Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du ha avlivet hunden din selv?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg har kommet over noen som har fortalt om at de har tatt livet av egen hund. Da type skyting. Jeg har ikke noe imot at dyr blir skutt, det kan være en vel så bra avlivningsmetode, men det jeg ikke klarer å sette meg inn i, er at eieren selv gjør det.

Nå er jeg ganske "ille" når det kommer til dette med å drepe noe. Det er derfor jeg ikke går på jakt selv. Jeg klarer ikke å ta livet til et annet levende vesen. Den eneste muligheten må ha vært et veldig skadet dyr som led.

Hundene for meg er familie og jeg er svært glad i dem. Jeg vil gjøre alt for dem, men jeg klarer ikke å ende livet dems. Det må andre gjøre for meg.

Kunne du ha klart å tatt livet til din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig. Vanlig "planlagt" avl

Helt enig, jeg hadde ikke klart den dårlige samvittigheten Jeg hadde aldri klart å avlive hunden min planlagt, men dersom hun fikk en skade som hun led veldig av og vi var langt borte fra hjelp s

Samme som dette.

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Ellers ikke, jeg klarer ikke ta livet av edderkopper eller vepser en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var på fjellet, type dagsmarsj unna hjelp, og hunden min led - så hadde jeg antakeligvis klart å gjøre det. I ettertid ville jeg endog trengt krisehjelp og samtaleterapi, men det er et annet tema.

Ellers ikke, jeg klarer ikke ta livet av edderkopper eller vepser en gang.

I en nødsituasjon ja, altså hvor hunden led ekstremt. Men den situasjonen er så usannsynlig ettersom det forutsetter at det er langt til veterinær og man har våpen tilgjengelig.

Vanlig "planlagt" avlivning kunne jeg ikke gjort selv.

Samme som dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hadde nok ikke klart det med egen hund eller katt.. Har vært nødt til det da vi hadde kaninoppdrett. Det tok lang tid før jeg har klart å psyke meg opp til det, men må man så må man. Det verste er jo at man blir litt mer herdet etter hver gang, selvom det fortsatt ikke er en god følelse. Jeg gråt til og med en skvett da jeg måtte avlive en av favorittfiskene mine ;)

Tidligere var det jo mer normalt at man ordnet det selv og jeg kjenner flere som har avlivet familiehunden hjemme. Tror ikke de er noe mindre glad i dyrene sine enn meg, men med en litt sterkere psyke og klarer å distansere seg litt i situasjonen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kunne jeg ikke, med mindre det var snakk om store (f.eks) påkjørsel-skader hvor dyret hadde så store lidelser at her var det om å gjøre å la dyret slippe så fort som mulig. Hvis dyret mitt hadde skreket av grusom smerte og vært så skadet at døden uansett ville være eneste utvei, da kan det hende matmor hadde funnet frem krefter hun ikke ante hun i utgangspunktet hadde, og...kanskje funnet en måte å gjøre det på.

Ellers så har min bror som er en meget god jeger, avlivet et par katter. Også sin egen katt, faktisk. Det har gått helt smertefritt for seg, det smalt i skogen, og de ble skutt i panna, på nært hold. Det foregikk i skogen, og det gikk så fort at de ikke ante noe som helst, og så var det over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har lyst til å si ja, om det var snakk om at hunden led noe helt forferdelig, men sannheten er mer at jeg ikke vet. Hadde jeg hatt med meg en pistol/et gevær så kanskje. Ellers vet jeg liksom ikke hvordan jeg skulle fått det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...