Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye logring er egentlig normalt for en hund? :P

Jeg har jo lært at logring = glad hund, det er jo på en måte det alle vet om hunder. Men jeg synes Meesha logrer veldig lite. Han logrer de første 20 metrene når vi går ut av døra for å gå på tur, og det er ikke hver gang han logrer heller. Han logrer når jeg kommer hjem, og han logrer om vi leker mye.

Det skjer for eksempel aldri at Meesha går og bare logrer langs veien når vi går tur, slik jeg ser flere av de andre hundene i nabolaget gjøre.

Jeg tror ikke at hunden min ikke er glad, for det ser jeg jo at han er selv om han ikke logrer. Men altså, hvor mye logring bedriver egentlig en "normal" hund? :P

Skrevet

Veldig individuelt, og det er vel egenting ingenting som er normalt/unormalt her.

Har en dvergpinscher som kun logrer ved stooore gleder (men ser jo at hun er glad på andre måter, som du selv også har merket på din), og en som logrer konstant. De andre ligger et sted midt i mellom :)

Penny høres forresten ut som Meesha når det gjelder logring. Savannah logrer foreløpig litt mer, men så er hun valp også.

Skrevet

Det er individ og raseavhengig,

eksempelvis logrer frøkna mi når hun er gira/spent/stressa/ukomfortabel i tillegg til den vanlige glad logringa. Posisjonen på halen og hvor store bevegelsene er sier en god del, kombinert med resten av kropsspråket.

Skrevet

Det er nok ganske individuelt ja. Forrige tispa jeg hadde var gnien på logringen, så de gangene hun logret var det virkelig jubel i taket *ler*. Willy går rundt og logrer omtrent hele tida, han, men han er jo også litt sånn happy-go-lucky-type. Yasmine er jo litt sånn logrete fordi hun er underdanig, og logrer ikke spesielt når hun går på tur, men er veldig logrete ved hilsing og sånt.

  • Like 1
Skrevet

Ozu logrer også forholdsvis lite. Nå viser det jo ikke så godt på ham med krøllhalen, men hvis jeg godsnakker med ham så kommer det en liten, søt logring frem og tilbake med den lille halen. Ellers viser han at han er ivrig og glad ved å hoppe og ned, være generelt ivrig, spretten og hoppete, samt med spisshund-smilet sitt. Logring gjør han bare av og til og kort tid av gangen. Han logrer aldri av seg selv på tur.

Skrevet

Nå lærte jeg noe nytt! :) Tusen takk for svar. Kjekt å høre at det er flere enn min som er litt selektiv på logringen sin.

Skrevet

Ida logrer veldig mye. Hun logrer bare man ser på henne :D

Nora logrer når man snakker til henne, på begynnelse av turer, når hun lukter på klærne til samboer eller meg som vi ikke har på oss, når vi kommer hjem osv. Men ikke så mye som Ida.

Men Nora har mer intens logring. Ida har sånn rolig og fin logring :P

Skrevet

Boris logrer når han ser hotte damer, blir veldig glad, eller veldig redd (feks om han ser klosaksen som er den skumleste tingsten han vet om)
Hector logrer bare vi ser på han :)

Kiri logrer så si aldri.. Hun kan logre litt om morgenen om hun ligger og kikker på meg, og jeg våkner. Det er det hun logrer løpet av dagen.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt som deg at logring = glad hund. Forrige hunden min logret mer eller mindre HELE tiden,så overgangen var stor da Foxy kom i hus. Hun logret så lite at jeg trodde hun ikke likte meg.. :cry: Tok en stund før jeg skjønte at hun bare rett og slett ikke er en logre-hund.

Skrevet

Gira logrer ganske mye.. når hun koser/leker med oss, når hun leker med andre osv. Og hun er i sånn str at hun river ned alt fra salongbordet med halen sin :P På tur logrer hun ikke så mye, annet enn når hun ser potensielle kosekamerater og lekekamerater, eller generelt om hun føler for det.

Laika logret ikke så mye av glede. Når vi hilste på henne logret hun. På tur og trening logret hun somregel ikke. Annet enn ved passeringer, men det var ikke gledslogring. Mange som oppfattet det feil, og jeg fikk flere ganger høre: hun storkoser seg når hun utagerer, se som halen går! Frustrerende, jeg visste jo at hun absolutt ikke koste seg.

Skrevet

Min hund logrer heller ikke mye iforhold til Retrievere og Spanieler flest hvertfall. :P Er veldig rasebetinget som nevnt, samtidig som det varierer fra hund til hund. Med mindre det plutselig endrer seg, hadde jeg ikke vært noe bekymret iallefall.

Skrevet

Nei, guriland, hva skal de gå og logre på måfå for? :lol:

Dette er både raseavhengig og individavhengig. Jeg har feks en som sjelden logrer (eller et par vipp får jeg når jeg kommer hjem fra jobb), og en som logrer og interagerer med meg hele tida. Men de logrer da aldri på tur.

Skrevet

Min forrige hund logret nesten aldri. Hun hadde krøllhale, men viste glede på andre måter.

Han jeg har nå logrer MYE...Bare jeg ser på han eller sier hei så logrer han. Når jeg kommer hjem så kan han liksom ikke får logret nok... :P Et under at han ikke slår halen borti noe :P

Skrevet

Chili logrer lite, stort sett bare når hun hilser på mennesker :) Tahlly derimot, er rene helikopteret, han "snakker" mye med halen. Spesielt i lydigheten, får rett som det er en hale klasket i hånda mi når vi går FVF :P (ja, han går ofte litt langt frem).

Skrevet

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Retrieveren til mutter'n derimot. DEN logrer konstant.

Skrevet

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Skrevet

Mine tre er veldig forskjellige der. Emma logrer en del, men ikke veldig mye. Hun tusler for det meste rundt med høy, lykkelig hale (ikke høy-høy, men sånn hun holder den når hun er glad). Oliver logrer lite, da skal det skje noe kult, vi skal møte noen kjente, eller han leker. Lille logrer alltid!

Skrevet

Forrige hunden min som var en Cavalier, logret konstant. Hele tiden når han gikk, når han drakk, gjorde ting osv. Eneste gangene han ikke logret var når han slappet av eller sov :lol:

Mocca er litt mer sparsom på logringen. Hun går med halen rett ut når vi er ute, men hun vifter ikke på den liksom.

Hun logrer når hun er veldig glad og om vi snakker med henne. Ellers har hun en ganske rolig hale :)

Skrevet

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Logres kun til fest :lol::lol: Ler!

Her logres det forøvrig i samme situasjon som @ beskriver, når store pinner bæres. Da er det nesa i sky og propell-hale, ingenting er bedre enn pinner!

Skrevet

Boxeren min (og alle de jeg har hatt) logrer nesten hele tiden :o Og de logrer ikke bare med halen, men med hele kroppen.

Salukien logrer når jeg kommer hjem f,eks. Da står halen rett opp og hun logrer vilt. Og så logrer hun når hun tigger. Da går halen rundt sin egen akse, som en propell. Skulle ikke tro at den kunne gå helt rundt liksom.

Skrevet

Eldstemann Mikki logrer litt når vi spør om han er sulten eller vil gå tur. Ellers er det litt stas når vi kommer hjem eller vi møter på svigers! Mobygullet blir så glaaaad av alt - logrer til og med i søvne. <3

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Mine har de logringene pluss "jeg later som jeg er kjempetøff (og bittelitt glad/ivrig)"-logring ved møte med hunder de føler de må tøffe seg litt for. Og så har vi flørte med tispe logring. Begge de to siste med halen høyt i været. Tøffeseglogringa ett lite hakk høyere enn flørteloringa. Ymse har ikke flørtelogring. Jeg tror ikke han har forstått det med at damene liker å bli flørta med. Han tror alt løses med lek :lol:

Mine er ikke sånne som går rundt på gata og logrer for ingen ting, men det er ganske mange forskjellige situasjoner de logrer ja :)

Guest Michellus
Skrevet

Angus er veldig sparsommelig på logringen sin. Han logrer tidlig på morningen når han nettopp har våknet (og vi nettopp har våknet), han logrer om han ser folk han er glad i og utenom det logrer han et par slag om man duller litt med han :P Ellers er det stille.

Alice logrer hver gang man gir henne oppmerksomhet, dog ikke kjempemasse. Det er et par slag med halen liksom :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...