Gå til innhold
Hundesonen.no

Det perfekte holdet.


Rocket
 Share

Recommended Posts

Hermes var pausedeltaker under Podencospesialen nylig, og fikk tilbakemelding om at han var litt tjukk. Det er han nå, og jeg syns det er bra at dommeren sier det.

Vi gleder oss til båndtvangen er hevet (er til slutten av september her pga. sauen), så skal vi nok komme i form igjen, både hund og menneske har vært litt på latsiden i sommer :D

Det er helt greit å ha forskjellige meninger om dette, og det er ikke noe fasitsvar på dette med «godt hold». Jeg vil bare minne om hva rasen er avlet for, og at ikke bare er rasens bygning, men også dens hold er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb—dette gjelder også ting man ikke kan se, som generelt god kondisjon (man ser det på LC-banen, hvem som kondisjonerer hundene sin og ikke, spesielt blant whippets er det mye som skiller de beste og de dårligste på dette).

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Elias er i fint hold, synes jeg:

10394630_879238645436899_388338580834690

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På disse bildene var Turbo for meg i perfekt hold

Jeg forstår ikke helt greia med at de skal være så tynne at man kjenner ribbena GODT. Hvorfor det, egentlig? Er det sånn at det er overbelastninger om hunden bare kjenner ribbena sånn passe? Det lurer

Tihi, jeg bruker å lese på en del akitasider på facebook, gjengangeren der er "veterinæren min sier at hunden min er tjukk" fulgt av masse kommentarer som "hun er perfekt", "bytt dyrlege", "finn en dy

Posted Images

Jeg synes det faktisk er en del feite whippeter (og andre mynder) rundt om, jeg..

Er ikke uenig i det. Store og feite :P

Huff, nei, er ikke så ille, men syns også det er mange hunder i dårlig hold, og det gjelder ikke bare mynder. Det burde ikke være så vanskelig å trimme hundene sine, også har de jo så godt av det, både mentalt og for helsens skyld.

Hund nr. 1, 4 og 6 f.eks synes jeg det ser ut som har akkurat passe fettptosent for rasen, og synes disse også var lekre.

Men å si at rasen skal vise alle ribbein og at hoftekulene skal stikke i været på alle og si at det er sunt, blir like ille som å si at Labradorer skal være feite mener nå jeg... Har ikke satt meg inn i rasen overhodet, men virker jo som om denne mynden skal ha betydelig lavere fettprosent enn alle de andre.

Azawakh har, i tillegg til å være bygget som en mynde, svært tynn og stram hud. De skal også ha synlige ribben ifølge rasestandarden (det står ikke nødvendigvis dette i rasestandarden til andre mynder, står ingenting om det i whippetens rasestandard at ribben skal være synlig for eksempel).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Jeg er tydeligvis motstrøms, jeg foretrekker en kilo eller to for mye enn for lite på mine hunder. Jeg har hatt en anorektiker som spiste bare 2-3 ganger i uka, og en syltynn en (70 cm høy, 23 kg tung tervueren) som ikke la på seg samme hvor mye mat jeg fikk i ham, og jeg syns ikke de har vært noe sunnere eller i bedre form enn disse som er i hva jeg kaller normalt hold (dvs ikke for tjukk og ikke for tynn). De har strengt tatt ikke vært noe sunnere enn de som har veid en kilo eller tre for mye heller..

Om de veier litt mindre enn de burde, har de ingenting å gå på om noe skulle skje, og jeg klarer bare ikke å se at en kilo eller to mer er det samme som fare for belastningsskader (snakker da om hunder mellom 20 og 30 kg, som belgerne har vært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Kelly er i veldig bra hold, ribbeina synes ikke men kjennes hvis du tar på henne. Liker denne rasen best med et par kilo over enn et par kilo under. Det er IKKE pent med labrador som har synlig ribbein, og de trenger litt masse for å holde hele dager under jakt.

post-128-0-98778100-1409901648_thumb.jpg

post-128-0-01964900-1409901658_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når tråden handler om "det perfekte holdet", og majoriteten svarer at de heller vil ha for tynn enn for tjukk hund, så ramler jeg litt av. Det perfekte holdet bør jo være når hunden er akkurat passe, ikke for tynn eller for tjukk.

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes i perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

Sa ingenting om hverken at det var en stor sak eller litt slitsomt med anorektikeren jeg, jeg sa at han ikke var noe sunnere enn de andre hundene jeg har hatt som har veid mer. Hverken anorektikeren eller de normalvektige har vært sykelige, og at han har vært den friskeste hunden jeg har hatt til nå, har neppe noe med at han bare spiste hver 2-3 dag å gjøre, det tror jeg har mer med gener å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes ikke perfekt hold hele livet.

Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Skjønner tydeligvis ikke dette, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen perioder er man mer aktive, det er kanskje kaldere ute og forbrenner mer, andre perioder er varmere og matlysten ikke på topp, kanskje man varierer litt med hva man fôrer med, og dermed også mengden, noen perioder er man roligere og forbrenner mindre osv osv. Da er det vanskelig å holde dyret i perfekt hold. Normalen blir da litt pluss og litt minus av perfekt. Og der foretrekker jeg at det er mer på minussiden enn på plussiden hvis jeg må velge, pga helsemessige konsekvenser som KAN komme. Idealet er selvsagt perfekt hele tiden, men i mitt hundehold er det dessverre ikke realistisk fordi vi har en veldig varierende hverdag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mitt hode definerer ikke det perfekte på samme måte som ditt hode, for i mitt hode er "litt tynn" litt for tynn, mens akkurat passe er akkurat passe perfekt.

La meg omdefinere da. "Akkurat passe" er noe generelt, noe de fleste av oss kan være enige om, i hvert fall så lenge som det defineres negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk). Perfekt hold er noe spesifikt, og derfor noe mer bestemt. Det er helt logisk at det vil være mer uenighet om hva perfekt hold er, mens det vil være mer enighet om hva akkurat passe er.

Det er, slik jeg ser det, to sider av denne saken. For det første har vi i vesten en tendens til å ikke være like opptatt av overvekt som undervekt. Det er for eksempel vist at mødre ikke selv ser at barna sine er overvektige. De er mer opptatt av at barna ikke skal være for tynne enn de er opptatt av barna blir for tjukke. Dette er lett å forklare evolusjonært sett, da vi historisk sett har vært mer utsatt for underernæring enn overvekt og fedme. Men situasjonen er en annen i dag, og det er ikke sikkert at vår intuisjon om hva som er sunt og helsemessig riktig er det beste, hverken for oss eller hundene våre.

For det andre er det selvsagt mulig at helse- og fitnesshysteriet som vi møter i mediene, og i hverdagen, overføres på hundene våre. Det er selvsagt noe vi skal passe oss for, og vi må ikke forveksle sunnhet og god helse med et eller annet idealisert bilde av hva "perfekt hold" er for noe.

Akkurat ja, det er bare det perfekte som er akseptabelt, alt annet er for dårlig. Det er ikke mulig at noe kan være bra nok, om det finnes noe annet som er bedre. Er det ikke akkurat den tankegangen som gjør livet temmelig vanskelig for en drøss med folk i dag?

Jeg har ikke sagt dette, på ingen måte. Se svar til 2ne ovenfor. Dette handler mest om perspektiv, og det er selvsagt en fare for forvridde perspektiv både den ene og den andre veien. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Men tilbake til temaet: Det bør jo ikke være noen helsemessig forskjell for hunden på "perfekt" og "akkurat passe", dermed kan man ikke si at akkurat passe er noe negativt? Og om det ER noen forskjell der må den vel den gå motsatt vei da i så fall; om "perfekt" bare er noe man er i korte perioder i forkant av konkurranser osv, så må jo det bety at å være "perfekt" er såpass belastende for kroppen at det ikke funker over tid? Ergo er "akkurat passe" sunnere i det lange løp...

Jeg mener ikke med «negativt» negativ i normativ forstand, men at akkurat passe slik 2ne beskrev det er negativt definert. Altså, akkurat passe er definert ved det det ikke er (ikke for tynn, ikke for tjukk), og ikke det det er i seg selv. «Perfekt hold» vil jeg definere positivt, som noe bestemt i seg selv.

Hvis man med «perfekt» mener noe som er såpass belastende at det ikke funker over tid, så har man overdrevet. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo er i godt hold akkurat nå, etter å ha vanket et par kilo under det han burde så er han i opptrening for både muskler og masse. På min hund er forskjellen mellom for tynn eller for tykk veldig merkbar, legger du hendene ovenfra og mot ribbeina så skal de kjennes når du drar over uten spesielt trykk. Når han er for tynn er ribbeina og skuldrene det første du merker, når han er for tykk mangler han midje sett ovenfra og ribbeina bli godt dekt. Hoftene kjennes like godt uansett, like markante ansiktstrekk og underlinjen holder seg forholdsvis godt.

Dette er bilder fra de siste dagene, innsvingen vises godt og musklene er delvis fremtredende (naken, gitt!), mangler som sagt enda litt masse pga alder.

Keo, border collie, 15mnd, 23kg.
10672402_10152647619877597_61495891814721622185_10152639652292597_23361505660848

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nytter ikke å vise på de jeg har nå, men fant noen bilder av Willis som jeg hadde før. Dette er på sommeren da, så han ville vært mer muskuløs på vinteren. Men holdet ser man jo.

070413-02.jpg

070413-01.jpg

Edit: Glemte at dette var sonen og at noen kan være kranglefanter :P, så får vel forsikre meg om at folk skjønner at ribbeina vises bedre fordi han er vridd på bildene. Hadde han stått ordentlig hadde man stort sett kun sett de to bakerste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...