Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor importere ørekupert hund?


tmp
 Share

Recommended Posts

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort. Det bare var sånn. Heldigvis har det i flere og flere land blitt forbud mot ørekupering, og vi

Det som et påfallende er hvor kraftig folk tar avstand fra ørekupering gjort av estetiske årsaker. Mens avl gjort av estetiske årsaker (der hundene gjerne lider hele livet grunnet sitt utseende) er fu

Nei, det er vel akkurat det man mener man ikke skal få lov til. Det er jo egentlig ikke så rart at man stiller spørsmålstegn ved å drive plastisk kirurgi på individer som ikke kan gi sitt samtykke. E

Samboeren har importert og kommer til å importere kuperte valper. Først og fremst fordi han synes de er penere med kuperte ører. Jeg er uenig, men det er hans hunder, hans valg og hans meninger. Man liker forskjellige ting og har forskjellige syn på hva som er greit eller ikke. Trøster med meg at oppdretteren er seriøs og at det gjøres ordentlig med rikelig med smertestillende i etterkant.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke orket å lese gjennom alle svar (så beklager om jeg skriver det samme som en haug andre) men er ikke doberman en av de rasene med kortest levealder og som sliter MYE med sykdom? Jeg skjønner godt at noen velger å ta inn nytt blod om det er slik at de velger friske linjer om enn ørekuppert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke orket å lese gjennom alle svar (så beklager om jeg skriver det samme som en haug andre) men er ikke doberman en av de rasene med kortest levealder og som sliter MYE med sykdom? Jeg skjønner godt at noen velger å ta inn nytt blod om det er slik at de velger friske linjer om enn ørekuppert?

Gjennomsnittsalder på dobermann varierer men stort sett sier man 8- 10 år. De som ser nord for 12 er vel heller unntakene enn regelen. Er det så mye kortere enn f.eks Grand Danios? Noen som kan svare her?

En av tingene som trekker ned gjennomsnitts alder er rett og slett avliving på særdeles tynt grunnlag. En horomonbefengt fjortis hannhund er ikke det letteste å hanskes med, og desverre går denne erfaringen kun utover hunden i siste ende.

Jeg tror at om vi begynner å gå i oss selv og ramse opp sykdommer på raser, så er dobermann langt langt fra den som er mest rammet.

Hovedproblemet er at de to ting som dobermann i særdeleshet sliter med, er såpass grav alvorlig og det gjelder en stor andel av populasjonen.

Det er ingen friske linjer - importer er ikke sunnere enn hjemme avlet - skal man utavle for å komme ned i en innavlsprosent på la oss si under 2% så kan man f.eks se mot USA til sin europeiske dobermann. Men så har man plutselig andre ting å tenke på da det er 2 forskjellige standarder.

Jeg kan debattere om dette i timer, timer, timer og atter timer - men jeg skal ikke drepe dere av kjedsomhet med avl av dobermann...lol

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennomsnittsalder på dobermann varierer men stort sett sier man 8- 10 år. De som ser nord for 12 er vel heller unntakene enn regelen. Er det så mye kortere enn f.eks Grand Danios? Noen som kan svare her?

Det blir vanskelig å svare på, når hverken den svenske eller den norske RAS har tatt levealder/dødsårsak med i undersøkelsene sine... For meg tyder det på at levealderen er mye lavere enn man tør å si høyt! For GD i Norge er snittalderen 5 år 7 mndr, uansett dødsårsak og valpen må ha fyllt 12 uker for å telle med. I Sverige 6,2 og Finland 6,8. Danmark har ikke nye tall, de holder på med undersøkelse nå, men tallet fra 98 er 6,2.

Hovedårsak til dødsfall er alder (over 7 år) og magedreining(40-60% pr år), deretter mentalitetsproblemer (10%), bevegelsesproblemer i bakpart (10%) og mistenkt DCM (altfor få obduseres). I 2013/14 har vi hatt en oppblomstring av magedreining og veldig mange dødsfall pga dette, noe jeg tror vil trekke snittallet ennå lenger ned til neste evaluering av RAS. Men vi har iallefall kalde, harde fakta å jobbe med, ikke bare *snakkis på folkemunne*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupering av hale synes jeg ikke noe om, kupering av ører synes jeg ikke er like ille. Men jeg skjønner veldig godt at folk ikke liker noen av delene.

Hvorfor importerer man hund med kuperte ører?

I noen land er det helt normalt å kupere visse raser. I Spania er feks 95% av alle presaene kupert, og de blir som regel kupert ved 3 mnd alder. Så skal man importere en presa derfra, så er jo sjansen veldig stor for at man får en kupert hund (med mindre man vet tidlig hvilken valp man skal ha, og spør om oppdretter kan la vær å kupere den valpen.) Mest sannsynlig kommer jeg til å ende opp med kupert valp selv om noen år.

Men det er ikke alltid bare negative sider ved kupering av ører. Min hund med store hengeører har slitt mye med øreinfeksjon helt siden han var liten. Han får alltid masse dritt i ørene på kort tid, og jeg må følge med på de så de ikke blir for ille. Sist gang han fikk skikkelig betennelse i ørene, så tenkte jeg søren eller, jeg prøver å teipe opp ørene så de får luft, så ser jeg om det blir bedre av seg selv. Jeg tok teip rundt hele hue på bikkja så ørene ble dratt oppover langs hodet, haha :D etter 4-5 dager var ørene helt fine, renere enn de noen gang har vært!

Kupering av ører er ikke med på å ødelegge språket til hunden (men mindre man tar nesten alt, men det er vel ikke helt normalt..)

Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre kupering, jeg skjønner som sagt godt at folk ikke synes noe om det.

Jeg har bodd sammen med en kupert hund før, og jeg merka absolutt ingen ting til at hun hadde vondt ved/på ørene, ang fatomsmerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupering av hale synes jeg ikke noe om, kupering av ører synes jeg ikke er like ille. Men jeg skjønner veldig godt at folk ikke liker noen av delene.

Hvorfor importerer man hund med kuperte ører?

I noen land er det helt normalt å kupere visse raser. I Spania er feks 95% av alle presaene kupert, og de blir som regel kupert ved 3 mnd alder. Så skal man importere en presa derfra, så er jo sjansen veldig stor for at man får en kupert hund (med mindre man vet tidlig hvilken valp man skal ha, og spør om oppdretter kan la vær å kupere den valpen.) Mest sannsynlig kommer jeg til å ende opp med kupert valp selv om noen år.

Men det er ikke alltid bare negative sider ved kupering av ører. Min hund med store hengeører har slitt mye med øreinfeksjon helt siden han var liten. Han får alltid masse dritt i ørene på kort tid, og jeg må følge med på de så de ikke blir for ille. Sist gang han fikk skikkelig betennelse i ørene, så tenkte jeg søren eller, jeg prøver å teipe opp ørene så de får luft, så ser jeg om det blir bedre av seg selv. Jeg tok teip rundt hele hue på bikkja så ørene ble dratt oppover langs hodet, haha :D etter 4-5 dager var ørene helt fine, renere enn de noen gang har vært!

Kupering av ører er ikke med på å ødelegge språket til hunden (men mindre man tar nesten alt, men det er vel ikke helt normalt..)

Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre kupering, jeg skjønner som sagt godt at folk ikke synes noe om det.

Jeg har bodd sammen med en kupert hund før, og jeg merka absolutt ingen ting til at hun hadde vondt ved/på ørene, ang fatomsmerter.

Men hvordan kan du synes at halekupering er verre enn ørekupering? Halen tas når de er 2-3 døgn gamle. Det klippes mellom to halevirvler og de blør nesten ikke. Ørekupering foretas når de er nærmere 3 mnd gammel og store deler av øret skjæres vekk. Og ikke er det over etterpå. Da må man tulle og balle med papp, metallavstivere, teip og alr mulig rart. Og mange lever med disse stengene i øra hele livet fordi ørene likevel ikke står som de skal.

Jeg er glad for at ingen av delene gjøres lengre i mange land selv om jeg også syns enkelte raser er penere kupert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupering av hale synes jeg ikke noe om, kupering av ører synes jeg ikke er like ille. Men jeg skjønner veldig godt at folk ikke liker noen av delene.

Hvorfor importerer man hund med kuperte ører?

I noen land er det helt normalt å kupere visse raser. I Spania er feks 95% av alle presaene kupert, og de blir som regel kupert ved 3 mnd alder.skal man importere en presa derfra, så er jo sjansen veldig stor for at man får en kupert hund (med mindre man vet tidlig hvilken valp man skal ha, og spør om oppdretter kan la vær å kupere den valpen.) Mest sannsynlig kommer jeg til å ende opp med kupert valp selv om noen år.

Den skjønte jeg ikke. Om du kjøper en valp her oppe så får du valpen når den er 8 uker. Da blir den plukket ut i forkant av dette. Hvorfor kan man ikke da plukke ut valpen i Spania innen den er kupert når man har 4 uker ekstra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan kan du synes at halekupering er verre enn ørekupering? Halen tas når de er 2-3 døgn gamle. Det klippes mellom to halevirvler og de blør nesten ikke. Ørekupering foretas når de er nærmere 3 mnd gammel og store deler av øret skjæres vekk. Og ikke er det over etterpå. Da må man tulle og balle med papp, metallavstivere, teip og alr mulig rart. Og mange lever med disse stengene i øra hele livet fordi ørene likevel ikke står som de skal.

Jeg er glad for at ingen av delene gjøres lengre i mange land selv om jeg også syns enkelte raser er penere kupert.

På min rase så kuperes ørene såpass små at man ikke trenger å tulle med teip osv for å få ørene til å stå i ettertid. På dobermann blir det jo sånn sett noe helt annet, for der er jo de kuperte ørene mye større.

Kuperer man halen så tror jeg at hunden mister mye mer språk enn ved å ta ørene, og halen er jo en forlengelse av ryggraden, med bein. Ørene er "bare" brusk. Mer blod er ikke det samme som mer smerte.

Om kupering blir gjort ved to døgn eller tre mnd tror jeg ikke har så mye å si, føler nyfødte valper mindre smerte?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skjønte jeg ikke. Om du kjøper en valp her oppe så får du valpen når den er 8 uker. Da blir den plukket ut i forkant av dette. Hvorfor kan man ikke da plukke ut valpen i Spania innen den er kupert når man har 4 uker ekstra?

Jeg har aldri importer fra Spania, men trodde det var vanlig når valpen var over 3 mnd. De jeg kjenner har iallefall ikke importert valper som har vært yngre, men det kan jo være tilfeldig, jeg har ikke så peil på det er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri importer fra Spania, men trodde det var vanlig når valpen var over 3 mnd. De jeg kjenner har iallefall ikke importert valper som har vært yngre, men det kan jo være tilfeldig, jeg har ikke så peil på det er :)

Rabies skal jo ikke gis før de er 12 uker mener jeg, og så er det 21 dager etter det før den kan hentes inn. Uansett rekker man jo å plukke valpen sin før de klipper ørene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang fantomsmerter...

Jeg har lært at det kommer av at nervecellen er kappet. Nervecellen starter i ryggraden, og går ut i lemmene, og når nervesignalet sendes fra ryggraden og ut mot halen/armen/etc, og ikke når fram, så sendes det en beskjed tilbake om at "her er et problem, ingen klarer å motta det signalet som ble sendt, så nå får du vondt slik at du får fikset problemet ditt". Hvordan kan dette skje på naturlig fødte stumphaler? Et komplett dyr har jo alle celler intakte, de blir vel ikke født med kupperte nerveceller? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantomsmerter sitter mellom ørene på mennesker. Om et dyr kjenner ubehag/smerte etter operasjon, amputering eller kupering, så er det ikke fantomsmerter, men et ubehag som er der, og man kan se om man kan gjøre noe med.

Siden mye i denne tråden mye baserer seg på én hund eller én opplevelse for å bli "fakta", så kan jeg komme med en ny "fakta" til dere, basert på mine to hunder (med andre ord like vitenskapelig testet som shampo...)

Jeg har to hunder, halvbrødre. Den ene har ståører, den andre har hengeører (var for lat til å tape lenge nok). Begge har hatt ørebetennelse ;)

Så lenge hundene sederes under kuperingen, og får smertestillende de neste 7-14 dagene hvor sårkanten gror, så er det krisemaximering å kalle det for å kappe av kroppsdeler.

De som går med kløende tape i to måneder vil jeg tro opplever mer ubehag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantomsmerter sitter mellom ørene på mennesker. Om et dyr kjenner ubehag/smerte etter operasjon, amputering eller kupering, så er det ikke fantomsmerter, men et ubehag som er der, og man kan se om man kan gjøre noe med.

Og dette har du fra en vitenskapelig kilde? Fantomsmerter er et reelt fenom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hundene sederes under kuperingen, og får smertestillende de neste 7-14 dagene hvor sårkanten gror, så er det krisemaximering å kalle det for å kappe av kroppsdeler.

Nei, men herregud da. Krisemaksimering og språklig virkemiddel er ikke det samme.

Kupering er å skjære av kroppsdeler, det er å kappe dem av, det er å kirurgisk fjerne dem, det er å klippe dem av, det er plastisk kirurgi på hunder, det er amputasjon, det er mange ting som hverken er feil eller krisemaksimerende.

Om jeg hadde sagt at siden jeg vet om tilfeller i USA hvor pit buller har blitt kupert på bakrommet med rusten saks og uten bedøvelse, så må vi forby all innførsel av kuperte hunder med mindre vi med sikkerhet kan si akkurat hvordan kuperingen ble gjennomført, så hadde det vært krisemaksimering.

Men til og med bokmålsordboka definerer kupering som å "klippe av", det er virkelig ikke så forbaska ladet at ordvalget er relevant i denne diskusjonen.

Uansett, det handler ikke bare om hvor mye smerte individet opplever, det handler om noe mer prinsippielt. Iallfall for meg. Det handler om at vi skal ha nok respekt for dyr generelt og om individets egenverdi at vi ikke bruker skalpeller til å forme de inn i det bildet vi ønsker de skal passe inn i. Greit når det foreligger medisinsk årsak, men når det er regelrett plastisk kirurgi grunnlagt i at vi liker det bedre rent estetisk, så bør vi reagere.

Ikke fordi individet nødvendigvis lider pga av det, men fordi det er noe etisk, prinsippielt og langt større bak som vi bør belyse før vi sier det er a-ok og det er bare en hund. Smerter, risiko og pontensielle langvarige konsekvenser er en del av en slik diskusjon, men det står ikke alene. Jeg synes det er viktig å reagere på rituell kupering, ikke nødvendigvis fordi det gjør noe grufullt mot hunden, men fordi det sier noe om oss.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupering.

Og hva er kupering? Jo:

Kupering er å skjære av kroppsdeler, det er å kappe dem av, det er å kirurgisk fjerne dem, det er å klippe dem av, det er plastisk kirurgi på hunder, det er amputasjon,

I bunn og grunn så er kupering unødvendig kosmetisk kirurgi. Det skjer fordi noen synes det er penest om bikkja ser slik og sånn ut - det handler ikke om dyrets beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...