Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Enda ikke funnet et rasemiljø jeg virkelig trives i, så orker ikke engasjere meg lenger. Men det går opp og ned i de raseklubbene jeg har vært innom da.

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så k

Jeg er så fryktelig glad i miljøet at jeg har meldt meg ut

Skrevet

Det er litt turbulent og endel forskjellige meninger i malamutemiljøet, men jeg trives utrolig godt! Veldig hjelpsomme folk, og mange hyggelige turer og aktiviteter :)

Skrevet

Ulvehundklubben opplevde jeg som ålreit og inkluderende, selv om det var en del uenigheter om prioriteringer innen avl (men det er vel vanskelig å komme unna).

Jeg har jo ikke collie, men jeg er ikke imponert etter å ha sett den åpne Facebooksiden deres..

Skrevet

Skal vi se, jeg har kjennskap til tre rasemiljø:

Shäfer

St. Bernad

Bullmastiff

De er like grusomme alle tre. For all del, i alle tre finnes det fantastiske mennesker med masse kunnskap og hjelpevilje. Men min erfaring er at på generell basis, så er det utrolig mye baksnakking, drittslenging, falskhet og misunnelse.

Så, jeg holder meg til de menneskene jeg trives med - og er veldig fornøyd med det! :)

Skrevet

Nei, Bølla, som sagt er det hyggelig i de miljøene hvor man gjør andre ting enn å løpe rundt i ring. Blodspormiljøet og bruksen er helt topp, jaktmiljøet er sikert hyggelig for de med jaktretrievere...... Men i og rundt utstillingsringen er det en del baksnakking, intrigemakeri og kjerringoppførsel. Ganske underholdende,egentlig !

Skrevet

I bearded collie-miljøet er det mange hyggelige, hjelpsomme og dyktige mennesker. Det er mulig at det nebbes litt i krokene der også, men det preller av på en ufølsom person som meg. :P

Skrevet

Jeg sitter desverre ikke igjen med noe godt inntrykk av gårdshund miljøet her i Norge.
Jeg klarer meg jo, da jeg har vært i miljøet lenge og funnet ut hvem man menger seg med og ikke. Men det er ett relativt splittet miljø ringsides... For ikke å snakke om tubulent i klubbsammenheng..

Guest Michellus
Skrevet

Er ikke så veldig engasjert i raseklubben, men har egentlig bare møtt trivelige folk hittil (både på utstilling og på MH arrangert av klubben) :ahappy:

Har hørt noen ganske teite historier om noen få da, men de tilhører heldigvis mindretallet :)

Skrevet

Kjenner bare til shibamiljøet, og der stormer det tidvis, men det er stort sett 2-3 person er som er involverte, hvorav en er klin gæren. :lol:

Alle vi unge og ivrige har det fint sammen, og arrangerer turer, sportrening og ringtreninger. Og så ler vi av de suringene som klager på at det er så dårlig miljø, iogm at de ikke gidder å være med på noe som helst og er de som går rundt utstillingsringen og klager mens vi andre har det hyggelig og snakker med alle. :D

Skrevet

Det finnes ikke noe fornuftig border collie miljø :aww:

Nsg? :P

Jeg kan heller ikke skryte av noe rasemiljø for wk ... lite aktivitet i klubben, derfor har jeg meldt meg inn i AGN istedet :ahappy: Vurderer svenske wk-klubben, for der er det masse aktivitet og virker kjempekoselig!

Skrevet

Jeg trøster meg med at selv om vi har hatt politibesøk ved en spesial, så har vi aldri hatt drapstrusler eller politi kommet ved årsmøte vårt da :lol: De fleste bjeffer høyt på facebook men har aldri mot til å ta noe face to face, samme hva det er.

Utstillinger altså, er det den nye standupscenen?

Skrevet

Å konkludere med at det eller det rasemiljøet er "best eller værst" er nok ikke mulig. :D Det vil nok alltid være noe positivt, og noe negativt. Mengden og fordelingen varierer selvsagt - også ut i fra hvordan hver enkelt opplever det. Ofte kan det "storme på toppen", mens de som er litt mindre engasjert opplever alt som kos og moro. Eller omvendt... Stikker man hodet fram, står man utsatt for hugg...

Jevnt over er nok jakthundmiljøer hakket mer gemyttlige enn rene "tantemiljøer". Men jaggu kan de barkede gubbene fra skauen krige de også :P

Skrevet

Jevnt over er nok jakthundmiljøer hakket mer gemyttlige enn rene "tantemiljøer". Men jaggu kan de barkede gubbene fra skauen krige de også :P

Og de har våpen. De gamle tantene har i verste fall strikkepinner og aggressiv penneføring.

-----------------

HG-miljøet er sikkert greit. Har aldri involvert meg i særlig grad (om noen), for det er åpenbart et sted jeg ikke passer inn. Ser jo og skjønner at det er litt "vi mot de"-mentalitet, men tror ikke det er helt Israel/Palestina-tendenser akkurat. Lite miljø hvor både bruks og utstillingsfolk har sine ting de vil gjennomføre. Utenom et par debatter om brukskrav for å få NUCH (tror jeg), så er det ganske trivelig på facebooksiden iallefall.

  • Like 1
Skrevet

Det finnes ikke noe fornuftig border collie miljø :aww:

Signerer denne jeg.. Men det skal sies at jeg liker å flagre med kjeften på den ene siden.

Opplever mange BC eiere som overlegne og rett og slett ertende..

Skrevet

Har fulgt med i collie-miljøet siden 93, alltid en kilde til underholdning.

Colliemiljøet, er jeg ikke godt kjent med.Men jeg har allerde hørt mye rart, om både meg selv og andrre. Innad miljøet synes jeg det er mye sipping, sytig, kranglig og intriger. Jeg holder meg mest mulig unna, og prøver å ikke si så mye. Men noen ganger klarer jeg ikke å sitte på henda heller.

Jeg har jo ikke collie, men jeg er ikke imponert etter å ha sett den åpne Facebooksiden deres..

Jeg trøster meg med at selv om vi har hatt politibesøk ved en spesial, så har vi aldri hatt drapstrusler eller politi kommet ved årsmøte vårt da :lol: De fleste bjeffer høyt på facebook men har aldri mot til å ta noe face to face, samme hva det er.

Hjelpes, kanskje jeg bør revurdere rasevalget... :P

Skrevet

Jeg har ikke vært så mye borti rasemiljøet (Schäferhund), men jeg har hørt nå litt av vært om det :lol: Men jeg tenkte å prøve meg litt i det nå som jeg faktisk har en selv. Har møtt noen hyggelig mennesker med Schäferhund da :)

Har heller ikke vært noe borti noe andre miljøer, men jeg må innrømme collie-miljøet "skremmer" meg - hjelpes!! Det er dog kun basert på hva jeg har hørt, lest på nett og hørt av erfaringene til collie-folk jeg kjenner. Men allikevel, jeg blir helt matt av det :|

Guest Gråtass
Skrevet

Det finnes ikke noe fornuftig border collie miljø :aww:

Det er jeg helt uenig i. Det finnes masse flotte gjeterhundlag rundt om i landet som har samlinger, treninger, kurs og som stiller både sau, kunnskap, jorder og instruktører/dommere til rådighet for folk, uansett hvor i læringskurven de er. Så det syns jeg faktisk er en ganske kjip ting og si for oss som bruker av fritiden vår på å skape et fornuftig miljø med og for folk og bikkjer.

Skrevet

Utstillinger altså, er det den nye standupscenen?

Nye og nye… :P Siden jeg kom inn i 2008 har det vært sånn. Bare på valpeshow var det helt keela. Men du vet, nordleninger er jo litt gemyttslige. Vi kan baksnakke og elske noen i samme setning. Men jeg føler det går mer på utstillingsmiljøet enn rasemiljø generelt, dommerditten premiedatten hvem bor hos hvem og spiser middag hos hvem og har hunder fra den og den kennelen men er dommer og så videre :P Tror du finner det uansett hvor det er konkurranse om noe som ikke går på menneskets egne prestasjon, og noen legger litt for mye i en utstillingstittel (type "OMG BIKKJA MI HAR BLITT N UCH, mens dattera mi bare har fullført legestudium da, men det er jo ikke noe big deal fordi OMG N UCH FOLKENS"…. )

Skrevet

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så kan man ha det hyggelig med sine venner, omgangskrets og alle "de nye" som kommer til miljøet.

Vi "folk flest" er veldig forskjellige og det krever umåtelig store ressursjer å greie å holde seg venn med alle, liksom..

:-)

Susanne

  • Like 10
Skrevet

Kjenner kun til belgermiljøt i Hordaland, og syns det er trivelig til nå. De har inkludert meg fra dag en jeg viste interesse for belger (: blir første utstilling i slutten av mnd'en, og da får jeg forhåpentligvis sett litt mer av belgermiljøt sånn generelt (:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...