Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du ha avlivet hunden din selv?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg håper jeg hadde greid det i en evt nødsituasjon, ellers nei. Vet ikke om det er så om å gjøre heller, hverken at jeg selv eller andre skulle feks skutt bikkja. Når man skyter på en hund i fart så har man alltids risikoen for å bomme slik at det ikke blir noen rask å smertefri død, så selv om jeg ser poenget med at hunden dør lykkelig å ikke aner hva som skal skje så foretrekker jeg nok heller en sprøyte. Gjerne i hjemmemiljø/ute på tur etc, ikke på vet kontoret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig. Vanlig "planlagt" avl

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp s

Samme som dette.

  På 9/13/2014 at 9:33 PM, Malamuten skrev:

Jeg håper jeg hadde greid det i en evt nødsituasjon, ellers nei. Vet ikke om det er så om å gjøre heller, hverken at jeg selv eller andre skulle feks skutt bikkja. Når man skyter på en hund i fart så har man alltids risikoen for å bomme slik at det ikke blir noen rask å smertefri død, så selv om jeg ser poenget med at hunden dør lykkelig å ikke aner hva som skal skje så foretrekker jeg nok heller en sprøyte. Gjerne i hjemmemiljø/ute på tur etc, ikke på vet kontoret.

Man skyter gjerne når hunden står i stand, eller generelt står rolig (om det ikke er fuglehund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne avlivet hunden sin sånn (eller faren til daværende kjæreste tok med hunden og skjøt den). Personlig er dette uaktuelt for meg og jeg støtter det ikke. Blir det avlivning her, så blir det enten hos veterinær under stille omstendigheter eller hjemme hos oss (eventuelt på hytten om det er mulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at selv i en nødsitusjon, så hadde jeg hatt store problemer med det, eller fått store problemer i etterkant. Så fælt jeg vet det har vært å dratt til dyrlegen på eget initiativ, så kan jeg ikke tenke hvordan det skulle vært å ha gjort det selv. Jeg er ei sentimental sippekjerring uten like når det kommer til dyr. Utenom en nødsitusjon, aldri i livet om jeg hadde klart.

Jeg kjenner til en som var nødt til å ta sin egen hund da den hadde falt ned et steinete stup. Ingen reaksjon i bakbeina, buken revnet og hunden i forferdelig tilstand. Det eneste han hadde får hånd var en stein og turkniven, spissen mot skallen og et herrens slag med steinen mot enden. Borte. Jeg kan ikke forestille meg det blikket man får fra hunden idet man lader opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/13/2014 at 9:19 PM, Michellus skrev:

Jeg har lyst til å si ja, om det var snakk om at hunden led noe helt forferdelig, men sannheten er mer at jeg ikke vet. Hadde jeg hatt med meg en pistol/et gevær så kanskje. Ellers vet jeg liksom ikke hvordan jeg skulle fått det til.

Samme her. Man vet jo ikke før man står der, men hadde slitt veldig med det, selv i en ekstrem situasjon.

Kom over en overkjørt due en gang, og fikk en kompis til å ta den, men klarte ikke se på eller gjøre det selv :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/13/2014 at 9:55 PM, Kensington Gate skrev:

Om situasjonen krevde det, og uten treffusikkerhet, så er svaret "ja".

Edit: For å snu saken litt på hodet, tror jeg ikke at jeg kunne klart å leve med meg selv om en av hundene mine hadde lidd til døde foran meg uten at jeg foretok meg noe.

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten :(

Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp så hadde jeg nok klart å avlive hun.

Har vært med på å måtte avlive en hest på en tur som vi var på.

Vi var langt ute i skauen og langt fra å få fort nok mulig hjelp, hesten led og den var ikke å redde (to bein knakk, de ene rett av, et digert dypt sår på skinken, fikk det i et fall).

Eieren hadde helt panikk og var i en helt annen verden (samtidig som hun hadde fått to ganske stor sår), så etter å ha pratet med dyrlegen vår så fikk jeg klarsignal til å avlive hesten.

Det var ikke noe gøy og det er noe jeg ønsker jeg ALDRI noen gang må gjøre igjen, men når man står i en nødsituasjon så blir man (i alle fall jeg) ganske klar på hva som må gjøres og da må man bare få det overstått.

Har vært med på mye akutt avliving på øvrevoll, enten med bolt eller sprøyte, det er ikke noe i forhold til å stå på et sted helt alene, med en eier som er helt hysterisk og måtte avlive hesten :(

Ser det fortsatt for meg og skal innrømme at jeg gjerne skulle vært det foruten, men jeg vet ihvertfall at jeg klarer å tenke klart i sånne situasjoner.

Er glad for at jeg alltid har hatt med meg stor kniv i sekken på lange turer og kommer aldri til å slutte å ha det med meg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ærlig talt ikke om jeg hadde klart det i en ekstrem situasjon heller, men så er det det med å se på at hunden dør foran deg og da, det er ikke et minne jeg vil ha med meg resten av livet. Nei, vi får da virkelig håpe jeg aldri kommer opp i den situasjonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er usikker. .. I en nødssituasjon så ville jeg nok klart det, men ikke planlagt.

Jeg hadde imidlertid ikke hatt noe problem med å la min bror avlive hund for meg. Altså at den ble skutt.

Han har avlivet sine selv, på med jaktklær og ut på tur. Hund som får assosiasjoner til det morsomste som finnes før de får slippe. Fint å tenke på. Kunne dog aldri gjort det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/13/2014 at 8:17 PM, Kangerlussuaq skrev:

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Samme her,vi har drasset med veteranhunden rimlig langt på fjellet av og til og har tenkt den hva hvis- tanken noen ganger. Og - Jeg har før skrevet at OM jeg hadde stått med skytevåpen og hundene dro etter hjortedyr eller sau så hadde jeg/måtte jeg skutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en nødsituasjon hadde jeg ikke hatt noe problem med det, men nå har jeg mulighet til å bruke rifle - det er noe annet hvis jeg måtte brukt hendene liksom ... Som avlivingsmetode synes jeg skyting er fint, og jeg skulle egentlig ønske at samboeren min kunne skutt de den dagen de skal få slippe, ute i skogen, med snuten ned i en sporsluttbelønning for eksempel. Men han orker ikke han heller, ikke med våre egne hunder. Og det kan jeg godt forstå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har gjort det og det var grusomt, men det var ingen annen utvei. Skutt på jakt, døde momentant. Det jeg har lært meg er at jeg alltid har med meg mannfolk på jakt, vi kvinner er ikke skrudd sammen for sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det, både planlagt og nødsituasjon - med våpen.

Planlagt fordi jeg da hadde hatt kontroll på situasjonen - jeg stoler mer på meg selv enn en dyrlege..

Nødsituasjon uten våpen? Hm, jeg håper det ved store lidelser. Å se på hunden dø med store lidelser ville gitt meg våkenetter i uendelig fremtid, men å skulle utføre f.eks. et kvelningsdrap på egen hund,mens h*n er klar over at JEG gjør det ---- jeg vet ikke om kanskje den tanken hadde blitt for mye å takle der og da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skutt en hund, men det var en jeg ikke hadde noe god relasjon til (en dobis med dårlig mentalitet)

Jeg har ikke villet skyte noen andre selv, men overlatt det til gubben og tidligere x-en. Sistnevnte ovetlot jobben til en kamerat om det var hunder han brydde seg mye om. Gubben overlater til dyrlege i sånne tilfeller.

Men i en ekstrem situasjon (fatal skade, og for å korte ned lidelse) Ville jeg greid å skyte selv uansett :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg ville klart det i en nødsituasjon, selv om jeg nok måtte tydd til krigsveteran-samboeren.. Planlagt hadde jeg ikke klart. Jeg er enig i at et eksempelvis velrettet skudd kan være vel så humant som en sprøyte hos veterinæren (som heller ikke er noen garanti på verken smertefritt eller problemfri avliving), men jeg hadde ihvertfall ikke kunnet skutt selv, det er sikkert og visst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...