Kunne du ha avlivet hunden din selv?

[Malamuten]

Jeg håper jeg hadde greid det i en evt nødsituasjon, ellers nei. Vet ikke om det er så om å gjøre heller, hverken at jeg selv eller andre skulle feks skutt bikkja. Når man skyter på en hund i fart så har man alltids risikoen for å bomme slik at det ikke blir noen rask å smertefri død, så selv om jeg ser poenget med at hunden dør lykkelig å ikke aner hva som skal skje så foretrekker jeg nok heller en sprøyte. Gjerne i hjemmemiljø/ute på tur etc, ikke på vet kontoret.

[Kaja]

Jeg håper jeg hadde greid det i en evt nødsituasjon, ellers nei. Vet ikke om det er så om å gjøre heller, hverken at jeg selv eller andre skulle feks skutt bikkja. Når man skyter på en hund i fart så har man alltids risikoen for å bomme slik at det ikke blir noen rask å smertefri død, så selv om jeg ser poenget med at hunden dør lykkelig å ikke aner hva som skal skje så foretrekker jeg nok heller en sprøyte. Gjerne i hjemmemiljø/ute på tur etc, ikke på vet kontoret.

Man skyter gjerne når hunden står i stand, eller generelt står rolig (om det ikke er fuglehund)

[raia123]

Om situasjonen hadde krevd det så ja.

[Gjest]

En venninne avlivet hunden sin sånn (eller faren til daværende kjæreste tok med hunden og skjøt den). Personlig er dette uaktuelt for meg og jeg støtter det ikke. Blir det avlivning her, så blir det enten hos veterinær under stille omstendigheter eller hjemme hos oss (eventuelt på hytten om det er mulig).

[patricia]

Absolutt ikke. I et ekstremt nødtilfelle ? Man vet aldri hvordan man vil reagere før man står oppi det, men kan vanskelig forestille meg at jeg skulle klart det.

[julnil]

Nødssituasjon, altså hvor valget mitt hadde vært at hunden min var skadet, døende og led så ja. Men som metode for planlagt avliving, nei. Hverken min egen eller noen andres.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Signerer den

[Kensington Gate]

Om situasjonen krevde det, og uten treffusikkerhet, så er svaret "ja".

Edit: For å snu saken litt på hodet, tror jeg ikke at jeg kunne klart å leve med meg selv om en av hundene mine hadde lidd til døde foran meg uten at jeg foretok meg noe.

[maysofie]

Jeg tror at selv i en nødsitusjon, så hadde jeg hatt store problemer med det, eller fått store problemer i etterkant. Så fælt jeg vet det har vært å dratt til dyrlegen på eget initiativ, så kan jeg ikke tenke hvordan det skulle vært å ha gjort det selv. Jeg er ei sentimental sippekjerring uten like når det kommer til dyr. Utenom en nødsitusjon, aldri i livet om jeg hadde klart.

Jeg kjenner til en som var nødt til å ta sin egen hund da den hadde falt ned et steinete stup. Ingen reaksjon i bakbeina, buken revnet og hunden i forferdelig tilstand. Det eneste han hadde får hånd var en stein og turkniven, spissen mot skallen og et herrens slag med steinen mot enden. Borte. Jeg kan ikke forestille meg det blikket man får fra hunden idet man lader opp.

[Gjest]

Nei, aldri i verden.

[lucy]

Jeg har lyst til å si ja, om det var snakk om at hunden led noe helt forferdelig, men sannheten er mer at jeg ikke vet. Hadde jeg hatt med meg en pistol/et gevær så kanskje. Ellers vet jeg liksom ikke hvordan jeg skulle fått det til.

Samme her. Man vet jo ikke før man står der, men hadde slitt veldig med det, selv i en ekstrem situasjon.

Kom over en overkjørt due en gang, og fikk en kompis til å ta den, men klarte ikke se på eller gjøre det selv :/

[Renate A]

Om situasjonen krevde det, og uten treffusikkerhet, så er svaret "ja".

Edit: For å snu saken litt på hodet, tror jeg ikke at jeg kunne klart å leve med meg selv om en av hundene mine hadde lidd til døde foran meg uten at jeg foretok meg noe.

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten

Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp så hadde jeg nok klart å avlive hun.

Har vært med på å måtte avlive en hest på en tur som vi var på.

Vi var langt ute i skauen og langt fra å få fort nok mulig hjelp, hesten led og den var ikke å redde (to bein knakk, de ene rett av, et digert dypt sår på skinken, fikk det i et fall).

Eieren hadde helt panikk og var i en helt annen verden (samtidig som hun hadde fått to ganske stor sår), så etter å ha pratet med dyrlegen vår så fikk jeg klarsignal til å avlive hesten.

Det var ikke noe gøy og det er noe jeg ønsker jeg ALDRI noen gang må gjøre igjen, men når man står i en nødsituasjon så blir man (i alle fall jeg) ganske klar på hva som må gjøres og da må man bare få det overstått.

Har vært med på mye akutt avliving på øvrevoll, enten med bolt eller sprøyte, det er ikke noe i forhold til å stå på et sted helt alene, med en eier som er helt hysterisk og måtte avlive hesten

Ser det fortsatt for meg og skal innrømme at jeg gjerne skulle vært det foruten, men jeg vet ihvertfall at jeg klarer å tenke klart i sånne situasjoner.

Er glad for at jeg alltid har hatt med meg stor kniv i sekken på lange turer og kommer aldri til å slutte å ha det med meg.

[Stine]

Jeg veit ærlig talt ikke om jeg hadde klart det i en ekstrem situasjon heller, men så er det det med å se på at hunden dør foran deg og da, det er ikke et minne jeg vil ha med meg resten av livet. Nei, vi får da virkelig håpe jeg aldri kommer opp i den situasjonen

[Mud]

Ja.

Jeg vet jeg hadde klart det i akutte situasjoner da jeg har måttet gjøre det før med andre dyrearter jeg har vært knyttet til.

Man tenker ikke på egne følelser men på dyret når man står midt oppi det.

[Guest Jonna]

Ja, om situasjonen krever det og ingen andre er tilgjengelig.

[ida]

Det vet jeg ikke før jeg er i situasjonen, men i utgangspunktet nei.

[Toril]

Nei

[Guest Belgerpia]

Jeg er usikker. .. I en nødssituasjon så ville jeg nok klart det, men ikke planlagt.

Jeg hadde imidlertid ikke hatt noe problem med å la min bror avlive hund for meg. Altså at den ble skutt.

Han har avlivet sine selv, på med jaktklær og ut på tur. Hund som får assosiasjoner til det morsomste som finnes før de får slippe. Fint å tenke på. Kunne dog aldri gjort det selv.

[yurij]

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Samme her,vi har drasset med veteranhunden rimlig langt på fjellet av og til og har tenkt den hva hvis- tanken noen ganger. Og - Jeg har før skrevet at OM jeg hadde stått med skytevåpen og hundene dro etter hjortedyr eller sau så hadde jeg/måtte jeg skutt.

[Aya]

I en nødsituasjon hadde jeg ikke hatt noe problem med det, men nå har jeg mulighet til å bruke rifle - det er noe annet hvis jeg måtte brukt hendene liksom ... Som avlivingsmetode synes jeg skyting er fint, og jeg skulle egentlig ønske at samboeren min kunne skutt de den dagen de skal få slippe, ute i skogen, med snuten ned i en sporsluttbelønning for eksempel. Men han orker ikke han heller, ikke med våre egne hunder. Og det kan jeg godt forstå!

[Wednesday]

Nei, ikke sjans. Jeg er sånn som løper grinende til naboen når jeg finner en påkjørt fugl som ikke er skikkelig død. Egen hund? Aldri!

[Guest Gråtass]

Nei. Klarte ikke avlive en 3 timer gammel valp engang. Så nei, neppe i nødstilfelle heller.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[Guest Bølla]

Ja, jeg har gjort det og det var grusomt, men det var ingen annen utvei. Skutt på jakt, døde momentant. Det jeg har lært meg er at jeg alltid har med meg mannfolk på jakt, vi kvinner er ikke skrudd sammen for sånt.

[Minutt]

Jeg tror det, både planlagt og nødsituasjon - med våpen.

Planlagt fordi jeg da hadde hatt kontroll på situasjonen - jeg stoler mer på meg selv enn en dyrlege..

Nødsituasjon uten våpen? Hm, jeg håper det ved store lidelser. Å se på hunden dø med store lidelser ville gitt meg våkenetter i uendelig fremtid, men å skulle utføre f.eks. et kvelningsdrap på egen hund,mens h*n er klar over at JEG gjør det ---- jeg vet ikke om kanskje den tanken hadde blitt for mye å takle der og da..

[Pringlen]

Jeg har skutt en hund, men det var en jeg ikke hadde noe god relasjon til (en dobis med dårlig mentalitet)

Jeg har ikke villet skyte noen andre selv, men overlatt det til gubben og tidligere x-en. Sistnevnte ovetlot jobben til en kamerat om det var hunder han brydde seg mye om. Gubben overlater til dyrlege i sånne tilfeller.

Men i en ekstrem situasjon (fatal skade, og for å korte ned lidelse) Ville jeg greid å skyte selv uansett :S

[Aslan]

Jeg håper jeg ville klart det i en nødsituasjon, selv om jeg nok måtte tydd til krigsveteran-samboeren.. Planlagt hadde jeg ikke klart. Jeg er enig i at et eksempelvis velrettet skudd kan være vel så humant som en sprøyte hos veterinæren (som heller ikke er noen garanti på verken smertefritt eller problemfri avliving), men jeg hadde ihvertfall ikke kunnet skutt selv, det er sikkert og visst.