Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du ha avlivet hunden din selv?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg håper jeg hadde greid det i en evt nødsituasjon, ellers nei. Vet ikke om det er så om å gjøre heller, hverken at jeg selv eller andre skulle feks skutt bikkja. Når man skyter på en hund i fart så har man alltids risikoen for å bomme slik at det ikke blir noen rask å smertefri død, så selv om jeg ser poenget med at hunden dør lykkelig å ikke aner hva som skal skje så foretrekker jeg nok heller en sprøyte. Gjerne i hjemmemiljø/ute på tur etc, ikke på vet kontoret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig. Vanlig "planlagt" avl

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp s

Samme som dette.

Jeg håper jeg hadde greid det i en evt nødsituasjon, ellers nei. Vet ikke om det er så om å gjøre heller, hverken at jeg selv eller andre skulle feks skutt bikkja. Når man skyter på en hund i fart så har man alltids risikoen for å bomme slik at det ikke blir noen rask å smertefri død, så selv om jeg ser poenget med at hunden dør lykkelig å ikke aner hva som skal skje så foretrekker jeg nok heller en sprøyte. Gjerne i hjemmemiljø/ute på tur etc, ikke på vet kontoret.

Man skyter gjerne når hunden står i stand, eller generelt står rolig (om det ikke er fuglehund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne avlivet hunden sin sånn (eller faren til daværende kjæreste tok med hunden og skjøt den). Personlig er dette uaktuelt for meg og jeg støtter det ikke. Blir det avlivning her, så blir det enten hos veterinær under stille omstendigheter eller hjemme hos oss (eventuelt på hytten om det er mulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at selv i en nødsitusjon, så hadde jeg hatt store problemer med det, eller fått store problemer i etterkant. Så fælt jeg vet det har vært å dratt til dyrlegen på eget initiativ, så kan jeg ikke tenke hvordan det skulle vært å ha gjort det selv. Jeg er ei sentimental sippekjerring uten like når det kommer til dyr. Utenom en nødsitusjon, aldri i livet om jeg hadde klart.

Jeg kjenner til en som var nødt til å ta sin egen hund da den hadde falt ned et steinete stup. Ingen reaksjon i bakbeina, buken revnet og hunden i forferdelig tilstand. Det eneste han hadde får hånd var en stein og turkniven, spissen mot skallen og et herrens slag med steinen mot enden. Borte. Jeg kan ikke forestille meg det blikket man får fra hunden idet man lader opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å si ja, om det var snakk om at hunden led noe helt forferdelig, men sannheten er mer at jeg ikke vet. Hadde jeg hatt med meg en pistol/et gevær så kanskje. Ellers vet jeg liksom ikke hvordan jeg skulle fått det til.

Samme her. Man vet jo ikke før man står der, men hadde slitt veldig med det, selv i en ekstrem situasjon.

Kom over en overkjørt due en gang, og fikk en kompis til å ta den, men klarte ikke se på eller gjøre det selv :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om situasjonen krevde det, og uten treffusikkerhet, så er svaret "ja".

Edit: For å snu saken litt på hodet, tror jeg ikke at jeg kunne klart å leve med meg selv om en av hundene mine hadde lidd til døde foran meg uten at jeg foretok meg noe.

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten :(

Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp så hadde jeg nok klart å avlive hun.

Har vært med på å måtte avlive en hest på en tur som vi var på.

Vi var langt ute i skauen og langt fra å få fort nok mulig hjelp, hesten led og den var ikke å redde (to bein knakk, de ene rett av, et digert dypt sår på skinken, fikk det i et fall).

Eieren hadde helt panikk og var i en helt annen verden (samtidig som hun hadde fått to ganske stor sår), så etter å ha pratet med dyrlegen vår så fikk jeg klarsignal til å avlive hesten.

Det var ikke noe gøy og det er noe jeg ønsker jeg ALDRI noen gang må gjøre igjen, men når man står i en nødsituasjon så blir man (i alle fall jeg) ganske klar på hva som må gjøres og da må man bare få det overstått.

Har vært med på mye akutt avliving på øvrevoll, enten med bolt eller sprøyte, det er ikke noe i forhold til å stå på et sted helt alene, med en eier som er helt hysterisk og måtte avlive hesten :(

Ser det fortsatt for meg og skal innrømme at jeg gjerne skulle vært det foruten, men jeg vet ihvertfall at jeg klarer å tenke klart i sånne situasjoner.

Er glad for at jeg alltid har hatt med meg stor kniv i sekken på lange turer og kommer aldri til å slutte å ha det med meg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ærlig talt ikke om jeg hadde klart det i en ekstrem situasjon heller, men så er det det med å se på at hunden dør foran deg og da, det er ikke et minne jeg vil ha med meg resten av livet. Nei, vi får da virkelig håpe jeg aldri kommer opp i den situasjonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er usikker. .. I en nødssituasjon så ville jeg nok klart det, men ikke planlagt.

Jeg hadde imidlertid ikke hatt noe problem med å la min bror avlive hund for meg. Altså at den ble skutt.

Han har avlivet sine selv, på med jaktklær og ut på tur. Hund som får assosiasjoner til det morsomste som finnes før de får slippe. Fint å tenke på. Kunne dog aldri gjort det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Samme her,vi har drasset med veteranhunden rimlig langt på fjellet av og til og har tenkt den hva hvis- tanken noen ganger. Og - Jeg har før skrevet at OM jeg hadde stått med skytevåpen og hundene dro etter hjortedyr eller sau så hadde jeg/måtte jeg skutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en nødsituasjon hadde jeg ikke hatt noe problem med det, men nå har jeg mulighet til å bruke rifle - det er noe annet hvis jeg måtte brukt hendene liksom ... Som avlivingsmetode synes jeg skyting er fint, og jeg skulle egentlig ønske at samboeren min kunne skutt de den dagen de skal få slippe, ute i skogen, med snuten ned i en sporsluttbelønning for eksempel. Men han orker ikke han heller, ikke med våre egne hunder. Og det kan jeg godt forstå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har gjort det og det var grusomt, men det var ingen annen utvei. Skutt på jakt, døde momentant. Det jeg har lært meg er at jeg alltid har med meg mannfolk på jakt, vi kvinner er ikke skrudd sammen for sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det, både planlagt og nødsituasjon - med våpen.

Planlagt fordi jeg da hadde hatt kontroll på situasjonen - jeg stoler mer på meg selv enn en dyrlege..

Nødsituasjon uten våpen? Hm, jeg håper det ved store lidelser. Å se på hunden dø med store lidelser ville gitt meg våkenetter i uendelig fremtid, men å skulle utføre f.eks. et kvelningsdrap på egen hund,mens h*n er klar over at JEG gjør det ---- jeg vet ikke om kanskje den tanken hadde blitt for mye å takle der og da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skutt en hund, men det var en jeg ikke hadde noe god relasjon til (en dobis med dårlig mentalitet)

Jeg har ikke villet skyte noen andre selv, men overlatt det til gubben og tidligere x-en. Sistnevnte ovetlot jobben til en kamerat om det var hunder han brydde seg mye om. Gubben overlater til dyrlege i sånne tilfeller.

Men i en ekstrem situasjon (fatal skade, og for å korte ned lidelse) Ville jeg greid å skyte selv uansett :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg ville klart det i en nødsituasjon, selv om jeg nok måtte tydd til krigsveteran-samboeren.. Planlagt hadde jeg ikke klart. Jeg er enig i at et eksempelvis velrettet skudd kan være vel så humant som en sprøyte hos veterinæren (som heller ikke er noen garanti på verken smertefritt eller problemfri avliving), men jeg hadde ihvertfall ikke kunnet skutt selv, det er sikkert og visst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...