Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Hvor ligger hovedforskjellen mellom Eurasier og FL, for dere som har peiling på begge? :)

Det endel sier er ihverfall at det nok er hakket mer driv i den gjennomsnittlige finsk lapphunden enn den gjennomsnittlige eurasieren, sistnevnte er jo en fremavlet selskapshund, mens lapphunden er mer arbeidshund :) Kjenner ikke eurasier like godt som finsk lapphund, men ellers slår de meg som ganske like. Eurasieren er kanskje hakket mer reservert?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

angående polarhund, og siberian spesielt: det med jaktinstinkt er noe en venner seg til, altså. og det finnes linjer med litt mindre jakt enn andre. men er man opptatt av å ha en hund som skal kunne gå løs, så er ikke siberian valget.

Eurasier ser jeg ikke som noe alternativ om det er meningen hunden skal trekke litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er en altfor dum ide altså. Ingen hindring at de er store hvertfall, i går satt han og siklet på Bullmastiff så :teehe:

Hva heter de berner sennenene som er korthårede igjen? :)

De heter nedrøytet! :D;)

Grosser schweizer Sennenhund

Appenzeller Sennenhund

Entlebucher sennenhund

Som Shlush sier her - det er tre sennenhundraser i tillegg til berneren.

Grosseren er den største av de fire sennenhundrasene, og den som er nærmest berneren i gemytt og mentalitet - men en skal være klar over at de fire sennenhundrasene er individuelle raser, det er ikke snakk om samme rase med og uten pels og i ulike størrelsesvarianter. Det er ikke som med st. bernhardshund korthåret og langhåret, for eksempel.

Appenzeller er den som er lengst vekk fra berneren på alle måter av disse fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vorsteh trekker heller ikke i oppoverbakker @Aslan, selvom han har en enorm trekkvilje eller så bakker han ut om det blir tungt oppover :P

Litt OT - min ble lånt av min mor for å være med på toppturer fra han var gammel nok. Det var nemlig eneste måten hun nådde toppen før far min. Bikkja dro henne oppover som om han hadde fanden selv bak seg. Skam den som gir seg, liksom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

Jeg kan ikke svare for at andre skal ha lapphund, men er så enig med ditt inntrykk :flowers: Du må jo nesten ha en engang :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp gemytt ville jeg i absolutt alle tilfeller valgt finsk lapphund framfor eurasier. Ganske lumske og upålitelige ganske mange av dem, synes jeg, mens på lapphunden er det jevnt over mye mer happy go lucky.

Denne erfaringen har jeg og, jeg har enda til gode å møte en Eurasier med et alright gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne erfaringen har jeg og, jeg har enda til gode å møte en Eurasier med et alright gemytt.

Vi har en i nabolaget som er et prakteksemplar. Han pleier å ligge under hushjørnet når det regner og bare titte på livet, og kommer ikke med en lyd når vi går forbi. Det hender jentene får hilse på han om vi møtes på tur, og det er stor stas. Men han framstår som et unntak, altså. Tipper det chowchow'en som gjør seg gjeldende. Lumske de også. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL! 

Åh, så herlig :)

Jeg synes også de virker ganske perfekte altså. God pels,men uten det store jaktinnstinktet til de typiske polarhundene.

Vi tenker hvertfall å ta turen på D4A og kikke i høst, jeg har møtt veldig få FL og samboer har aldri møtt en, så forhåpentligvis får vi hilst på et par der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så herlig :)

Jeg synes også de virker ganske perfekte altså. God pels,men uten det store jaktinnstinktet til de typiske polarhundene.

Vi tenker hvertfall å ta turen på D4A og kikke i høst, jeg har møtt veldig få FL og samboer har aldri møtt en, så forhåpentligvis får vi hilst på et par der :)

Finsk lapphund har blitt en stor gjenganger på utstilling nå med mange påmeldte, så du vil treffe mange der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt én og har møtt tre andre eurasiere flere ganger, alle med godt gemytt. Det som har vært gjennomgående har vært dårlig trenbarhet, altså tunge å motivere og veldig lite utholdende og ikke typisk førerorienterte (altså ikke nødvendigvis enkle å ha løse). Ellers har de vært veldig greie å ha med på det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt én og har møtt tre andre eurasiere flere ganger, alle med godt gemytt. Det som har vært gjennomgående har vært dårlig trenbarhet, altså tunge å motivere og veldig lite utholdende og ikke typisk førerorienterte (altså ikke nødvendigvis enkle å ha løse). Ellers har de vært veldig greie å ha med på det meste.

Dette stemmer godt overens med søster sin eurasier. Også nevne at den er daff, ikke noe trekking på tur med andre ord. Men sprek er den, og er med på både joggeturer og fjellturer - selvsagt, hund er hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden lapphund og Eurasier blir nevnt så er vel ikke Keeshound så far fetched heller. En bekjent av meg har en slik og hun er bare herlig! :) 

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?

Det er jo basicly en stor pomme, så ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden lapphund og Eurasier blir nevnt så er vel ikke Keeshound så far fetched heller. En bekjent av meg har en slik og hun er bare herlig! :)

Gneldrer ikke de noe helt infernalsk? Det har i alle fall de jeg har møtt gjort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Du må unnskylde meg hvis du synes at jeg går over streken her, men dette er utelukkende velment;

Er ikke den hunden dere har nå ganske ung? Og har ikke den slitt med samkjønnsaggresjon med påfølgende veterinærbehandling?

Det kan være lurt å få inn en annen voksen hund som dere kan ha på låns til å begynne med, bare for å se hvordan dette utarter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må unnskylde meg hvis du synes at jeg går over streken her, men dette er utelukkende velment; Er ikke den hunden dere har nå ganske ung? Og har ikke den slitt med samkjønnsaggresjon med påfølgende veterinærbehandling? Det kan være lurt å få inn en annen voksen hund som dere kan ha på låns til å begynne med, bare for å se hvordan dette utarter seg.
Jeg ser ikke helt hvor du vil? Var det ment mot ønsket om Dalmatiner eller i det hele tatt en hund til? Jo, han er 2,5 år gammel. Neste hund blir selvsagt ei tispe på grunn av Melvins trøbbel med hannhunder, og det er snakk om 2-3 år før det kommer en hund til i hus. Dette er en tråd ment for å få forslag til raser som kunne passet med våre (min samboers) kriterier, resten av hundeholdet skal vi nok greie å ha orden på selv. :) Edit: Vi er veldig klar over problemene til hannhunden vi har altså, og de blir selvfølgelig tatt hensyn til mtp kjønn, tidspunkt osv til neste hund.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes egentlig Shibaene til @Kiyomi var uovetrufne turhunder jeg.

Svært lite lyd ( Kiyomi knurret litt på en fossekall som var plageånd den ene natta , men jeg knurret mer på den :P ), god avknapp i alle situasjoner, ikke plagsomt mye jakt, perfekt pels for turbruk i all slags Vær, og happy go Lucky all the way.

Selv når vi stappet begge i en kano ( ny opplevelse for de ) med all mulig stæsj var det 0 stress. Kiyomi solte seg med hodet på rekka og Yari var lykkelig gallionsfigur.

Stakkars Yari ble tilmed dratt med på skogsbryllup og oppførte seg så eksemplarisk at jeg måtte skrive ned rasenavnet til flere av gjestene.

Nå er det bare de to Shibaene jeg har drasset rundt på , men jeg tipper det finnes flere av det kaliberet.

Vi er avhengig av å ha en rase med omtrent ikke-eksisterende Jaktlyst, hvis ikke hadde vi sannsynligvis endt med en sånn nettopp fordi de imponerte oss voldsomt som miljøsterke og ukompliserte turhunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...