Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser opplever dere har best og værst miljø, og hvorfor? Og er dere fornøyd med deres eget rasemiljø? Synes det kunne vært interssant og høre meningene til folk :)

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så k

Jeg er så fryktelig glad i miljøet at jeg har meldt meg ut

Skrevet

Jeg har Breton (gr 7, stående fuglehund) som er en liten rase. Jeg er aktiv i klubben og synes miljøet er hyggelig, sosialt og inkluderende. Selvsagt er det noen uenigheter innimellom men jeg er veldig glad i klubben og trives.

  • Like 1
Skrevet

Det finnes de verste og de beste innen samtlige av de rasemiljøene jeg har vært innom. Derfor fant jeg tidlig ut at jeg ikke menger meg spesielt i rasemiljøet. Jeg følger med, snakker med de jeg vil snakke med og styrer unna de andre. På utstillinger f.eks omgås jeg de menneskene jeg trives med, og skravler gjerne med nye mennesker innen forskjellige raser, det er alltid noen hyggelige å treffe.
Jeg er dog ikke medlem av raseklubben her i landet, er medlem i to andre land, men det ene landets klubb skal jeg melde meg ut av.

  • Like 1
Skrevet

Retrievermiljøet har jeg bare positive ord å si om, det er fint lite drama.

Jeg oppfatter at det er mer som skjer i selskapshundgruppen, med pudler og andre småhunder.. Schæfer har jeg også fått med meg har et frynsete rykte, samt de rasene som sliter helsemessig. Der er det jo ikke lov til å påpeke det åpenbare eller ønske endring.

Skrevet

Kjenner en del i sheltiemiljøet og er ikke veldig imponert over måten de snakker om andre kenneler og andre i miljøet bla. Og skulle en havne inn på helse og nevne hd røngtning og meg fokus på feilstilteøyehår så bør en være ganske forbredt på å få en god leksjon i at det ikke har noe å si for sheltien :sint01: eller om en skulle ønske valp fra andre en akkuratt de så er det også veldig feil fordi det er vist bare de som kan noe om avl og sånt :sint01: holder meg mest mulig unna dem egentlig

Skrevet

Verste: Tror jeg må si schæferklubben.... har hørt mange "stygge" historier.

Neida, har da hørt verre om dobberman klubben hvor de braker sammen jevnt og trutt :P Prøver å gå klar av konflikter ved å holde hodet lavt, nikker, smiler og holder meg litt for meg selv. Funker fint det. Jeg vet det er mye innad i klubbene hos oss, men som sagt holder meg lavt i terrenget og styrer med mitt på sidelinjen.

Tror det er veldig vanskelig å si noe slikt som verst og best rasemiljø. Alle har vel sitt, noen har sitt litt mer enn andre i perioder vil jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

Nå er ikke jeg så veldig aktiv i retriever - miljøet, men inntrykket mitt er at det er ganske så fint :)

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).
Skrevet

I snuserklubben er det veldig opp og ned, men så er det også 4 forskjellige raser involvert - 9 om man deler i fargevariantene. Mest baluba er det faktisk med riesenfolket som tidvis krangler så fillene fyker om brukskrav. Vi er flest med dverger og der er det stort sett greit om man ser bort fra at enkeltpersoner barker sammen i ny og ne. Litt forskjellige leire er det nok, men det er stort sett sivilisert. Mye tafatte folk da, så jeg vil si 5 på en skala fra 1 til 10.

Skrevet

Selvom det finnes enkelte person-konflikter, og litt opp-og ned- vil jeg si at det generelle miljøet stort sett er godt blant basenji-folk :)

  • Like 1
Skrevet

Har vært med i dobermannklubben og greyhoundklubben. Førstnevne hadde jeg ikke så mye kontakt med, mendiverse ymse folk som er med der, så da blir det lett litt "drama" hihi :P Hadde i hvert fall min del av det i lokalklubben. Mye heftige diskusjoner og tvilsomme karer :P ( kanskje ikke så rart at man holdt seg vekk)

Greyhoundmiljøet virker bra. Får dessverre ikke involvert meg så mye pga her jeg bor. Alt skjer sentralt på Østlandet. Litt vanskelig å bidra og det er en eldre, hard kjerne som kanskje ikke tenker så mye nytt på en måte. Det blir litt sentrert mot seg og sine på en måte.

Skrevet

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).

Det var leit å høre, det har ikke jeg opplevd. Jeg har aldri brukt særlig tid i utstillingsmiljøet, det er nokså delt mellom bruks og utstilling. Men i bruks er det iallefall veldig hyggelig.

Skrevet

Skal ikke skryte på meg å være spesielt inne i whippetmiljøet, men på utstillinger og når jeg har møtt whippetfolk har de vært veldig hyggelige. Det er skryt av andres hunder, applaus for alle i ringen, gratulasjoner og hjelpsomhet. Så enten er det ganske trivelig, eller så ser jeg bare ikke de kjipe tingene :P

Skrevet

BolCot (Bolognese og Coton) klubben er litt opp og ned. Enkelte ting dei overhode ikkje tåler, og enkelte fyrer opp under den minste lille ting. Men er eit par storoppdrettarar som er superhyggelege.

Vart dog fullstendig baluba når Malteserfolka kom inn i klubben også, det endte med at dei trakk rasen rett etter at dei hadde fått den inn.

Så trur det er mykje rart i klubbar for selskapshundar :P

Er ikkje så veldig inne i Etna-miljøet, men mitt lille inntrykk til no, er at det er superkoslege folk. I vert fall dei eg har møtt :ahappy:

Skrevet

Jeg har faktisk opplevd både det beste og det verste i japanermiljøet. Det er til tider en del drama på Facebook-gruppen (av alle ting), litt useriøsitet og en del sterke personligheter med mye meninger som gjør mye ut av seg.

Når det er sagt så har jeg heller aldri vært borti snillere og mer behjelpelige mennesker. Første gang jeg hadde Ozu med som observatør (før jeg stilte ham), så kom flere av de lokale japanerfolkene bort, hilste på gutten og pratet så vennlig med meg. Inviterte meg med på samling og treff og var utrolig vennlige og hyggelige. På min første utstilling kom en av de andre bort til meg, hjalp meg med å stusse og børste riktig - og ga meg en klem da jeg kom ut av ringen igjen med gode resultater.

Så, ja, begge deler. Både mye drama og høylytte mennesker, men også utrolig åpne, vennlige og hjelpsomme mennesker.

  • Like 1
Skrevet

Miljøet i retrieverklubben er ikke bare rosenrødt, i hvert fall ikke når det kommer til utstillingsmiljøet ! Ellers trives jeg godt i klubben, uten å engasjere meg så voldsomt.

Skrevet

Nå er ikke jeg veldig bevandret i rasemiljøer, men noe erfaring har man da fått.

Aussiemiljøet synes jeg har vært veldig opp og ned, men det har jevnet seg veldig ut. Det er stort sett en hyggelig tone inne på aussiegruppa på facebook. Men det er en skam at raseklubben reklamerer for seg selv på gruppa, men ikke tar ansvar for noe der inne, det er nemlig ikke dem som styrer gruppa. Og ikke gidder dem å lage en egen gruppe heller...

Colliemiljøet, er jeg ikke godt kjent med.Men jeg har allerde hørt mye rart, om både meg selv og andrre. Innad miljøet synes jeg det er mye sipping, sytig, kranglig og intriger. Jeg holder meg mest mulig unna, og prøver å ikke si så mye. Men noen ganger klarer jeg ikke å sitte på henda heller.

Skrevet

Jeg liker miljøet "mitt". Jeg har møtt en enkelt gubbe med arkaiske holdninger hva angår avl på HD-hunder, og en som kom bort og korrigerte valpen min fysisk fordi hun ikke ville inn i en agility-tunnel... Og så lo han når hun beit ham. :hmm: Men disse to er jeg absolutt ikke alene om å mene er gærne.

Skrevet

Har inntrykk av at det er noe baksnakk, men sentralt i miljøet er det mange som gjør en veldig god jobb for myndene, alltid står på og er positive. De fleste jeg har møtt og hilst på er hyggelige og blide folk. Det finnes unntak.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...