Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Hvor ligger hovedforskjellen mellom Eurasier og FL, for dere som har peiling på begge? :)

Det endel sier er ihverfall at det nok er hakket mer driv i den gjennomsnittlige finsk lapphunden enn den gjennomsnittlige eurasieren, sistnevnte er jo en fremavlet selskapshund, mens lapphunden er mer arbeidshund :) Kjenner ikke eurasier like godt som finsk lapphund, men ellers slår de meg som ganske like. Eurasieren er kanskje hakket mer reservert?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

angående polarhund, og siberian spesielt: det med jaktinstinkt er noe en venner seg til, altså. og det finnes linjer med litt mindre jakt enn andre. men er man opptatt av å ha en hund som skal kunne gå løs, så er ikke siberian valget.

Eurasier ser jeg ikke som noe alternativ om det er meningen hunden skal trekke litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er en altfor dum ide altså. Ingen hindring at de er store hvertfall, i går satt han og siklet på Bullmastiff så :teehe:

Hva heter de berner sennenene som er korthårede igjen? :)

De heter nedrøytet! :D;)

Grosser schweizer Sennenhund

Appenzeller Sennenhund

Entlebucher sennenhund

Som Shlush sier her - det er tre sennenhundraser i tillegg til berneren.

Grosseren er den største av de fire sennenhundrasene, og den som er nærmest berneren i gemytt og mentalitet - men en skal være klar over at de fire sennenhundrasene er individuelle raser, det er ikke snakk om samme rase med og uten pels og i ulike størrelsesvarianter. Det er ikke som med st. bernhardshund korthåret og langhåret, for eksempel.

Appenzeller er den som er lengst vekk fra berneren på alle måter av disse fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vorsteh trekker heller ikke i oppoverbakker @Aslan, selvom han har en enorm trekkvilje eller så bakker han ut om det blir tungt oppover :P

Litt OT - min ble lånt av min mor for å være med på toppturer fra han var gammel nok. Det var nemlig eneste måten hun nådde toppen før far min. Bikkja dro henne oppover som om han hadde fanden selv bak seg. Skam den som gir seg, liksom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

Jeg kan ikke svare for at andre skal ha lapphund, men er så enig med ditt inntrykk :flowers: Du må jo nesten ha en engang :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp gemytt ville jeg i absolutt alle tilfeller valgt finsk lapphund framfor eurasier. Ganske lumske og upålitelige ganske mange av dem, synes jeg, mens på lapphunden er det jevnt over mye mer happy go lucky.

Denne erfaringen har jeg og, jeg har enda til gode å møte en Eurasier med et alright gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne erfaringen har jeg og, jeg har enda til gode å møte en Eurasier med et alright gemytt.

Vi har en i nabolaget som er et prakteksemplar. Han pleier å ligge under hushjørnet når det regner og bare titte på livet, og kommer ikke med en lyd når vi går forbi. Det hender jentene får hilse på han om vi møtes på tur, og det er stor stas. Men han framstår som et unntak, altså. Tipper det chowchow'en som gjør seg gjeldende. Lumske de også. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL! 

Åh, så herlig :)

Jeg synes også de virker ganske perfekte altså. God pels,men uten det store jaktinnstinktet til de typiske polarhundene.

Vi tenker hvertfall å ta turen på D4A og kikke i høst, jeg har møtt veldig få FL og samboer har aldri møtt en, så forhåpentligvis får vi hilst på et par der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så herlig :)

Jeg synes også de virker ganske perfekte altså. God pels,men uten det store jaktinnstinktet til de typiske polarhundene.

Vi tenker hvertfall å ta turen på D4A og kikke i høst, jeg har møtt veldig få FL og samboer har aldri møtt en, så forhåpentligvis får vi hilst på et par der :)

Finsk lapphund har blitt en stor gjenganger på utstilling nå med mange påmeldte, så du vil treffe mange der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt én og har møtt tre andre eurasiere flere ganger, alle med godt gemytt. Det som har vært gjennomgående har vært dårlig trenbarhet, altså tunge å motivere og veldig lite utholdende og ikke typisk førerorienterte (altså ikke nødvendigvis enkle å ha løse). Ellers har de vært veldig greie å ha med på det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt én og har møtt tre andre eurasiere flere ganger, alle med godt gemytt. Det som har vært gjennomgående har vært dårlig trenbarhet, altså tunge å motivere og veldig lite utholdende og ikke typisk førerorienterte (altså ikke nødvendigvis enkle å ha løse). Ellers har de vært veldig greie å ha med på det meste.

Dette stemmer godt overens med søster sin eurasier. Også nevne at den er daff, ikke noe trekking på tur med andre ord. Men sprek er den, og er med på både joggeturer og fjellturer - selvsagt, hund er hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden lapphund og Eurasier blir nevnt så er vel ikke Keeshound så far fetched heller. En bekjent av meg har en slik og hun er bare herlig! :) 

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?

Det er jo basicly en stor pomme, så ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden lapphund og Eurasier blir nevnt så er vel ikke Keeshound så far fetched heller. En bekjent av meg har en slik og hun er bare herlig! :)

Gneldrer ikke de noe helt infernalsk? Det har i alle fall de jeg har møtt gjort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Du må unnskylde meg hvis du synes at jeg går over streken her, men dette er utelukkende velment;

Er ikke den hunden dere har nå ganske ung? Og har ikke den slitt med samkjønnsaggresjon med påfølgende veterinærbehandling?

Det kan være lurt å få inn en annen voksen hund som dere kan ha på låns til å begynne med, bare for å se hvordan dette utarter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må unnskylde meg hvis du synes at jeg går over streken her, men dette er utelukkende velment; Er ikke den hunden dere har nå ganske ung? Og har ikke den slitt med samkjønnsaggresjon med påfølgende veterinærbehandling? Det kan være lurt å få inn en annen voksen hund som dere kan ha på låns til å begynne med, bare for å se hvordan dette utarter seg.
Jeg ser ikke helt hvor du vil? Var det ment mot ønsket om Dalmatiner eller i det hele tatt en hund til? Jo, han er 2,5 år gammel. Neste hund blir selvsagt ei tispe på grunn av Melvins trøbbel med hannhunder, og det er snakk om 2-3 år før det kommer en hund til i hus. Dette er en tråd ment for å få forslag til raser som kunne passet med våre (min samboers) kriterier, resten av hundeholdet skal vi nok greie å ha orden på selv. :) Edit: Vi er veldig klar over problemene til hannhunden vi har altså, og de blir selvfølgelig tatt hensyn til mtp kjønn, tidspunkt osv til neste hund.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes egentlig Shibaene til @Kiyomi var uovetrufne turhunder jeg.

Svært lite lyd ( Kiyomi knurret litt på en fossekall som var plageånd den ene natta , men jeg knurret mer på den :P ), god avknapp i alle situasjoner, ikke plagsomt mye jakt, perfekt pels for turbruk i all slags Vær, og happy go Lucky all the way.

Selv når vi stappet begge i en kano ( ny opplevelse for de ) med all mulig stæsj var det 0 stress. Kiyomi solte seg med hodet på rekka og Yari var lykkelig gallionsfigur.

Stakkars Yari ble tilmed dratt med på skogsbryllup og oppførte seg så eksemplarisk at jeg måtte skrive ned rasenavnet til flere av gjestene.

Nå er det bare de to Shibaene jeg har drasset rundt på , men jeg tipper det finnes flere av det kaliberet.

Vi er avhengig av å ha en rase med omtrent ikke-eksisterende Jaktlyst, hvis ikke hadde vi sannsynligvis endt med en sånn nettopp fordi de imponerte oss voldsomt som miljøsterke og ukompliserte turhunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...