Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye logring er egentlig normalt for en hund? :P

Jeg har jo lært at logring = glad hund, det er jo på en måte det alle vet om hunder. Men jeg synes Meesha logrer veldig lite. Han logrer de første 20 metrene når vi går ut av døra for å gå på tur, og det er ikke hver gang han logrer heller. Han logrer når jeg kommer hjem, og han logrer om vi leker mye.

Det skjer for eksempel aldri at Meesha går og bare logrer langs veien når vi går tur, slik jeg ser flere av de andre hundene i nabolaget gjøre.

Jeg tror ikke at hunden min ikke er glad, for det ser jeg jo at han er selv om han ikke logrer. Men altså, hvor mye logring bedriver egentlig en "normal" hund? :P

Skrevet

Veldig individuelt, og det er vel egenting ingenting som er normalt/unormalt her.

Har en dvergpinscher som kun logrer ved stooore gleder (men ser jo at hun er glad på andre måter, som du selv også har merket på din), og en som logrer konstant. De andre ligger et sted midt i mellom :)

Penny høres forresten ut som Meesha når det gjelder logring. Savannah logrer foreløpig litt mer, men så er hun valp også.

Skrevet

Det er individ og raseavhengig,

eksempelvis logrer frøkna mi når hun er gira/spent/stressa/ukomfortabel i tillegg til den vanlige glad logringa. Posisjonen på halen og hvor store bevegelsene er sier en god del, kombinert med resten av kropsspråket.

Skrevet

Det er nok ganske individuelt ja. Forrige tispa jeg hadde var gnien på logringen, så de gangene hun logret var det virkelig jubel i taket *ler*. Willy går rundt og logrer omtrent hele tida, han, men han er jo også litt sånn happy-go-lucky-type. Yasmine er jo litt sånn logrete fordi hun er underdanig, og logrer ikke spesielt når hun går på tur, men er veldig logrete ved hilsing og sånt.

  • Like 1
Skrevet

Ozu logrer også forholdsvis lite. Nå viser det jo ikke så godt på ham med krøllhalen, men hvis jeg godsnakker med ham så kommer det en liten, søt logring frem og tilbake med den lille halen. Ellers viser han at han er ivrig og glad ved å hoppe og ned, være generelt ivrig, spretten og hoppete, samt med spisshund-smilet sitt. Logring gjør han bare av og til og kort tid av gangen. Han logrer aldri av seg selv på tur.

Skrevet

Nå lærte jeg noe nytt! :) Tusen takk for svar. Kjekt å høre at det er flere enn min som er litt selektiv på logringen sin.

Skrevet

Ida logrer veldig mye. Hun logrer bare man ser på henne :D

Nora logrer når man snakker til henne, på begynnelse av turer, når hun lukter på klærne til samboer eller meg som vi ikke har på oss, når vi kommer hjem osv. Men ikke så mye som Ida.

Men Nora har mer intens logring. Ida har sånn rolig og fin logring :P

Skrevet

Boris logrer når han ser hotte damer, blir veldig glad, eller veldig redd (feks om han ser klosaksen som er den skumleste tingsten han vet om)
Hector logrer bare vi ser på han :)

Kiri logrer så si aldri.. Hun kan logre litt om morgenen om hun ligger og kikker på meg, og jeg våkner. Det er det hun logrer løpet av dagen.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt som deg at logring = glad hund. Forrige hunden min logret mer eller mindre HELE tiden,så overgangen var stor da Foxy kom i hus. Hun logret så lite at jeg trodde hun ikke likte meg.. :cry: Tok en stund før jeg skjønte at hun bare rett og slett ikke er en logre-hund.

Skrevet

Gira logrer ganske mye.. når hun koser/leker med oss, når hun leker med andre osv. Og hun er i sånn str at hun river ned alt fra salongbordet med halen sin :P På tur logrer hun ikke så mye, annet enn når hun ser potensielle kosekamerater og lekekamerater, eller generelt om hun føler for det.

Laika logret ikke så mye av glede. Når vi hilste på henne logret hun. På tur og trening logret hun somregel ikke. Annet enn ved passeringer, men det var ikke gledslogring. Mange som oppfattet det feil, og jeg fikk flere ganger høre: hun storkoser seg når hun utagerer, se som halen går! Frustrerende, jeg visste jo at hun absolutt ikke koste seg.

Skrevet

Min hund logrer heller ikke mye iforhold til Retrievere og Spanieler flest hvertfall. :P Er veldig rasebetinget som nevnt, samtidig som det varierer fra hund til hund. Med mindre det plutselig endrer seg, hadde jeg ikke vært noe bekymret iallefall.

Skrevet

Nei, guriland, hva skal de gå og logre på måfå for? :lol:

Dette er både raseavhengig og individavhengig. Jeg har feks en som sjelden logrer (eller et par vipp får jeg når jeg kommer hjem fra jobb), og en som logrer og interagerer med meg hele tida. Men de logrer da aldri på tur.

Skrevet

Min forrige hund logret nesten aldri. Hun hadde krøllhale, men viste glede på andre måter.

Han jeg har nå logrer MYE...Bare jeg ser på han eller sier hei så logrer han. Når jeg kommer hjem så kan han liksom ikke får logret nok... :P Et under at han ikke slår halen borti noe :P

Skrevet

Chili logrer lite, stort sett bare når hun hilser på mennesker :) Tahlly derimot, er rene helikopteret, han "snakker" mye med halen. Spesielt i lydigheten, får rett som det er en hale klasket i hånda mi når vi går FVF :P (ja, han går ofte litt langt frem).

Skrevet

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Retrieveren til mutter'n derimot. DEN logrer konstant.

Skrevet

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Skrevet

Mine tre er veldig forskjellige der. Emma logrer en del, men ikke veldig mye. Hun tusler for det meste rundt med høy, lykkelig hale (ikke høy-høy, men sånn hun holder den når hun er glad). Oliver logrer lite, da skal det skje noe kult, vi skal møte noen kjente, eller han leker. Lille logrer alltid!

Skrevet

Forrige hunden min som var en Cavalier, logret konstant. Hele tiden når han gikk, når han drakk, gjorde ting osv. Eneste gangene han ikke logret var når han slappet av eller sov :lol:

Mocca er litt mer sparsom på logringen. Hun går med halen rett ut når vi er ute, men hun vifter ikke på den liksom.

Hun logrer når hun er veldig glad og om vi snakker med henne. Ellers har hun en ganske rolig hale :)

Skrevet

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Logres kun til fest :lol::lol: Ler!

Her logres det forøvrig i samme situasjon som @ beskriver, når store pinner bæres. Da er det nesa i sky og propell-hale, ingenting er bedre enn pinner!

Skrevet

Boxeren min (og alle de jeg har hatt) logrer nesten hele tiden :o Og de logrer ikke bare med halen, men med hele kroppen.

Salukien logrer når jeg kommer hjem f,eks. Da står halen rett opp og hun logrer vilt. Og så logrer hun når hun tigger. Da går halen rundt sin egen akse, som en propell. Skulle ikke tro at den kunne gå helt rundt liksom.

Skrevet

Eldstemann Mikki logrer litt når vi spør om han er sulten eller vil gå tur. Ellers er det litt stas når vi kommer hjem eller vi møter på svigers! Mobygullet blir så glaaaad av alt - logrer til og med i søvne. <3

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Mine har de logringene pluss "jeg later som jeg er kjempetøff (og bittelitt glad/ivrig)"-logring ved møte med hunder de føler de må tøffe seg litt for. Og så har vi flørte med tispe logring. Begge de to siste med halen høyt i været. Tøffeseglogringa ett lite hakk høyere enn flørteloringa. Ymse har ikke flørtelogring. Jeg tror ikke han har forstått det med at damene liker å bli flørta med. Han tror alt løses med lek :lol:

Mine er ikke sånne som går rundt på gata og logrer for ingen ting, men det er ganske mange forskjellige situasjoner de logrer ja :)

Guest Michellus
Skrevet

Angus er veldig sparsommelig på logringen sin. Han logrer tidlig på morningen når han nettopp har våknet (og vi nettopp har våknet), han logrer om han ser folk han er glad i og utenom det logrer han et par slag om man duller litt med han :P Ellers er det stille.

Alice logrer hver gang man gir henne oppmerksomhet, dog ikke kjempemasse. Det er et par slag med halen liksom :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...