Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var 19 år og visste det du vet i dag ...


Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Evt fulgt litt mer med på skolen og lært seg å lese hvilken tråd hun var i pff liksom

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden

Endrer svaret mitt, jeg ville vært litt mindre "flink pike" og gikk f i forventninger og fulgt hjertet. Jeg fulgte forventninger, ikke hjertet.

Skrevet

Når jeg var 19 var jeg allerede godt inn i min utdanning, men hvis jeg var 18 år og visste det jeg visste i dag hadde jeg fulgt akkurat samme sporet. Fordi det har vært alt jeg ønsket meg, og alt jeg vil gjøre i livet :)

Skrevet

Jeg kan jo svare selv og - jeg er veldig fornøyd med min utdanning, i alle fall når jeg en gang blir ferdig med master, men skulle jeg valgt helt om igjen ville jeg valgt juss. Jeg tror jeg hadde passet veldig bra og trivdes veldig godt som jurist.

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg hadde fulgt den veien jeg har gjort nå. Jeg digger og trives i den veien jeg har gått, men dit jeg skal flytte er det nok så og si umulig å få seg jobb.

Men jeg aner ikke hva jeg skulle ha valgt istedenfor heller..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

si 16 da, :lol: Nei jeg vet ikke, ting skjer og om alt hadde blitt som det har blitt, så vet jeg ikke om det hadde hjulpet så mye å gjort ting anderledes. Jeg ville vel kanskje valgt mer yrkesrettet enten vgs eller høyskole.

Skrevet

Jeg er 38 og vet fortsatt ikke hva jeg vil gjøre i livet.

Morsomt nok visste jeg det bombesikkert når jeg var 19 år , og jeg visste det når jeg var 25. Jo eldre jeg blir jo mer usikker blir jeg :P

Hadde noen sagt til meg når jeg var 19 år at jeg skulle jobbe med det jeg jobber med nå hadde jeg blånektet. .Da var jeg godt i gang med en høyere utdannelse innen et område som er så fjernt fra det jeg jobber med som mulig.

Det eneste som har "holdt seg" er at jeg trives bedre med å samarbeide med hannkjønn enn hunkjønn.

Skrevet

Jeg vet ærlig talt ikke jeg. Jeg er nå 35, arbeidsledig og vet egentlig ikke hva jeg vil jobbe med. Selvfølgelig hadde det vært gøy å jobbe med dyr, men jeg hadde nok ikke orket en lang utdanning(blir fort skolelei), så da faller nok den kategorien også bort. Jeg trodde lenge jeg ville jobbe innen helsevesenet og har vært en del innom der også + tatt utdanningen.Men nå vet jeg at jeg IKKE vil jobbe med det likevel :)

Så da er jeg på en måte like langt... :P Utdanning frister som sagt ikke, selv om jeg vet at det er noe lettere å få jobb da. Jeg føler at jeg er ferdig med å sitte på skolebenken.

Skrevet

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg er 20, og aaaner ikke hva jeg skal gjøre. Går uten jobb nå og gruer meg til neste mnd med null inntekt. Skulle ønske jeg kunne se i fremtiden og derfra finne ut hva jeg ville :P

Skrevet

Uff, det var ikke meningen at dette skulle bli en trist eller vanskelig tråd! Ikke meningen å tråkke noen på tærne her altså!! Jeg sitter bare og tenker mye på det selv innimellom, valgene man tar er jo ofte veldig tilfeldige, og hvert steg videre skjer på grunn av det forrige - i alle fall har det vært sånn for meg. Da jeg var 19 ville jeg bli lærer og begynte på det studiet, så ville jeg bli sosionom, og nå jobber jeg i nav - og tror jeg kommer til å trives godt når jeg bare kommer inn i det. Jeg er kjempefornøyd med den utdanningen jeg har tatt, men nå som jeg kjenner meg selv mye bedre, og vet hvilke fagområder jeg trives aller best med, så tror jeg at jeg ville valgt juss om jeg skulle valgt om igjen.

Skrevet

Hadde jeg visst det jeg vet nå, så hadde jeg sørget for å tatt pedagogikk med en gang. Resten ville jeg nok ikke endret, jeg har alltid valgt ut fra det jeg har likt, med bakgrunn i at man tilbringer så mange timer på jobb hver dag at man må jobbe med noe man liker og trives med.

Skrevet

Endrer svaret mitt, jeg ville vært litt mindre "flink pike" og gikk f i forventninger og fulgt hjertet. Jeg fulgte forventninger, ikke hjertet.

  • Like 2
Skrevet

Hadde jeg visst det jeg veit i dag som 19åring, så hadde jeg tatt påbygningsåret etter agronom-utdannelsen fremfor å kjøre alaska husky en vinter ;)

Og det tror jeg er den eneste forskjellen, det er egentlig det eneste jeg angrer på - og jeg angrer ikke så innmari på det heller (selv om det hadde vært kjekt å ha studiekompetanse), for skoleslutten førte til at jeg fikk Gubbelille, og da er det jo ikke bare negativt :ahappy:

Skrevet

Jeg hadde gjort det jeg angrer på at jeg ikke gjorde - jeg hadde satsa fullt og helt på hest som yrke. Jeg er jo tilbake i det sporet nå, men er ti år eldre og det tar liksom litt tid å komme dithen at man kan leve av sånt, samt at jeg har flere forpliktelser som gjør at jeg ikke bare kan fise et år eller tre til utlandet.

Skrevet

Sykepleien! Sykepleien var alltid en plan b, men har funnet ut nå t jeg kunne jo blitt det med engang, istede for å "kaste" bort tid på jobb og annen utdanning. Er et noe jeg angrer på nå, så er det det..

Samtidig så kan jeg fortsatt bli sykepleier, tar bare litt lengre tid siden ejg må fikse på karakterer etter vgs.

Skrevet

Ingenting! :) Studier viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde, det føles ikke som om det ligger for meg, men i frykt for å bryte med min "flink pike-tradisjon" måtte jeg jo studere. Nå skulle jeg ønske jeg hadde begynt med noe annet.

Skrevet

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag (Mann, barna, jobbene jeg har hatt, kompetansen jeg har opparbeidet meg). Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.
Det er bra vi ikke vet. I forkant :)

Guest Klematis
Skrevet

I en ideell verden ville jeg helst vært bonde, og drevet med melkeproduksjon, alternativt veterinær.

Skrevet

Jeg hadde ikke tatt den utdanningen jeg har i dag, men hva annet jeg skulle gjort vet jeg ikke.

Hadde jeg vært 16 skulle jeg ha jobbet enda bedre på skolen og fått karakterer gode nok til å gjøre psykolog av meg. Tror jeg.. Samtidig så liker jeg å være i bevegelse, så kanskje jeg burde vært snekker, elektriker eller maler?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...