Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Ville dere latt avkommet synge i kristent barnekor selv om dere var veldig ikke-troende selv? Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene :)

Jeg tenkte ikke så mye over det før vi møtte opp første gang, men oppdaget ganske snart at "barnekor på menighetshuset" betyr at det er i regi av kirken :P Greit nok, jeg har gått på ten-sing selv, og sang bare helt greie, ikke utpregete kristne sanger (bortsett fra Down by The Riverside, som alle kan synge). Sangene disse 7-åringene skal synge er av en helt annen kaliber, mer av typen utrolig banale lovprisning-sanger. Som om ikke dette var nok så har de en liten historie-pause hvor det fortelles kjente bibelhistorier a la der Jesus leger en blind mann ol.

Det verste for meg er kvaliteten på sangene .. jeg synes sånne banale, gladkristne sanger er fryktelig, men det har jo en viss underholdningsverdi når verdens søteste og lykkeligste 7-åring sitter i senga om morgenen og synger gladkristne sanger, eller når hun forteller at vi har Jesus i hjertet .. "JO, du også pappa!" :D

Faren, derimot, har mest lyst til å avslutte hele kristen-korkarrieren hennes nesten før den har begynt pga propagandadelen. Jeg er kanskje ikke så bekymret for den delen (at hun skal bli hjernevasket).. det finnes verre ting å bli utsatt for, så lenge de ikke tar opp betente temaer som homofili, abort, mm., og det tviler jeg på at de kommer til med en gjeng med 7-åringer :ahappy:

Argumenter for å la henne fortsette: hun liker å synge, går sammen med ei i klassen som hun liker godt, og hun trives generelt veldig bra etter to ganger.

Ja.. for å avslutte brått og uelegant ... noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror

Det er en del andre alternativer også, tror jeg

Ville definitivt ha vært mer bekymret for prestene enn innholdet i sangtekstene, et liv i sølibat er ikke et godt liv.

Uansett sunt å trimme sangmusklene sine, enten det er til Mayhem eller Petter Dass.

Gifte prester lever ikke i sølibat..? Mener du at ugifte prester utgjør en fare for barn, mer enn andre ugifte? p

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville dere latt avkommet synge i kristent barnekor selv om dere var veldig ikke-troende selv? Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene :)

Jeg tenkte ikke så mye over det før vi møtte opp første gang, men oppdaget ganske snart at "barnekor på menighetshuset" betyr at det er i regi av kirken :P Greit nok, jeg har gått på ten-sing selv, og sang bare helt greie, ikke utpregete kristne sanger (bortsett fra Down by The Riverside, som alle kan synge). Sangene disse 7-åringene skal synge er av en helt annen kaliber, mer av typen utrolig banale lovprisning-sanger. Som om ikke dette var nok så har de en liten historie-pause hvor det fortelles kjente bibelhistorier a la der Jesus leger en blind mann ol.

Det verste for meg er kvaliteten på sangene .. jeg synes sånne banale, gladkristne sanger er fryktelig, men det har jo en viss underholdningsverdi når verdens søteste og lykkeligste 7-åring sitter i senga om morgenen og synger gladkristne sanger, eller når hun forteller at vi har Jesus i hjertet .. "JO, du også pappa!" :D

Faren, derimot, har mest lyst til å avslutte hele kristen-korkarrieren hennes nesten før den har begynt pga propagandadelen. Jeg er kanskje ikke så bekymret for den delen (at hun skal bli hjernevasket).. det finnes verre ting å bli utsatt for, så lenge de ikke tar opp betente temaer som homofili, abort, mm., og det tviler jeg på at de kommer til med en gjeng med 7-åringer :ahappy:

Argumenter for å la henne fortsette: hun liker å synge, går sammen med ei i klassen som hun liker godt, og hun trives generelt veldig bra etter to ganger.

Ja.. for å avslutte brått og uelegant ... noen tanker?

Tror jeg ville sjekket om det finnes andre barnekor i nærheten som de to venninnene kan begynne i jeg. Det er noe med å påføre unger livssynsdilemmaer som de ikke skulle behøve å streve med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gifte prester lever ikke i sølibat..? Mener du at ugifte prester utgjør en fare for barn, mer enn andre ugifte? p

Tenker selvfølgelig på de som ikke får seg noe, men dette ble altså sagt med en liten dose humor.

Uavhengig av hva barn gjør så er evnen til å tenke selvstendig og kritisk den største gaven de kan få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i akkurat den situasjonen, bare at jeg var barnet (en gang for mange år siden).

Lita bygd, og ikke så veldig mange andre aktiviteter tilgjengelig.

Jeg syns det var kjempegøy, men husker flere samtaler med foreldre (spesielt pappa) rundt det å tenke over ting selv, at ikke alt man hører er sant, forskjellen mellom tro og vitenskap osv...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil barnet? Man har som kjent ingen regler mot å gjøre religiøse ting i kraft av å være ateist - problemet her blir dermed barnets påvirkning.

Jeg er enig med Pippin&Smyra - i utgangspunktet ville jeg lett etter andre barnekor. Dersom dette ikke finnes, og datteren vil synge, hadde jeg latt henne synge i det kristne koret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livssynsdilemmaer?

Jeg forstår ikke hvorfor barn skal skånes for alt - bortsett fra massekonsum, konstant påvirkning fra tv, media og sosiale media, den rette vei (dvs foreldrenes vei), politiske standpunkt. Ateisme er også en form for nyreligion.

De fleste kirkesamfunn er nokså normale; det handler om sosiale sammenkomster av mennesker som har noe til felles, ikke rent ulikt hva som skjer på hundeutstillinger eller på en healingkonferanse. Jeg ville vært skeptisk om det var Jehovas vitner eller andre aggressive trossamfunn som ville inn i et ungt barnesinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville sjekket om det finnes andre barnekor i nærheten som de to venninnene kan begynne i jeg. Det er noe med å påføre unger livssynsdilemmaer som de ikke skulle behøve å streve med.

På en måte er jeg enig.

Men så begynte jeg å tenke litt på min egen barndom. Mamma og pappa (spesielt han kanskje) har aldri vært særlig religiøse, men hver sommer var jeg og @Vimsy på besøk hos vår kjære mormor som var sterkt religiøs. Vi leste Bibelen og ba sammen med mormor. Jeg tok ikke noe skade av det, ikke søster'n heller tror jeg. Jeg lærte tidlig at man skal ha respekt for andre sitt livssyn, og det er jo bare bra. Og opplevde vel aldri at det var noe å streve med, det bare var sånn :)

Greit at jeg kanskje var bittelitt oppgitt over min mormor når jeg var i tenårene, men jeg respekterte henne like fullt :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tenkt så nøye over det. Jeg gikk faktisk på søndagsskole, ikke i regi av kirken men som en aktivitet i nabolaget hos en eller annen dame. Alle barna var der og vi lærte mye om mye rart. Jeg finnes ikke kristen den dag i dag, og har aldri vært det. Jeg kan virkelig ikke se at det skal gjøre noen skade?

En ting er jehovas vitner eller visjon norge, men menighetskor tror jeg er harmløst altså :P Kanskje lærer hun mange gode verdier?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen.

Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda.

Vi har allerede hatt samtalen om at folk tror forskjellig flere ganger og for meg er det viktig at han skal vite nok og være selvstendig nok til å velge helt selv uavhengig av både min og kirkens påvirkning.

Kort forklart : har min sønn et behov for å bli religiøs på en eller annen måte så er det hans sak, ikke min..

så lenge han ikke blir fundamentalist i den ene eller andre retningen og har den grunnleggende respekten jeg prøver å formidle ovenfor alle mennesker uavhengig av religion, legning etc , så bryr jeg meg overhodet ikke.

Religion er en privatsak, også for barn tenker jeg :)

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på en hel haug aktiviteter i regi av kristne organisasjoner opp gjennom barndommen. Rideleirer, søndagsklubber, kor, speider osv. Det har ikke gjort meg mer kristen eller gitt meg traumer på noe som helst vis :P

Valgte forøvrig å døpe begge barna, kun ut ifra tradisjon. Skal ærlig innrømme at jeg slet litt med samvittigheten under samtalen med presten, følte meg litt hyklersk.. Jeg gikk også på babysang på menighetshuset med barna. Hadde jeg hatt et ikke-religiøst tilbud hadde jeg nok valgt det, men ellers synes jeg det bare var et koselig tilbud :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange kommentarer som går på å la barnet bestemme selv, at tro er et personlig valg og at kristendom ikke er skadelig så lenge det "bare" er statskirken. Dette er jeg enig i, men vi må ikke glemme at det er en 7-åring det er snakk om. Vi kan ikke forvente at hun vet hva som er best for seg, og det er mitt og farens ansvar å beskytte henne og holde igjen når vi mener noe ikke er bra for henne og hun er for ung til å avgjøre det selv.

Og så er spørsmålet om vi har grunn til å beskytte/holde igjen her, og det synes jeg jo egentlig ikke da, selv om faren ikke er helt enig med meg og det knyter seg i oss begge når historiene om Jesus kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt hun gå der :)

Jeg har gått i kirkekor før jeg fikk muligheten til å synge i skolekoret og finnes ikke religiøs den dag i dag, og husker heller ingenting av det vi ble fortalt der. Husker bare at jeg syntes det var veldig stas å få synge i det hele tatt :)

Mitt tantebarn går også i kirkekor nå i påvente av å bli gammel nok for skolekoret og ja det blir veldig mye "gudesanger" som hun kaller det, men hun er på ingen måte blitt noen superkristen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange kommentarer som går på å la barnet bestemme selv, at tro er et personlig valg og at kristendom ikke er skadelig så lenge det "bare" er statskirken. Dette er jeg enig i, men vi må ikke glemme at det er en 7-åring det er snakk om. Vi kan ikke forvente at hun vet hva som er best for seg, og det er mitt og farens ansvar å beskytte henne og holde igjen når vi mener noe ikke er bra for henne og hun er for ung til å avgjøre det selv.

Og så er spørsmålet om vi har grunn til å beskytte/holde igjen her, og det synes jeg jo egentlig ikke da, selv om faren ikke er helt enig med meg og det knyter seg i oss begge når historiene om Jesus kommer.

Gjør det så mye da at hun ikke vet hva som er best for seg selv så lenge hun trives?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis barnet selv ønsker å være med, og synes det er greit, så hadde jeg latt henne være med.

Personlig "sleit" jeg veldig med KRL-faget på barneskolen, da vi hadde en meget religiøs lærer som prakket på oss kristendommen, og i tillegg ble vi tvunget med i kirka. Jeg har aldri vært religiøs, og husker ennå hvor fælt det var å bli påtvunget religiøst viss-vass, uten mulighet til å slippe unna. Jeg tror de har droppet den forkynningsbiten nå, hvis ikke skal i alle fall mine evt. unger få fritak fra det, for det var et skrekkens eksempel på en lærer som brukte sin religiøse overbevisning til å "overkjøre" elevene. Kristendommen var den hele og fulle sannhet, mens de andre religionene var mer som "historier".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesielt at voksne mennesker er så intolerante at de ikke ønsker at barn skal få oppleve samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering. Tror mange her på hundesonen hadde hatt godt av å oppleve hva kirken faktisk ER i dag, og ikke bare TRO en masse om den. For oss som er innom en og annen gudstjeneste, vi har både sett og opplevd moderniseringen av kirken.

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it
But you're a good girl
The way you grab me
Must wanna get nasty

Som Bølla sier, så lenge det ikke er hyperaggressive trossamfunn så er ikke et vanlig kirkesamfunn noe å "FRYKTE" i dagens samfunn. Den eneste frykten er den man skaper selv pga intoleranse og negative holdninger mot andres tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it

But you're a good girl

The way you grab me

Must wanna get nasty

Det er en del andre alternativer også, tror jeg :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...