Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Skrevet

Hvor ligger hovedforskjellen mellom Eurasier og FL, for dere som har peiling på begge? :)

Det endel sier er ihverfall at det nok er hakket mer driv i den gjennomsnittlige finsk lapphunden enn den gjennomsnittlige eurasieren, sistnevnte er jo en fremavlet selskapshund, mens lapphunden er mer arbeidshund :) Kjenner ikke eurasier like godt som finsk lapphund, men ellers slår de meg som ganske like. Eurasieren er kanskje hakket mer reservert?

  • Like 1
Skrevet

angående polarhund, og siberian spesielt: det med jaktinstinkt er noe en venner seg til, altså. og det finnes linjer med litt mindre jakt enn andre. men er man opptatt av å ha en hund som skal kunne gå løs, så er ikke siberian valget.

Eurasier ser jeg ikke som noe alternativ om det er meningen hunden skal trekke litt?

Skrevet

Tror ikke det er en altfor dum ide altså. Ingen hindring at de er store hvertfall, i går satt han og siklet på Bullmastiff så :teehe:

Hva heter de berner sennenene som er korthårede igjen? :)

De heter nedrøytet! :D;)

Grosser schweizer Sennenhund

Appenzeller Sennenhund

Entlebucher sennenhund

Som Shlush sier her - det er tre sennenhundraser i tillegg til berneren.

Grosseren er den største av de fire sennenhundrasene, og den som er nærmest berneren i gemytt og mentalitet - men en skal være klar over at de fire sennenhundrasene er individuelle raser, det er ikke snakk om samme rase med og uten pels og i ulike størrelsesvarianter. Det er ikke som med st. bernhardshund korthåret og langhåret, for eksempel.

Appenzeller er den som er lengst vekk fra berneren på alle måter av disse fire.

Skrevet

Min vorsteh trekker heller ikke i oppoverbakker @Aslan, selvom han har en enorm trekkvilje eller så bakker han ut om det blir tungt oppover :P

Litt OT - min ble lånt av min mor for å være med på toppturer fra han var gammel nok. Det var nemlig eneste måten hun nådde toppen før far min. Bikkja dro henne oppover som om han hadde fanden selv bak seg. Skam den som gir seg, liksom. ;)

Skrevet

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

  • Like 2
Skrevet

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

Jeg kan ikke svare for at andre skal ha lapphund, men er så enig med ditt inntrykk :flowers: Du må jo nesten ha en engang :aww:

  • Like 1
Skrevet

Mtp gemytt ville jeg i absolutt alle tilfeller valgt finsk lapphund framfor eurasier. Ganske lumske og upålitelige ganske mange av dem, synes jeg, mens på lapphunden er det jevnt over mye mer happy go lucky.

  • Like 1
Skrevet

Mtp gemytt ville jeg i absolutt alle tilfeller valgt finsk lapphund framfor eurasier. Ganske lumske og upålitelige ganske mange av dem, synes jeg, mens på lapphunden er det jevnt over mye mer happy go lucky.

Denne erfaringen har jeg og, jeg har enda til gode å møte en Eurasier med et alright gemytt.

Skrevet

Jeg kan ikke svare for at andre skal ha lapphund, men er så enig med ditt inntrykk :flowers: Du må jo nesten ha en engang :aww:

Jepp - må skaffe meg en fullblods, istedenfor den bastarden jeg har nå :P

Skrevet

Denne erfaringen har jeg og, jeg har enda til gode å møte en Eurasier med et alright gemytt.

Vi har en i nabolaget som er et prakteksemplar. Han pleier å ligge under hushjørnet når det regner og bare titte på livet, og kommer ikke med en lyd når vi går forbi. Det hender jentene får hilse på han om vi møtes på tur, og det er stor stas. Men han framstår som et unntak, altså. Tipper det chowchow'en som gjør seg gjeldende. Lumske de også. :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL! 

Åh, så herlig :)

Jeg synes også de virker ganske perfekte altså. God pels,men uten det store jaktinnstinktet til de typiske polarhundene.

Vi tenker hvertfall å ta turen på D4A og kikke i høst, jeg har møtt veldig få FL og samboer har aldri møtt en, så forhåpentligvis får vi hilst på et par der :)

Skrevet

Åh, så herlig :)

Jeg synes også de virker ganske perfekte altså. God pels,men uten det store jaktinnstinktet til de typiske polarhundene.

Vi tenker hvertfall å ta turen på D4A og kikke i høst, jeg har møtt veldig få FL og samboer har aldri møtt en, så forhåpentligvis får vi hilst på et par der :)

Finsk lapphund har blitt en stor gjenganger på utstilling nå med mange påmeldte, så du vil treffe mange der :)

Skrevet

Jeg kjenner godt én og har møtt tre andre eurasiere flere ganger, alle med godt gemytt. Det som har vært gjennomgående har vært dårlig trenbarhet, altså tunge å motivere og veldig lite utholdende og ikke typisk førerorienterte (altså ikke nødvendigvis enkle å ha løse). Ellers har de vært veldig greie å ha med på det meste.

Skrevet

Jeg kjenner godt én og har møtt tre andre eurasiere flere ganger, alle med godt gemytt. Det som har vært gjennomgående har vært dårlig trenbarhet, altså tunge å motivere og veldig lite utholdende og ikke typisk førerorienterte (altså ikke nødvendigvis enkle å ha løse). Ellers har de vært veldig greie å ha med på det meste.

Dette stemmer godt overens med søster sin eurasier. Også nevne at den er daff, ikke noe trekking på tur med andre ord. Men sprek er den, og er med på både joggeturer og fjellturer - selvsagt, hund er hund :P

Skrevet

Siden lapphund og Eurasier blir nevnt så er vel ikke Keeshound så far fetched heller. En bekjent av meg har en slik og hun er bare herlig! :) 

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?
Skrevet

Kjente den ikke igjen på navn så måtte søke opp bilde, og en sånn har vi trent agility med! Synes den hunden ser så merkelig og sammenklemt ut og har tenk det var noe feil med den, men jaggu ser de slik ut hele gjengen :P er det pga pelsen? Eller er de korte i kroppen?

Det er jo basicly en stor pomme, så ja :P

Skrevet

Jeg tenker at du invisterer i tjukt dekken og jervehiet og kjøper en dalmatiner :-P

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:
Skrevet

Siden lapphund og Eurasier blir nevnt så er vel ikke Keeshound så far fetched heller. En bekjent av meg har en slik og hun er bare herlig! :)

Gneldrer ikke de noe helt infernalsk? Det har i alle fall de jeg har møtt gjort :P

Skrevet

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Den er da stor nok til å bære sin egen mat og klær da :) Problemet løst :)

Skrevet

Sitat samboer to dager siden: "Åh, kunne ikke Dalmatinere hatt underull, da hadde det vært SÅ lett!" :teehe:

Du må unnskylde meg hvis du synes at jeg går over streken her, men dette er utelukkende velment;

Er ikke den hunden dere har nå ganske ung? Og har ikke den slitt med samkjønnsaggresjon med påfølgende veterinærbehandling?

Det kan være lurt å få inn en annen voksen hund som dere kan ha på låns til å begynne med, bare for å se hvordan dette utarter seg.

Skrevet
Du må unnskylde meg hvis du synes at jeg går over streken her, men dette er utelukkende velment; Er ikke den hunden dere har nå ganske ung? Og har ikke den slitt med samkjønnsaggresjon med påfølgende veterinærbehandling? Det kan være lurt å få inn en annen voksen hund som dere kan ha på låns til å begynne med, bare for å se hvordan dette utarter seg.
Jeg ser ikke helt hvor du vil? Var det ment mot ønsket om Dalmatiner eller i det hele tatt en hund til? Jo, han er 2,5 år gammel. Neste hund blir selvsagt ei tispe på grunn av Melvins trøbbel med hannhunder, og det er snakk om 2-3 år før det kommer en hund til i hus. Dette er en tråd ment for å få forslag til raser som kunne passet med våre (min samboers) kriterier, resten av hundeholdet skal vi nok greie å ha orden på selv. :) Edit: Vi er veldig klar over problemene til hannhunden vi har altså, og de blir selvfølgelig tatt hensyn til mtp kjønn, tidspunkt osv til neste hund.
Skrevet

Jeg syntes egentlig Shibaene til @Kiyomi var uovetrufne turhunder jeg.

Svært lite lyd ( Kiyomi knurret litt på en fossekall som var plageånd den ene natta , men jeg knurret mer på den :P ), god avknapp i alle situasjoner, ikke plagsomt mye jakt, perfekt pels for turbruk i all slags Vær, og happy go Lucky all the way.

Selv når vi stappet begge i en kano ( ny opplevelse for de ) med all mulig stæsj var det 0 stress. Kiyomi solte seg med hodet på rekka og Yari var lykkelig gallionsfigur.

Stakkars Yari ble tilmed dratt med på skogsbryllup og oppførte seg så eksemplarisk at jeg måtte skrive ned rasenavnet til flere av gjestene.

Nå er det bare de to Shibaene jeg har drasset rundt på , men jeg tipper det finnes flere av det kaliberet.

Vi er avhengig av å ha en rase med omtrent ikke-eksisterende Jaktlyst, hvis ikke hadde vi sannsynligvis endt med en sånn nettopp fordi de imponerte oss voldsomt som miljøsterke og ukompliserte turhunder.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...