Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Hvor ligger hovedforskjellen mellom Eurasier og FL, for dere som har peiling på begge? :)

Det endel sier er ihverfall at det nok er hakket mer driv i den gjennomsnittlige finsk lapphunden enn den gjennomsnittlige eurasieren, sistnevnte er jo en fremavlet selskapshund, mens lapphunden er mer arbeidshund :) Kjenner ikke eurasier like godt som finsk lapphund, men ellers slår de meg som ganske like. Eurasieren er kanskje hakket mer reservert?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

angående polarhund, og siberian spesielt: det med jaktinstinkt er noe en venner seg til, altså. og det finnes linjer med litt mindre jakt enn andre. men er man opptatt av å ha en hund som skal kunne gå løs, så er ikke siberian valget.

Eurasier ser jeg ikke som noe alternativ om det er meningen hunden skal trekke litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er en altfor dum ide altså. Ingen hindring at de er store hvertfall, i går satt han og siklet på Bullmastiff så :teehe:

Hva heter de berner sennenene som er korthårede igjen? :)

De heter nedrøytet! :D;)

Grosser schweizer Sennenhund

Appenzeller Sennenhund

Entlebucher sennenhund

Som Shlush sier her - det er tre sennenhundraser i tillegg til berneren.

Grosseren er den største av de fire sennenhundrasene, og den som er nærmest berneren i gemytt og mentalitet - men en skal være klar over at de fire sennenhundrasene er individuelle raser, det er ikke snakk om samme rase med og uten pels og i ulike størrelsesvarianter. Det er ikke som med st. bernhardshund korthåret og langhåret, for eksempel.

Appenzeller er den som er lengst vekk fra berneren på alle måter av disse fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vorsteh trekker heller ikke i oppoverbakker @Aslan, selvom han har en enorm trekkvilje eller så bakker han ut om det blir tungt oppover :P

Litt OT - min ble lånt av min mor for å være med på toppturer fra han var gammel nok. Det var nemlig eneste måten hun nådde toppen før far min. Bikkja dro henne oppover som om han hadde fanden selv bak seg. Skam den som gir seg, liksom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

Jeg kan ikke svare for at andre skal ha lapphund, men er så enig med ditt inntrykk :flowers: Du må jo nesten ha en engang :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp gemytt ville jeg i absolutt alle tilfeller valgt finsk lapphund framfor eurasier. Ganske lumske og upålitelige ganske mange av dem, synes jeg, mens på lapphunden er det jevnt over mye mer happy go lucky.

Denne erfaringen har jeg og, jeg har enda til gode å møte en Eurasier med et alright gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne erfaringen har jeg og, jeg har enda til gode å møte en Eurasier med et alright gemytt.

Vi har en i nabolaget som er et prakteksemplar. Han pleier å ligge under hushjørnet når det regner og bare titte på livet, og kommer ikke med en lyd når vi går forbi. Det hender jentene får hilse på han om vi møtes på tur, og det er stor stas. Men han framstår som et unntak, altså. Tipper det chowchow'en som gjør seg gjeldende. Lumske de også. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL! 

Åh, så herlig :)

Jeg synes også de virker ganske perfekte altså. God pels,men uten det store jaktinnstinktet til de typiske polarhundene.

Vi tenker hvertfall å ta turen på D4A og kikke i høst, jeg har møtt veldig få FL og samboer har aldri møtt en, så forhåpentligvis får vi hilst på et par der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så herlig :)

Jeg synes også de virker ganske perfekte altså. God pels,men uten det store jaktinnstinktet til de typiske polarhundene.

Vi tenker hvertfall å ta turen på D4A og kikke i høst, jeg har møtt veldig få FL og samboer har aldri møtt en, så forhåpentligvis får vi hilst på et par der :)

Finsk lapphund har blitt en stor gjenganger på utstilling nå med mange påmeldte, så du vil treffe mange der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt én og har møtt tre andre eurasiere flere ganger, alle med godt gemytt. Det som har vært gjennomgående har vært dårlig trenbarhet, altså tunge å motivere og veldig lite utholdende og ikke typisk førerorienterte (altså ikke nødvendigvis enkle å ha løse). Ellers har de vært veldig greie å ha med på det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt én og har møtt tre andre eurasiere flere ganger, alle med godt gemytt. Det som har vært gjennomgående har vært dårlig trenbarhet, altså tunge å motivere og veldig lite utholdende og ikke typisk førerorienterte (altså ikke nødvendigvis enkle å ha løse). Ellers har de vært veldig greie å ha med på det meste.

Dette stemmer godt overens med søster sin eurasier. Også nevne at den er daff, ikke noe trekking på tur med andre ord. Men sprek er den, og er med på både joggeturer og fjellturer - selvsagt, hund er hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden lapphund og Eurasier blir nevnt så er vel ikke Keeshound så far fetched heller. En bekjent av meg har en slik og hun er bare herlig! :) 

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?

Det er jo basicly en stor pomme, så ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden lapphund og Eurasier blir nevnt så er vel ikke Keeshound så far fetched heller. En bekjent av meg har en slik og hun er bare herlig! :)

Gneldrer ikke de noe helt infernalsk? Det har i alle fall de jeg har møtt gjort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Du må unnskylde meg hvis du synes at jeg går over streken her, men dette er utelukkende velment;

Er ikke den hunden dere har nå ganske ung? Og har ikke den slitt med samkjønnsaggresjon med påfølgende veterinærbehandling?

Det kan være lurt å få inn en annen voksen hund som dere kan ha på låns til å begynne med, bare for å se hvordan dette utarter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må unnskylde meg hvis du synes at jeg går over streken her, men dette er utelukkende velment; Er ikke den hunden dere har nå ganske ung? Og har ikke den slitt med samkjønnsaggresjon med påfølgende veterinærbehandling? Det kan være lurt å få inn en annen voksen hund som dere kan ha på låns til å begynne med, bare for å se hvordan dette utarter seg.
Jeg ser ikke helt hvor du vil? Var det ment mot ønsket om Dalmatiner eller i det hele tatt en hund til? Jo, han er 2,5 år gammel. Neste hund blir selvsagt ei tispe på grunn av Melvins trøbbel med hannhunder, og det er snakk om 2-3 år før det kommer en hund til i hus. Dette er en tråd ment for å få forslag til raser som kunne passet med våre (min samboers) kriterier, resten av hundeholdet skal vi nok greie å ha orden på selv. :) Edit: Vi er veldig klar over problemene til hannhunden vi har altså, og de blir selvfølgelig tatt hensyn til mtp kjønn, tidspunkt osv til neste hund.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes egentlig Shibaene til @Kiyomi var uovetrufne turhunder jeg.

Svært lite lyd ( Kiyomi knurret litt på en fossekall som var plageånd den ene natta , men jeg knurret mer på den :P ), god avknapp i alle situasjoner, ikke plagsomt mye jakt, perfekt pels for turbruk i all slags Vær, og happy go Lucky all the way.

Selv når vi stappet begge i en kano ( ny opplevelse for de ) med all mulig stæsj var det 0 stress. Kiyomi solte seg med hodet på rekka og Yari var lykkelig gallionsfigur.

Stakkars Yari ble tilmed dratt med på skogsbryllup og oppførte seg så eksemplarisk at jeg måtte skrive ned rasenavnet til flere av gjestene.

Nå er det bare de to Shibaene jeg har drasset rundt på , men jeg tipper det finnes flere av det kaliberet.

Vi er avhengig av å ha en rase med omtrent ikke-eksisterende Jaktlyst, hvis ikke hadde vi sannsynligvis endt med en sånn nettopp fordi de imponerte oss voldsomt som miljøsterke og ukompliserte turhunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...