Gå til innhold
Hundesonen.no

Det perfekte holdet.


Rocket
 Share

Recommended Posts

Hermes var pausedeltaker under Podencospesialen nylig, og fikk tilbakemelding om at han var litt tjukk. Det er han nå, og jeg syns det er bra at dommeren sier det.

Vi gleder oss til båndtvangen er hevet (er til slutten av september her pga. sauen), så skal vi nok komme i form igjen, både hund og menneske har vært litt på latsiden i sommer :D

Det er helt greit å ha forskjellige meninger om dette, og det er ikke noe fasitsvar på dette med «godt hold». Jeg vil bare minne om hva rasen er avlet for, og at ikke bare er rasens bygning, men også dens hold er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb—dette gjelder også ting man ikke kan se, som generelt god kondisjon (man ser det på LC-banen, hvem som kondisjonerer hundene sin og ikke, spesielt blant whippets er det mye som skiller de beste og de dårligste på dette).

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Elias er i fint hold, synes jeg:

10394630_879238645436899_388338580834690

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På disse bildene var Turbo for meg i perfekt hold

Jeg forstår ikke helt greia med at de skal være så tynne at man kjenner ribbena GODT. Hvorfor det, egentlig? Er det sånn at det er overbelastninger om hunden bare kjenner ribbena sånn passe? Det lurer

Tihi, jeg bruker å lese på en del akitasider på facebook, gjengangeren der er "veterinæren min sier at hunden min er tjukk" fulgt av masse kommentarer som "hun er perfekt", "bytt dyrlege", "finn en dy

Posted Images

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Er ikke uenig i det. Store og feite :P

Huff, nei, er ikke så ille, men syns også det er mange hunder i dårlig hold, og det gjelder ikke bare mynder. Det burde ikke være så vanskelig å trimme hundene sine, også har de jo så godt av det, både mentalt og for helsens skyld.

Hund nr. 1, 4 og 6 f.eks synes jeg det ser ut som har akkurat passe fettptosent for rasen, og synes disse også var lekre.

Men å si at rasen skal vise alle ribbein og at hoftekulene skal stikke i været på alle og si at det er sunt, blir like ille som å si at Labradorer skal være feite mener nå jeg... Har ikke satt meg inn i rasen overhodet, men virker jo som om denne mynden skal ha betydelig lavere fettprosent enn alle de andre.

Azawakh har, i tillegg til å være bygget som en mynde, svært tynn og stram hud. De skal også ha synlige ribben ifølge rasestandarden (det står ikke nødvendigvis dette i rasestandarden til andre mynder, står ingenting om det i whippetens rasestandard at ribben skal være synlig for eksempel).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Jeg er tydeligvis motstrøms, jeg foretrekker en kilo eller to for mye enn for lite på mine hunder. Jeg har hatt en anorektiker som spiste bare 2-3 ganger i uka, og en syltynn en (70 cm høy, 23 kg tung tervueren) som ikke la på seg samme hvor mye mat jeg fikk i ham, og jeg syns ikke de har vært noe sunnere eller i bedre form enn disse som er i hva jeg kaller normalt hold (dvs ikke for tjukk og ikke for tynn). De har strengt tatt ikke vært noe sunnere enn de som har veid en kilo eller tre for mye heller..

Om de veier litt mindre enn de burde, har de ingenting å gå på om noe skulle skje, og jeg klarer bare ikke å se at en kilo eller to mer er det samme som fare for belastningsskader (snakker da om hunder mellom 20 og 30 kg, som belgerne har vært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Kelly er i veldig bra hold, ribbeina synes ikke men kjennes hvis du tar på henne. Liker denne rasen best med et par kilo over enn et par kilo under. Det er IKKE pent med labrador som har synlig ribbein, og de trenger litt masse for å holde hele dager under jakt.

post-128-0-98778100-1409901648_thumb.jpg

post-128-0-01964900-1409901658_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes i perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

Sa ingenting om hverken at det var en stor sak eller litt slitsomt med anorektikeren jeg, jeg sa at han ikke var noe sunnere enn de andre hundene jeg har hatt som har veid mer. Hverken anorektikeren eller de normalvektige har vært sykelige, og at han har vært den friskeste hunden jeg har hatt til nå, har neppe noe med at han bare spiste hver 2-3 dag å gjøre, det tror jeg har mer med gener å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Skjønner tydeligvis ikke dette, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen perioder er man mer aktive, det er kanskje kaldere ute og forbrenner mer, andre perioder er varmere og matlysten ikke på topp, kanskje man varierer litt med hva man fôrer med, og dermed også mengden, noen perioder er man roligere og forbrenner mindre osv osv. Da er det vanskelig å holde dyret i perfekt hold. Normalen blir da litt pluss og litt minus av perfekt. Og der foretrekker jeg at det er mer på minussiden enn på plussiden hvis jeg må velge, pga helsemessige konsekvenser som KAN komme. Idealet er selvsagt perfekt hele tiden, men i mitt hundehold er det dessverre ikke realistisk fordi vi har en veldig varierende hverdag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

La meg omdefinere da. "Akkurat passe" er noe generelt, noe de fleste av oss kan være enige om, i hvert fall så lenge som det defineres negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk). Perfekt hold er noe spesifikt, og derfor noe mer bestemt. Det er helt logisk at det vil være mer uenighet om hva perfekt hold er, mens det vil være mer enighet om hva akkurat passe er.

Det er, slik jeg ser det, to sider av denne saken. For det første har vi i vesten en tendens til å ikke være like opptatt av overvekt som undervekt. Det er for eksempel vist at mødre ikke selv ser at barna sine er overvektige. De er mer opptatt av at barna ikke skal være for tynne enn de er opptatt av barna blir for tjukke. Dette er lett å forklare evolusjonært sett, da vi historisk sett har vært mer utsatt for underernæring enn overvekt og fedme. Men situasjonen er en annen i dag, og det er ikke sikkert at vår intuisjon om hva som er sunt og helsemessig riktig er det beste, hverken for oss eller hundene våre.

For det andre er det selvsagt mulig at helse- og fitnesshysteriet som vi møter i mediene, og i hverdagen, overføres på hundene våre. Det er selvsagt noe vi skal passe oss for, og vi må ikke forveksle sunnhet og god helse med et eller annet idealisert bilde av hva "perfekt hold" er for noe.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Jeg har ikke sagt dette, på ingen måte. Se svar til 2ne ovenfor. Dette handler mest om perspektiv, og det er selvsagt en fare for forvridde perspektiv både den ene og den andre veien. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Jeg mener ikke med «negativt» negativ i normativ forstand, men at akkurat passe slik 2ne beskrev det er negativt definert. Altså, akkurat passe er definert ved det det ikke er (ikke for tynn, ikke for tjukk), og ikke det det er i seg selv. «Perfekt hold» vil jeg definere positivt, som noe bestemt i seg selv.

Hvis man med «perfekt» mener noe som er såpass belastende at det ikke funker over tid, så har man overdrevet. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo er i godt hold akkurat nå, etter å ha vanket et par kilo under det han burde så er han i opptrening for både muskler og masse. På min hund er forskjellen mellom for tynn eller for tykk veldig merkbar, legger du hendene ovenfra og mot ribbeina så skal de kjennes når du drar over uten spesielt trykk. Når han er for tynn er ribbeina og skuldrene det første du merker, når han er for tykk mangler han midje sett ovenfra og ribbeina bli godt dekt. Hoftene kjennes like godt uansett, like markante ansiktstrekk og underlinjen holder seg forholdsvis godt.

Dette er bilder fra de siste dagene, innsvingen vises godt og musklene er delvis fremtredende (naken, gitt!), mangler som sagt enda litt masse pga alder.

Keo, border collie, 15mnd, 23kg.
10672402_10152647619877597_61495891814721622185_10152639652292597_23361505660848

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nytter ikke å vise på de jeg har nå, men fant noen bilder av Willis som jeg hadde før. Dette er på sommeren da, så han ville vært mer muskuløs på vinteren. Men holdet ser man jo.

070413-02.jpg

070413-01.jpg

Edit: Glemte at dette var sonen og at noen kan være kranglefanter :P, så får vel forsikre meg om at folk skjønner at ribbeina vises bedre fordi han er vridd på bildene. Hadde han stått ordentlig hadde man stort sett kun sett de to bakerste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...