og nå har jeg nå bevandret miljøet i 8 år.

Norsk retrieverklubb oppgir selv følgende statistikk. De siste ti årene har 85% av alle røntgede Labradorer (ca 60% av registrerte hunder i NKK er røntget i den tidsperioden) hatt frie hofter, og 91% frie albuer (av ca 44% registrerte hunder i NKK som er røntget i den tidsperioden).

Fra Sverige finner man ikke 10års-statistikk, men fra siste RAS oppgis:

1680 hundar röntgades år 2003, 321 (19,1%) av dessa hade höftledsfel. 209 hundar hade grad C, 95 hade grad D och 17 st hade grad E.

Fra Agria sverige:

Vilken är den vanligaste orsaken till att vi avlivar labradorer?

Här är statistiken för utbetalning av livförsäkring sorterad efter högst frekvens, för att kunna se vilken som är den vanligaste avlivningsorsaken. Listan nedan visar de 10 diagnoser som har högst frekvens.

1. Trafikskada 17,7 / 10000 i rasen

2. Höftledsfel 17,5 / 10000 i rasen

3. Kronisk deformerande artros i armbågsled 16,2 / 10000 i rasen

4. Pyometra 8,8 / 10000 i rasen

4. Tumör i juver 8,8 / 10000 i rasen

6. Idiopatisk epilepsi 8,6 / 10000 i rasen

7. Furunkulos 8,2 / 10000 i rasen

8. Malignt lymfom (cancer i mjälten) 8,2 / 10000 i rasen

9. Symtom på sjukdom u fastställd orsak, lever 7,6 / 10000 i rasen

10. Lymfosarkom / Malignt lymfom (leukos) 7,2 / 10000 i rasen

Vilka är de vanligaste orsakerna till veterinärvårdsersättning?

Här har man sorterat statistiken för veterinärvård efter högst skadefrekvens, sedan är de diagnoser där labradoren något år har legat högre än övriga raser utplockade. I listan nedan är vissa liknande diagnoser sammanslagna i samråd med veterinär Maud Heijbel, t.ex. har kronisk deformerande artros i armbågsled och osteokondros i radius/ulna sammanförts till armbågsledsdysplasi.

1. Hälta UNS (utan närmare specifikation)

2. Neoplastiska förändringar i hud och underhud (tumörer)

3. Pyometra

4. Inflammation ytteröra

5. Klåda och våteksem

6. Mag-/tarminfl, Kräkning och diarré

7. Klobrott / Klokapselbrott

8. Korsbandsskada

9. Symtom på trötthet

10. Tandfraktur

11. Furunkulos

12. Epilepsi

13. Armbågsledsdysplasi

14. Lipom, hud underhud (fettsvulst)

15. Kejsarsnitt

16. Blodöra

17. Rävskabb (Sarcoptes)

18. Höftledsdysplasi

19. Akut dermatit av okänt ursprung (dermatit = hudinflammation)

20. Symtom på infektionssjukdom

21. Akut cystit (urinvägsinfl.)

22. Nybildningar i ögonlock

23. Akut endometrit / metrit (livmoderinfl. – innersta slemhinnan)

24. Lumbosacral instabilitet (L7-S1 syndromet)

25. Rotspetsabscess (tandrot m varböld)

26. Ormbett

27. Symtom på generell smärta

28. Hypotyreos (underfunktion sköldkörteln)

29. Abscess i hud och underhud (varböld)

30. Symtom från rörelse apparaten

Som sådan har svensk retrieverklubb også følgende info:

attachicon.gifSkjermbilde 2014-09-26 kl. 23.33.28.png

Men man ser at livmorsinfeksjoner, øreinfeksjoner og allergi har større utbredning enn våteksem. Ser man i perspektiv av andre hunderaser har ikke Labradoren et like stort HD-problem som f.eks Golden Retrieveren har - der er oddsen større.

Meget interessant skriv, sånn forøvrig. Hilsen nerd.no http://www.labradorklubben.se/avel/RASklart05.pdf

Ja man har selvsagt ikke noe grunnlag for å uttale seg om sånt når man har jobbet mange år på førerhundskolen og sett utallige kull, my bad. :sleep: Jeg ser også mange, mange familiehunder (vi driver hundepensjonat og jeg er hundefrisør der og vasker alt som skal hjem pluss eksterne) av retrieverrasene, og det ER unektelig en god del våteksem, hvor mye som blir plukket opp av sånne statistikker avhenger jo av om folk drar til vet. med det eller ei, og det gjør de færreste. Normale folk pleier ofte ikke å oppdage det engang. Ser mye våteksem på både labber og golden. Litt på schäfer, og noen collies (utstelte sådan), men langt mindre utbredt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...