Gå til innhold
Hundesonen.no

Din rase anno 1915


Recommended Posts

Skrevet

10014659_10200988230747875_747479146_n.j

Litt forskjell er det jo :o Argoss født i 1982, den første amerikanske og internasjonale utstillingsch. Sølvmedalje på ulv i Russland.

Så har vi en fra en av de mest populære kennelene nå om dagen:

10552604_10204444051410402_7136900535230

  • Like 2
  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne vært dagens borzoi. 2014 i farger 1915 sort/hvitt

Første golden retrieveren som ble champion. Født 1912, så noe senere:

Just sayin'

Posted Images

Skrevet

Det er ganske store forskjeller på den og dagens rase da. Spesielt i hvor vinkla de er. Helt uavhengig av oppstilling er det mye vinkler på dagens (og litt vel lite på den gamle). Du får ikke den gamle varianten til å stå sånn som rasen står på utstilling, uansett hvordan du stiller den. Ganske stor forskjell i pelsmengde og lengre bein på den gamle og dagens også.

Men samme forskjell i vinkling finnes også innad i rasen nå. Selv om en gammel hund så slik ut, betyr det ikke at alle de gamle hundene så slik ut, osv.

  • Like 1
Skrevet

Men altså ett bilde av en hund ved ett viss årstall er jo ikke representativt for en hel generasjon/10-år av typer?

Det har iallefall aldri bare fantes EN type AK, eller andre raser jeg har av interesse.

Skrevet

Men altså ett bilde av en hund ved ett viss årstall er jo ikke representativt for en hel generasjon/10-år av typer?

Det har iallefall aldri bare fantes EN type AK, eller andre raser jeg har av interesse.

Et veldig vesentlig poeng ;)

Skrevet

Synes ikke rasen har forandret seg voldsomt egentlig. Ikke når man ser på dette bildet iallefall.

post-3921-0-49386000-1411076074.jpg

Her er en fra 1891... :lol:

Det var variasjoner da, akkurat slik det er nå. Men idealet er vel stort sett det samme, så sånn sett har den jo ikke forandret set stort, så det første bildet illustrerer vel ganske greit. Helhetlig vil jeg si rasen er forbedret :)

1898_Dalmatian.jpg

Bert+Miller+1914.jpg

1914


ac5f78847d0f9e2e29cca2f128065f35.jpeg?it
vet ikke når denne er fra, antar tidlig 1900-tall, i likhet med den første ingen dårlig dalmatiner (i mine øyne). Selv om den står noe krøkete på bildet :)


to av mine favoritter når det gjelder dagens hunder. Begge er norske.

hocusstockholm.jpg

SSnapShotYearBook.jpg

Skrevet

En "perfekt" kvadratisk hund er nok noe som har kommet med utstillingsjaget, labradoren var på begynnelsen av 1900-tallet en særdeles god brukshund (sammenlignet med tilstanden i dag) og så vidt jeg har sett var samtlige hunder langbente og rektangulære i utformingen. Så hvorfor dette har sneket seg inn (på flere raser) er meg en gåte hvis man skal bruke funksjonalitet som årsak.

Skrevet

Irsk setter 1915:

Irish_Setter_from_1915.JPG

Nå:

oscarr1-1.jpg

:heart:

Irsksetteren har ikke forandret seg stort slik vi kjenner den i Norge, men det finnes jo utskudd i andre land:

freakshow_zps377791a1.jpg

Irsk rød og hvit setter 1920:

Lord.jpg

Nå om dagen:

IrishRedWhiteSetterHondenHuug1_zpse6702e'

P1030396e.jpg

IMG_9898hund.jpg

:heart:

  • Like 2
Skrevet

Rhodesian Ridgeback

Noen bilder funnet via Google fra tidlig 1900-tall.

Ridgebacken er jo en veldig konstruert rase satt sammen fra tidlig 1900-tall, hvor de blandet inn forskjellige raser (feks mynder, mastiff..) for å få inn alle egenskapene de ville. Kan lese mer her for de som er intr. http://www.lady-ridgeback.sk/historyengla.htm

En gang kunne jeg alle detaljer, må friske opp litt tror jeg.. RR har en interessant rasehistorie i hvert fall :)

post-13169-0-84456800-1411123623.jpg

Ca 1926?

post-13169-0-33622300-1411123559.jpg

Ca 1935

Bilder lånt fra http://www.lady-ridgeback.sk/historyengla.htm

Eks på RR fra Google (www.destaridgebacks.com)

post-13169-0-66281700-1411123800_thumb.j

I Norge i hvert fall er vel "problemet" at de fleste RR er større og tyngre enn standarden. De skal ikke være for mastiffpreget, og selv om de er kraftige hunder skal de være utholdende.

Skrevet

Hverken amstaff eller amerikansk bulldog eksisterte på den tiden.

Men amerikansk pit bull terrier er eneste opphavet til amstaffen og en av de rasene jeg holder aller mest kjær. Så da får det bli den. :)

Charlie Lloyd's Pilot var en av de første importene fra England og var med på å danne grunnlaget for rasen. Født 1878.

Lloyd_Pilot.jpg

Colby's Pincher født i 1896 har hatt stor innvirkning på rasen.

5650.jpg

Colby's Jerry født rundt århundreskiftet

colbyjerry.jpg

Leeming's Butte

15099728237_3b7302feab_o.png

  • Like 2
Skrevet

10557298_10154657828710341_2854928580181

Finsk lapphund eksisterte ikke da, men troor dette er lapphunden som er forgjengeren til lapsk vallhund, finsk lapphund og til dels svensk lapphund. Heftigere pelset enn mange i dag faktisk :P Interessant at det står at noen ble kupert, det har jeg ikke hørt om før, men har lagt det ut i ene rasegruppa, se om noen vet noe mer.

Bildet under er visstnok fra 1936, altså litt seinere, men selv om finsk lapphund ikke fantes som egen rase på den tida er det ikke store forskjellen til dagens finske lapphunder.

Sami_family_Finland_1936.jpg

Ørekupering gjøres den dag i dag av mange samer. Det gjelder da "reinhund", det som er igjen av lapphund som ikke er tatt inn i raseavl, og som av samer regnes som den "ordentlige" reinhunden, med gode instinkter intakte :) det gjøres for å unngå ører som henger delvis, da de tror at hundene hører dårligere da. Det er bare spissen som skjæres av, når valpene er noen dager gamle. Har bilder av slike hunder, men de vil jeg ikke poste hit ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

...... og alt jeg ser når jeg ser på den amerikanske irske er en forbanna snasen og velbygget hund. Klipp av vedhengene og den vil fortsatt være en dritlekker hund.

Skrevet

... og alt jeg ser når jeg ser på den amerikanske irske er en forbanna snasen og velbygget hund. Klipp av vedhengene og den vil fortsatt være en dritlekker hund.

Feilvinklet. Den tåler ikke lang tid i marka i ulendt jaktterreng før den får slitasjeskader.

Skrevet

Feilvinklet. Den tåler ikke lang tid i marka i ulendt jaktterreng før den får slitasjeskader.

Hvordan feilvinklet da? Jeg er nysgjerrig jeg.

Skrevet

... og alt jeg ser når jeg ser på den amerikanske irske er en forbanna snasen og velbygget hund. Klipp av vedhengene og den vil fortsatt være en dritlekker hund.

Jeg ser en hund med schäfertendenser når det gjelder vinklene, jeg. Mye vil ha mer.

At min egen ikke er perfekt sier jeg ikke noe på. :aww::P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...