Gå til innhold
Hundesonen.no

Napperase med mildt gemytt?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av terriere tenker jeg australsk, chesky og skotsk. Er jeg helt på villspor da? Har lest at både skotsk og australsk er blandt de mildeste, og også chesky men de er vel ikke å oppdrive i norge. Cairn må jeg også ta en titt på. (Beklager dobbeltposting)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Jeg går på Ringtrening med klubben, og da bjeffer de MYE. har også noen i gaten og hver gang de ser en hund bjeffer de utrolig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å lete meg fram blandt terriere ja, må sende litt mail rundt til oppdrettere å forhøre meg litt. Terriere har vel kanskje et ufortjent dårlig rykte. Det finnes jo mange flotte terriere som er harmonisk og lever godt i gjennomsnittlig aktive familier :)

Tror gubben har mest lyst på terrier egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av terriere tenker jeg australsk, chesky og skotsk. Er jeg helt på villspor da? Har lest at både skotsk og australsk er blandt de mildeste, og også chesky men de er vel ikke å oppdrive i norge. Cairn må jeg også ta en titt på. (Beklager dobbeltposting)

Har ikke lest første posten i denne tråden. :icon_redface: Så bare at noen nevnte navnet mitt og skotsk terrier.

Skotsk terrier er en mild rase i forhold til de andre terrierrasene ja. :ahappy:

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Man bør gå bort ifra raser med dvergben hvis man vil ha de med på skiturer, pga utfordringen med korte ben og snø. Med mindre det er hardpakka snø som de ikke synker ned i. I tillegg til fart, man kan ikke forvente en høy fart med en skotte. :P

Snusere kan jeg ikke si noe om, men nevner litt om skotten:

Fjellturer er null problem. Lite stress i rasen.

Lite bjeffing. Snill mot andre dyr og barn. Men man bør være obs på at det faktisk er en terrier og ikke ukritisk putte den sammen med mindre dyr. :P

Min skotte bor sammen med en katt, og kaniner. Hun kan virke avstandstøff mot kaninene gjennom gjerdet (later som hun jakter på de), men putter man henne oppi med dem så står hun å logrer og demper de. Hun er litt rar.

Tøff langt ifra, men langt ifra tøff. Eller noe sånt. :P

Kort radius, Kiwi går alltid ved beina mine på tur.

Raser med dvergben er utsatt for short ulna syndrome, noe som er greit å være obs på, sånn at hvis man er uheldig å ender opp med en valp med SU så vet man hva man skal se etter og få operert tidlig! (jo tidligere operasjon, jo bedre prognoser).

Har ikke @Taz en skotte? Hun kan kanskje fortelle litt om rasen. :)

Jo, jeg har den søteste lille skottejenta som finnes. :wub::P

IMG_4358_Kiwi_lite.jpg

IMG_1178_Kiwi.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.
Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Nei, småsnuserne er generelt mildere enn det typiske terriergemyttet. De er enkle og greie, hvor mye bjeffing det er på dem er veldig individuelt og hvor mye de får lov av eier. Min erfaring er at om de får brukt seg lite så har de også en tendens til å bli mer bråkete. Drar du på utstilling så er det veldig lite lyd rundt dvergschnauzerringen i forhold til veldig mange andre raser. Men det er jo en varsler, de sier fra når det kommer folk inn på territoriet. Hvor mye er dog litt opp til eier.

Ellers så er det full spiker ute og slappe av inne. De er med på alt, og går stort sett sammen med alt av andre hunder (min ene liker ikke hunder med utstående øyne og flat snute dog, men det handler mye om hva de er sosialisert med).

Det samme gjelder barn, katter og annet. Men det er ikke noe spesielt for snuserne, det gjelder jo alle raser stort sett. Blir de tilvent det fra de er valp så er alt a-okay.

10540852_10152292091611985_9066726027021

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å lete meg fram blandt terriere ja, må sende litt mail rundt til oppdrettere å forhøre meg litt. Terriere har vel kanskje et ufortjent dårlig rykte. Det finnes jo mange flotte terriere som er harmonisk og lever godt i gjennomsnittlig aktive familier :)

Tror gubben har mest lyst på terrier egentlig.

Ja, det synes jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvor førerorientert vil du ha da? Kromfohrlander er ikke veldig førerorientert. Ingen av de jeg har trent med har vært det ihvertfall. Men de er heller ikke sånne som stikker av i timesvis uten å bry seg om hvor du er heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye kunnskap om andre, men forrige hunden vår var en cairn terrier med et snev av papillon.

Hva som menes med førerorientert vet jeg ikke, men han passet inn med resten av kravene dine i det minste. En behagelig fyr som var med på alt før han ble gammel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrier er jo ikke synonymt med terrier da - det er veldig mange forskjellige terrierraser, og mye forskjellig gemytt ute og går. Det samme innad i en rase også. Man har oppdrettere som avler på kreti og pleti og man har oppdrettere som setter gemytt høyt, og det er ikke gitt at alle oppdretterne har samme meninger om hva som er rasetypisk eller godt gemytt heller.

Hvis du finner en rase du ønsker deg som ikke er veldig liten tallmessig så skal det stort sett være mulig å finne en oppdretter som vektlegger det samme som deg. Dra på utstillinger, hils på oppdrettere, meld deg inn i rasegrupper på fb, spør og grav :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder en knapp på australsk terrier! Frisk rase, treningsvillig og førerorientert om du greier å motivere - ikke et stort problem om du har mat eller pipeleke, er min erfaring. Min forrige var sjeldent lenger unna enn 15 meter, den første var selvstendig og kunne forsvinne på tur, men han trente vi aldri noe særlig med, og også pappa sin holder seg også i nærheten. Naboens var med på tur så lenge hun gadd, da hun ble lei løp hun bare hjem igjen. Innkallingstrening er noe man ikke bør ta for gitt, men det er absolutt ikke umulig å ha aussiene løse - selv om du kan lese annet i "raseleksikon" på nettet.

I Sverige og delvis i Danmark har de utarbeidet en avlsstrategi på australsk terrier. De finner en viss trend mot lengre rygger, men jeg tror ikke det er et utbredt helseproblem. Det er likevel noe de forsøker å unngå i avlsarbeidet. Patella og øyeproblemer er de største utfordringene på rasen, men heller ikke der er det noe voldsomt å snakke om har jeg inntrykk av. De oppdretterne jeg har vært i kontakt med undersøker sine avlshunder.

Jeg passer for tiden en west highland white terrier, hun er mYe mildere og roligere til sinns enn aussiene mine, så det er forskjell på terrierne også. Ca samme størrelse, nappepels og en veldig søt og snill hund. Jeg kommer til å velge australsk terrier igjen neste gang, fordi jeg elsker personligheten, den gode helsen og praktiske størrelsen, intelligensen, pelsen (som er glattere og mykere enn westiens og cairns), fargene - alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :) Jeg har allerede sendt mail til de 3 oppdretterne på australsk i Norge, så får vi se da. Alt jeg har lest på nett er veldig positivt og veldig det jeg ser etter i en hund, turbo ute, kose inne :) Lest flere steder at aussien er den mildeste av terrierne og den med best helse, og det er viktig. I tillegg til størrelsen og at de røyter lite (ingenting?) og at de er utrolig vakre, gjør de til en favoritt blandt terrierne så langt :) Kan du fortelle litt om pelsstellet? Der står det mye forskjellig. Noen steder står det av man bare stusser de på beina og resten skal ikke nappes, mens andre påstår at de også skal nappes. Jeg elsker at de ser litt "ustelt" og rufsete ut :) Dette med å ha hunden løs må jeg nok bare ta som det kommer. Og går det ikke, så går det fint med langline også og løpestreng på hytta :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :) Jeg har allerede sendt mail til de 3 oppdretterne på australsk i Norge, så får vi se da. Alt jeg har lest på nett er veldig positivt og veldig det jeg ser etter i en hund, turbo ute, kose inne :) Lest flere steder at aussien er den mildeste av terrierne og den med best helse, og det er viktig. I tillegg til størrelsen og at de røyter lite (ingenting?) og at de er utrolig vakre, gjør de til en favoritt blandt terrierne så langt :) Kan du fortelle litt om pelsstellet? Der står det mye forskjellig. Noen steder står det av man bare stusser de på beina og resten skal ikke nappes, mens andre påstår at de også skal nappes. Jeg elsker at de ser litt "ustelt" og rufsete ut :) Dette med å ha hunden løs må jeg nok bare ta som det kommer. Og går det ikke, så går det fint med langline også og løpestreng på hytta :)

Så bra! Spennende med flere australske terriere å høre erfaringer fra!

Jeg kan fortelle mine erfaringer med pelsstell. Jeg har inntrykk av at det er to typer pels. Jeg vet ikke hvor utbredt denne todelingen egentlig er, men det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og eiere jeg har snakket med. Den gamle typen, som er grovere, mer praktisk med normalpelsing i ansikt og på beina - den røde pelsen. Og den nye typen, som er avlet fram mot show - de har mer, finere og tettere pels over hele kroppen, også ansikt og bein, som ikke er noe problem om man er flink til å nappe (mer pels å nappe = mer frihet til å "style" på utstilling), men som MÅ stelles.

Målet med å nappe er å holde en god kvalitet på pelsen, som skal beskytte mot regn og kulde. Hvis pelsen ikke nappes, vokser den og blir mykere og lysere. Ingen av de jeg har kjent til har røytet i særlig grad, men underpelsen kan finnes igjen på gulvet i røytesesonger. Har aldri sett spor av pels i sofaen eller i sengen, kun på håndkleet etter tørking. Generelt sett skal pelsen nappes kort på ryggen (det svarte), men de skal ha forkle/krage i front som går fra ørene og ned på brystet. Hårtoppen på hodet skal være silkemyk (spesielt for australsk terrier, ingen andre terriere har silketopp!), og ikke gå i øynene. Halen vokser som en vifte, den er "tillatt" på utstilling, men jeg har ikke inntrykk av at det er særlig utbredt. De skal ha lang pels bak på beina og under magen, men labbene og forsiden av beina skal være kort. Av praktiske årsaker liker jeg de best så kort som mulig, også på undersiden. Kragen hører med da, gir litt rasepreg!

Robbie og Lille My var kullsøsken, Robbie bodde hos oss og My hos naboen. De var av den gamle typen, og hadde vakre nette hoder med pels som aldri var i veien. Vi gredde pelsen til Robbie innimellom, og han fikk en vask i ny og ne (var plaget med dårlig hud, fikk bade mye i perioder), men ble aldri nappet. Regn var ikke noe problem, men han brukte dekken om vinteren. My fikk et bad i ny og ne og en omgang med børsten, men ble aldri nappet. Hun frøs ikke nevneverdig om vinteren. Jeg møtte nylig en kullbror av disse, han er 14 år og blir barbert ned. Ikke helt heldig for pelsen tror jeg, men hunden er gammel og de gjør det som er best for velvære.

Isac var av en hElt annen type enn My og Robbie, mye mindre og "yndigere". Han hadde utstillingspels som grodde ukontrollert. Da jeg fikk han var han blitt klippet med saks, og jeg hadde håp om at han skulle "fikse seg selv" som Robbie gjorde. Det tok 8 mnd før jeg kom meg til en oppdretter som kunne hjelpe meg, da jeg innså at slaget var tapt. Jeg synes det var veldig vanskelig og Isac syntes det var ubehagelig, så det var fint med proff hjelp. Han ble lykkeligere etter at pelsen ble borte, jeg ble lykkeligere for å slippe all mulig drit som ble dratt inn, og han så rett og slett snasen ut! Isac var kastrert, dette kan ha påvirket pelskvaliteten. Han fikk en omgang til hos oppdretteren, ca 5 mnd etter. Planen var at han skulle få vårfrisyren fikset i juni, men dessverre måtte han avlives før den tid. Isac burde ideelt sett blitt nappet 3-4 ganger i året. Jeg hadde han i 1,5 år av hans 9 år, og han ble nappet to ganger hos meg. Han brukte dekken i mange minusgrader, men greide seg fint når det var kjølig og rett under null. Sokker var et must på frossen bakke.

Quentin er hos pappa, som ikke har greie på pelsstell. Q har derfor fått samme behandling som Robbie, men han har nok en mer "moderne" pels som krever mer. Jeg har nappet han tre ganger det siste året - jul, påske og i sommer. Pelsen til Q er veldig lettstelt, og jeg har ingen problemer med å plukke pelsen. Han ble veldig fin i sommer, da jeg passet han i to uker og kunne plukke på han jevnlig! Isac hadde en HELT annen kvalitet, hvor jeg ikke hadde sjans til å holde han selv i det hele tatt. Quentin er så aktiv ute at han ikke trenger klær før det blir skikkelig kaldt.

Jeg er langt fra noen ekspert på pelsstell, og synes egentlig det er noe herk, men dette var mine erfaringer! Neste aussie skal jeg være flink til å nappe fra starten av, slik at det er lett for meg og lett for hunden. Men jeg vil så langt det er mulig velge en hund med pels av "gammel type".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :)

Jeg har ingen erfaring med nappepels og kommer nok sannsynligvis til å sette hunden til noen andre for napping. Bor en i nærheta her som napper, så det går nok greit :) og så lenge pelsen ikke tover seg omtrent daglig og må børstes etter hver luftetur, så tror jeg det skal gå greit :)

Finnes det flere oppdrettere enn de tre nevnt på terrierklubbens side?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :)

Jeg har ingen erfaring med nappepels og kommer nok sannsynligvis til å sette hunden til noen andre for napping. Bor en i nærheta her som napper, så det går nok greit :) og så lenge pelsen ikke tover seg omtrent daglig og må børstes etter hver luftetur, så tror jeg det skal gå greit :)

Finnes det flere oppdrettere enn de tre nevnt på terrierklubbens side?

Jeg kjenner ikke til noen andre som driver aktivt i Norge i dag, men jeg ville sett til Sverige og Danmark hvis jeg var deg! De har et betydelig større utvalg av oppdrettere. Helt sikkert større spenn i kvalitet, men ta en kikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...