Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser opplever dere har best og værst miljø, og hvorfor? Og er dere fornøyd med deres eget rasemiljø? Synes det kunne vært interssant og høre meningene til folk :)

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så k

Jeg er så fryktelig glad i miljøet at jeg har meldt meg ut

Skrevet

Jeg har Breton (gr 7, stående fuglehund) som er en liten rase. Jeg er aktiv i klubben og synes miljøet er hyggelig, sosialt og inkluderende. Selvsagt er det noen uenigheter innimellom men jeg er veldig glad i klubben og trives.

  • Like 1
Skrevet

Det finnes de verste og de beste innen samtlige av de rasemiljøene jeg har vært innom. Derfor fant jeg tidlig ut at jeg ikke menger meg spesielt i rasemiljøet. Jeg følger med, snakker med de jeg vil snakke med og styrer unna de andre. På utstillinger f.eks omgås jeg de menneskene jeg trives med, og skravler gjerne med nye mennesker innen forskjellige raser, det er alltid noen hyggelige å treffe.
Jeg er dog ikke medlem av raseklubben her i landet, er medlem i to andre land, men det ene landets klubb skal jeg melde meg ut av.

  • Like 1
Skrevet

Retrievermiljøet har jeg bare positive ord å si om, det er fint lite drama.

Jeg oppfatter at det er mer som skjer i selskapshundgruppen, med pudler og andre småhunder.. Schæfer har jeg også fått med meg har et frynsete rykte, samt de rasene som sliter helsemessig. Der er det jo ikke lov til å påpeke det åpenbare eller ønske endring.

Skrevet

Kjenner en del i sheltiemiljøet og er ikke veldig imponert over måten de snakker om andre kenneler og andre i miljøet bla. Og skulle en havne inn på helse og nevne hd røngtning og meg fokus på feilstilteøyehår så bør en være ganske forbredt på å få en god leksjon i at det ikke har noe å si for sheltien :sint01: eller om en skulle ønske valp fra andre en akkuratt de så er det også veldig feil fordi det er vist bare de som kan noe om avl og sånt :sint01: holder meg mest mulig unna dem egentlig

Skrevet

Verste: Tror jeg må si schæferklubben.... har hørt mange "stygge" historier.

Neida, har da hørt verre om dobberman klubben hvor de braker sammen jevnt og trutt :P Prøver å gå klar av konflikter ved å holde hodet lavt, nikker, smiler og holder meg litt for meg selv. Funker fint det. Jeg vet det er mye innad i klubbene hos oss, men som sagt holder meg lavt i terrenget og styrer med mitt på sidelinjen.

Tror det er veldig vanskelig å si noe slikt som verst og best rasemiljø. Alle har vel sitt, noen har sitt litt mer enn andre i perioder vil jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

Nå er ikke jeg så veldig aktiv i retriever - miljøet, men inntrykket mitt er at det er ganske så fint :)

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).
Skrevet

I snuserklubben er det veldig opp og ned, men så er det også 4 forskjellige raser involvert - 9 om man deler i fargevariantene. Mest baluba er det faktisk med riesenfolket som tidvis krangler så fillene fyker om brukskrav. Vi er flest med dverger og der er det stort sett greit om man ser bort fra at enkeltpersoner barker sammen i ny og ne. Litt forskjellige leire er det nok, men det er stort sett sivilisert. Mye tafatte folk da, så jeg vil si 5 på en skala fra 1 til 10.

Skrevet

Selvom det finnes enkelte person-konflikter, og litt opp-og ned- vil jeg si at det generelle miljøet stort sett er godt blant basenji-folk :)

  • Like 1
Skrevet

Har vært med i dobermannklubben og greyhoundklubben. Førstnevne hadde jeg ikke så mye kontakt med, mendiverse ymse folk som er med der, så da blir det lett litt "drama" hihi :P Hadde i hvert fall min del av det i lokalklubben. Mye heftige diskusjoner og tvilsomme karer :P ( kanskje ikke så rart at man holdt seg vekk)

Greyhoundmiljøet virker bra. Får dessverre ikke involvert meg så mye pga her jeg bor. Alt skjer sentralt på Østlandet. Litt vanskelig å bidra og det er en eldre, hard kjerne som kanskje ikke tenker så mye nytt på en måte. Det blir litt sentrert mot seg og sine på en måte.

Skrevet

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).

Det var leit å høre, det har ikke jeg opplevd. Jeg har aldri brukt særlig tid i utstillingsmiljøet, det er nokså delt mellom bruks og utstilling. Men i bruks er det iallefall veldig hyggelig.

Skrevet

Skal ikke skryte på meg å være spesielt inne i whippetmiljøet, men på utstillinger og når jeg har møtt whippetfolk har de vært veldig hyggelige. Det er skryt av andres hunder, applaus for alle i ringen, gratulasjoner og hjelpsomhet. Så enten er det ganske trivelig, eller så ser jeg bare ikke de kjipe tingene :P

Skrevet

BolCot (Bolognese og Coton) klubben er litt opp og ned. Enkelte ting dei overhode ikkje tåler, og enkelte fyrer opp under den minste lille ting. Men er eit par storoppdrettarar som er superhyggelege.

Vart dog fullstendig baluba når Malteserfolka kom inn i klubben også, det endte med at dei trakk rasen rett etter at dei hadde fått den inn.

Så trur det er mykje rart i klubbar for selskapshundar :P

Er ikkje så veldig inne i Etna-miljøet, men mitt lille inntrykk til no, er at det er superkoslege folk. I vert fall dei eg har møtt :ahappy:

Skrevet

Jeg har faktisk opplevd både det beste og det verste i japanermiljøet. Det er til tider en del drama på Facebook-gruppen (av alle ting), litt useriøsitet og en del sterke personligheter med mye meninger som gjør mye ut av seg.

Når det er sagt så har jeg heller aldri vært borti snillere og mer behjelpelige mennesker. Første gang jeg hadde Ozu med som observatør (før jeg stilte ham), så kom flere av de lokale japanerfolkene bort, hilste på gutten og pratet så vennlig med meg. Inviterte meg med på samling og treff og var utrolig vennlige og hyggelige. På min første utstilling kom en av de andre bort til meg, hjalp meg med å stusse og børste riktig - og ga meg en klem da jeg kom ut av ringen igjen med gode resultater.

Så, ja, begge deler. Både mye drama og høylytte mennesker, men også utrolig åpne, vennlige og hjelpsomme mennesker.

  • Like 1
Skrevet

Miljøet i retrieverklubben er ikke bare rosenrødt, i hvert fall ikke når det kommer til utstillingsmiljøet ! Ellers trives jeg godt i klubben, uten å engasjere meg så voldsomt.

Skrevet

Nå er ikke jeg veldig bevandret i rasemiljøer, men noe erfaring har man da fått.

Aussiemiljøet synes jeg har vært veldig opp og ned, men det har jevnet seg veldig ut. Det er stort sett en hyggelig tone inne på aussiegruppa på facebook. Men det er en skam at raseklubben reklamerer for seg selv på gruppa, men ikke tar ansvar for noe der inne, det er nemlig ikke dem som styrer gruppa. Og ikke gidder dem å lage en egen gruppe heller...

Colliemiljøet, er jeg ikke godt kjent med.Men jeg har allerde hørt mye rart, om både meg selv og andrre. Innad miljøet synes jeg det er mye sipping, sytig, kranglig og intriger. Jeg holder meg mest mulig unna, og prøver å ikke si så mye. Men noen ganger klarer jeg ikke å sitte på henda heller.

Skrevet

Jeg liker miljøet "mitt". Jeg har møtt en enkelt gubbe med arkaiske holdninger hva angår avl på HD-hunder, og en som kom bort og korrigerte valpen min fysisk fordi hun ikke ville inn i en agility-tunnel... Og så lo han når hun beit ham. :hmm: Men disse to er jeg absolutt ikke alene om å mene er gærne.

Skrevet

Har inntrykk av at det er noe baksnakk, men sentralt i miljøet er det mange som gjør en veldig god jobb for myndene, alltid står på og er positive. De fleste jeg har møtt og hilst på er hyggelige og blide folk. Det finnes unntak.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...